Tusenøyane er en egen liten verden. Den består av et stort antall mindre øyer, mer eller mindre i flere grupper, som ligger sør for Edgeøya. I historisk tid har de hatt et dårlig rykte for å være vanskelig å nå grunnet de ofte tunge isforholdene; det har hendt at drivisen, som vanligvis kommer fra nordøst, ikke har sluppet taket om sommeren og overvintrende måtte tilbringe et andre, ofte dramatisk år i området.
Lurøya (2)
Øyene i Tusenøyane er små, mer eller mindre en kilometer i diameter. De fleste er karrige og steinete, og er dannet av diabas, som er en basaltisk bergart. Overflaten på disse steinete øyene er ofte dekket av blokker og de kan være vanskelig å gå på. Større øyer har områder med tundra på flatere partier; disse kan være rike på lav og ha mange rester av hvalbein liggende som vitner om post-glasial landheving.
Grunnet det rike dyrelivet var Tusenøyane et område hvor Pomorene (russiske fangstmenn) overvintret og norske skippere dro, for det meste om sommeren, for å jakte på hvalross, sel og isbjørn. Utilsiktede overvintringer med dramatiske følger skjedde mer enn én gang.
Dene lille, trekantede hytten har ikke noen historisk bakgrunn. Den ble bygget av forskere fra det norske polarinstituttet. Det er fortsatt den eneste hytten som fortsatt står på Tusenøyane. Bare iøynefallende grunnmurer står igjen etter tidligere hytter.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.