Svalbard 2017 med SY Arctica II, 27. juli-15. august 2017

Galleri 3: Nordaustlandet

Nordaustlandet er Svalbards nest-største øy. Karrig og vill, avsidesliggende og vakker, er den fortsatt vanskelig å komme seg til. Det er ikke bare å dra. Det har også å gjøre med farvann som er dårlig kartlagt om i det hele tatt. Det er ikke mange skippere som vil ta en båt gjennom Franklinsundet. Heinrich er blant disse få, han har gjort det mange ganger, og hans båt Arctica II er godt egnet til dette. Slikt kom det til at vi hadde noen fantastiske dager i Lady Franklinfjorden og Brennevinsfjorden, med vakkert høyarktisk landskap og isbjørn istedenfor andre skip. Angående dyreobservasjoner var høydepunktet faktisk et par Sabinemåker, det er noe mye mer sjeldent enn en isbjørn. Men en sånn fulgte ikke langt etter …

Den neste faunistiske overraskelsen, etter noen veldig vakre turer og isbreer i Lady Franklinfjorden, var en god del mygg i Franklindalen. Kanskje ikke det man regner med på Nordaustlandet, men slikt var det denne gangen. Senere bar det videre nordover og mot Sjuøyane. Fantastisk flotte panoramaer med Nelsonøya og Parryøya med speilbilder på et blikkstille hav og isflak drivende rundt omkring. Etter en ilandstigning på Phippsøya som skulle være den nordligste av denne turen ble det faktisk en til på Rossøya. Hvem skulle ha tenkt det? Lenger mot nord kommer man ikke på Svalbard! Og så drivisen og dyrelivet som følger med den – ikke noen bamse denne gangen, den skulle vise seg ved en senere anledning.

Kombinasjonen av is og tåke i Rijpfjorden ble litt for mye, så det var bare å snu og sette kursen mot vest og innover Hinlopen. På veien dit stoppet vi på Chermsideøya for å kikke på geoglyfene og under en avstikker til Langgrunnodden fikk vi hilse på Nordaustlandet og dets polarørkenlandskapet en siste gang på denne turen.