Nordlys, polarlys, aurora borealis, hva du enn kaller det, er det en magisk opplevelse å beskue det på den mørke nattehimmelen på nordlige breddegrader. På den sørlige halvkule, er det latinske ordet for sørlyset aurora australis, ikke borealis. Nordlysets magi har alltid fascinert folk. I eldre tider anså man lyset for å være et tegn på ulykke, et varsel om krig og elendighet, et tegn fra gamle guder eller avdøde forfedres dansende sjeler. I dag vet vi at nordlyset dannes av ren fysikk, men det er fremdeles en gripende opplevelse, akkurat som før. Turister og fotografer reiser verden rundt for å observere det.
360 graders panorama: Nattehimmel med nordlys ved Gruve 7
Det handler i stor grad om å befinne seg på rett sted til rett tid. Antakelsen om at til nærmere den geografiske polen (90 grader nord/sør på jordaksen) man oppholder seg, jo bedre, stemmer faktisk ikke. Det magnetiske feltet er ikke orientert mot de geografiske polene, men derimot de magnetiske polene. De ligger mange hundre kilometer fra de geografiske motpartene sine. Selv ikke det stemmer helt. Jordens magnetfelt er faktisk ganske kaotisk av seg. Det blir forstyrret av mangfoldige lokale misforhold.
Det magnetiske feltet fanger opp solvinder. Med det menes elektrisk ladede partikler som solen har kastet ut i verdensrommet. Magnetfeltet fører disse partiklene videre inn i jordens øvre atmosfære i polområdene. Her treffer de atmosfæriske gassmolekyler som får dem til å sende ut lys på en bestemt bølgelengde, noe som igjen gir en bestemt farge. Det er dette fargede lyset vi ser når vi ser nordlys. Denne prosessen oppstår i stratosfæren, omtrent 20 til 30 km over oss. Det er flere fargealternativer. Grønn er den vanligste fargen, etterfulgt av rødt.
Polarnatt og et relativt svakt nordlys i Adventdalen. Longyearbyen i det fjerne.
Brennvidde 24 mm, 10 sek. lukkertid, blender f/3,2, ISO 800.
Som tidligere nevnt, er utbredelsen til magnetfeltet svært uregelmessig. Derfor er også nordlyset mer utbredt i noen områder enn andre. Det er både sterkere og mer hyppig i Nord-Norge, Sverige og Finland enn på Svalbard. Island og Grønland er andre gode destinasjoner for nordlysobservasjoner.
Noen betingelser må være til stede for en vellykket nordlysaften. For det første, må det selvsagt være mørkt. På Svalbard er det mørkt nok for å se nordlyset allerede i midten av september. De beste forholdene får du først i oktober. Nordlyssesongen går mot slutten på senvinteren, i siste halvdel av mars. I tillegg til mørke trenger man klarvær. Ellers kan gudene danse til de stuper og du har ingen billett til å overvære forestillingen. Det blir sagt at jo kaldere, jo bedre, men det er egentlig ingen direkte sammenheng mellom bakketemperatur og fysikken i atmosfæren 20 km lenger oppe. Samtidig, er det jo slik at klare vinternetter som regel er kalde.
Et tynt skydekke kan faktisk gi en interessant effekt. Scoresbysund, Øst-Grønland, i midten av september. 24 mm, 0,5 sek.., f/1,4, ISO 12800. Kameraet sto på en båt som var forankret.
Det var rolige forhold, men fremdeles var det her avgjørende med en relativt rask lukkertid.
Et annet viktig vilkår som må være oppfylt, er at det er aktivitet på sola. Uten solaktivitet, er det ingen solvind, og uten solvind er det heller ikke noe nordlys. Solaktiviteten beveger seg i en syklus der den sterkeste aktiviteten forekommer hvert 11. år. Forrige gang dette inntraff var i 2013, så det vil gå noen år før vi får være med på neste bølgetopp. Det har faktisk mindre betydning for muligheten å se nordlyset en mange vil tro, men spesielt lenger sør er frekvensen og intensiteten nok litt lavere i mindre aktive perioder. Det er imidlertid statistikk, så man absolutt få storslåtte opplevelser også nå om dagen.
I perioder med maksimal aktivitet, har nordlyset blitt sett så langt sør som i Sentral-Europa og til og med ved Middelhavet.
Kraftig nordlys over Adventfjorden på et tidspunkt med betydelig solaktivitet. Bildet er tatt i nærheten av Longyearbyen. Januar 2014. 24 mm, 2,2 sek. lukkertid, f/3,2, ISO 1600.
Oktober og februar er gode måneder for å få øye på nordlyset på Svalbard. Det skorter ikke på mørke, men på dagtid er det noe lys, eller i det minste skumring, som er nok til å delta på andre aktiviteter. Spesielt oktober er å anse som lavsesong i reiselivet på Svalbard, så da er også overnattingstilbudene billigere. For å komme deg litt bort fra lysforurensingen i bygatene, kan du leie bil i Longyearbyen. Det er kanskje ingen storby, men stor nok til å skape forstyrrelser for nordlysobservasjoner og fotografering. Det er ikke tilfeldig at Kjell Hendriksen northern light observatory i Adventdalen ikke så langt fra Longyearbyen ble flyttet opp på fjellet for noen år siden. Det ligger nå 500 høydemeter nærmere nordlyset! Det har selvfølgelig ikke noe avgjørende betydning, men det ligger nå lenger unna kunstige lyskilder. Det nye observatoriet er den ideelle plassen å befinne seg på en kveld med sterk nordlysaktivitet. Husk å skru av lysene dine når du er i nærheten, for de er avhengig av mørke omgivelser på observatoriet.
Nordlys over campingplassen i Longyearbyen. 50 mm, 3,2 sek., f/4,0, ISO 1600.
Longyearbyen Camping i polarnatten: 360 graders panorama
For å ta kvalitetsbilder av nordlyset bør du ha godt utstyr. Det beste er et fastobjektiv (i motsetning til en zoom lens) med stor blenderåpning, eksempelvis 24 mm brennvidde med f/1,4 eller til og med 50 mm med en helt suveren blenderåpning på f/1,2. Hvis du tar en lang tur for å se nordlyset og du setter pris på noen riktig gode bilder så er det kanskje verdt å bruke avansert utstyr – du får nok noen bilder også med dagens mindre kameraer eller til og med med mobilen, men det blir ikke mye å skryte av når du ser litt nærmere på kvaliteten (det er også mulig å leie gode objektiver og det finnes gode alternativer ved siden av de store, dyre produsentene).
Det er absolutt nødvendig å bruke et stativ. En god kamera med fullstørrelsesensor er en stor fordel. Nordlyset er nesten konstant i bevegelse, så du bør ikke bruke altfor lang eksponeringstid (lukkertid), ellers får du bare grønne skygger istedenfor nordlysets mange filigrane detailjer. Med en god fullstørrelsesensor er det ingen grunn til å være redd for ISO 1600 eller enda høyere hvis nødvendig for å få en lukkertid på 3,2 sekunder sammen med en blender på eksempelvis f/4. Jeg anbefaler ikke å ha blenderen fullt åpen fordi da taper du litt kvalitet. Men med et godt objektiv som har f/1,2 får du mye bedre kvalitet når du bruker f/2,0 enn hvis du gjør det samme med et objektiv som har dette som største blenderåpning! Dette gjelder spesielt ved bildets ytterste kanter, noe som er viktig hvis du har, for eksempel, en hytte eller et telt med i bildet. Noe som kan i høy grad bidra til stemningen som bildet har.
En liten lyskilde som et hus i distansen eller noen stjerner vil hjelpe deg med fokusseringen. Slå av autofokus’en, den hjelper deg ikke i nordlys-situasjoner. Det er mye bedre å fokussere manuelt.
Det er absolutt nødvendig å være kjent med utstyret slik at du kan håndtere alle instillinger raskt når det trengs, i mørke og kulde.
Mørketid og nordlys over Platåberget nær Longyearbyen. Bildet er faktisk lysere enn realiteten. Tidlig januar. 6 sek., f/4,0, ISO 1600.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.