spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
HomeSval­bard info­si­de → Nord­lys

Nordlys (Aurora borealis)

Bakgrunn og fotografi

Nord­lys, polar­lys, auro­ra borea­lis, hva du enn kal­ler det, er det en magisk opp­le­vel­se å bes­kue det på den mør­ke nat­tehim­melen på nord­li­ge bred­de­gra­der. På den sør­li­ge halv­ku­le, er det latins­ke ordet for sør­ly­set auro­ra aus­tra­lis, ikke borea­lis. Nord­ly­sets magi har all­tid fasci­nert folk. I eld­re tider anså man lys­et for å være et tegn på ulykke, et var­sel om krig og elen­di­ghet, et tegn fra gam­le guder eller avdø­de for­fed­res dan­sen­de sje­ler. I dag vet vi at nord­ly­set dan­nes av ren fysikk, men det er frem­de­les en gri­pen­de opp­le­vel­se, akku­rat som før. Turis­ter og foto­grafer rei­ser ver­den rundt for å obser­ve­re det.

360 gra­d­ers pan­ora­ma: Nat­tehim­mel med nord­lys ved Gruve 7

Det hand­ler i stor grad om å befin­ne seg på rett sted til rett tid. Anta­kel­sen om at til nær­me­re den geo­gra­fis­ke polen (90 gra­der nord/sør på jor­d­ak­sen) man opp­hol­der seg, jo bed­re, stem­mer fak­tisk ikke. Det magne­tis­ke fel­tet er ikke ori­en­tert mot de geo­gra­fis­ke polene, men der­imot de magne­tis­ke polene. De lig­ger man­ge hundre kilo­me­ter fra de geo­gra­fis­ke mot­par­te­ne sine. Selv ikke det stem­mer helt. Jor­dens magnet­felt er fak­tisk gans­ke kao­tisk av seg. Det blir fors­tyr­ret av mang­fol­di­ge loka­le mis­for­hold.

Det magne­tis­ke fel­tet fan­ger opp sol­vin­der. Med det menes elek­t­risk lade­de par­tik­ler som solen har kas­tet ut i ver­dens­rom­met. Magnet­fel­tet fører dis­se par­tik­le­ne vide­re inn i jor­dens øvre atmos­fæ­re i polom­rå­de­ne. Her tref­fer de atmos­fæ­ris­ke gas­smo­leky­ler som får dem til å sen­de ut lys på en bestemt bøl­ge­leng­de, noe som igjen gir en bestemt far­ge. Det er det­te far­ge­de lys­et vi ser når vi ser nord­lys. Den­ne pro­ses­sen opps­tår i stra­to­s­fæ­ren, omt­rent 20 til 30 km over oss. Det er fle­re far­ge­al­ter­na­ti­ver. Grønn er den van­ligs­te far­gen, etterfulgt av rødt.

Polarnatt og nordlys i Adventdalen

Polar­natt og et rela­tivt svakt nord­lys i Advent­da­len. Lon­gye­ar­by­en i det fjer­ne.
Brenn­vid­de 24 mm, 10 sek. luk­kert­id, blen­der f/3,2, ISO 800.

Som tid­li­ge­re nevnt, er utbr­e­del­sen til magnet­fel­tet svært ure­gel­mes­sig. Der­for er også nord­ly­set mer utbredt i noen områ­der enn and­re. Det er både ster­ke­re og mer hyp­pig i Nord-Nor­ge, Sveri­ge og Fin­land enn på Sval­bard. Island og Grøn­land er and­re gode desti­nas­jo­ner for nord­ly­s­ob­ser­vas­jo­ner.

Noen beting­el­ser må være til stede for en vel­lykket nord­ly­saf­ten. For det førs­te, må det selv­sagt være mørkt. På Sval­bard er det mørkt nok for å se nord­ly­set aller­e­de i mid­ten av sep­tem­ber. De bes­te for­hol­de­ne får du først i okto­ber. Nord­lys­se­son­gen går mot slut­ten på sen­vin­te­ren, i sis­te halv­del av mars. I til­legg til mør­ke tren­ger man klar­vær. Ellers kan gudene dan­se til de stu­per og du har ingen bil­lett til å over­væ­re fore­stil­lin­gen. Det blir sagt at jo kald­e­re, jo bed­re, men det er egent­lig ingen direk­te sam­men­h­eng mel­lom bak­ke­tem­pe­ra­tur og fysik­ken i atmos­fæ­ren 20 km len­ger oppe. Samt­idig, er det jo slik at kla­re vin­ter­net­ter som regel er kal­de.

Nordlys. Scoresbysund, Øst-Grønland

Et tynt sky­dek­ke kan fak­tisk gi en inter­es­sant effekt. Score­s­by­sund, Øst-Grøn­land, i mid­ten av sep­tem­ber. 24 mm, 0,5 sek.., f/1,4, ISO 12800. Kame­raet sto på en båt som var forank­ret.
Det var roli­ge for­hold, men frem­de­les var det her avgjø­ren­de med en rela­tivt rask luk­kert­id.

Et annet vik­tig vil­kår som må være oppf­ylt, er at det er akti­vi­tet på sola. Uten solak­ti­vi­tet, er det ingen sol­vind, og uten sol­vind er det hel­ler ikke noe nord­lys. Solak­ti­vi­te­ten beve­ger seg i en syklus der den ster­kes­te akti­vi­te­ten fore­kom­mer hvert 11. år. For­ri­ge gang det­te inntraff var i 2013, så det vil gå noen år før vi får være med på nes­te bøl­ge­topp. Det har fak­tisk mind­re betyd­ning for muli­ghe­ten å se nord­ly­set en man­ge vil tro, men spe­sielt len­ger sør er frek­ven­sen og inten­sit­e­ten nok litt lave­re i mind­re akti­ve peri­o­der. Det er imid­lert­id sta­tis­tikk, så man abso­lutt få stors­låt­te opp­le­vel­ser også nå om dagen.

I peri­o­der med mak­si­mal akti­vi­tet, har nord­ly­set blitt sett så langt sør som i Sen­tral-Euro­pa og til og med ved Mid­del­ha­vet.

Polarnatt og nordlys ved Longyearbyen

Kraft­ig nord­lys over Advent­fjor­den på et tids­punkt med bety­de­lig solak­ti­vi­tet. Bil­det er tatt i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Janu­ar 2014. 24 mm, 2,2 sek. luk­kert­id, f/3,2, ISO 1600.

Okto­ber og febru­ar er gode måne­der for å få øye på nord­ly­set på Sval­bard. Det skor­ter ikke på mør­ke, men på dag­tid er det noe lys, eller i det mins­te skum­ring, som er nok til å del­ta på and­re akti­vi­te­ter. Spe­sielt okto­ber er å anse som lav­se­song i rei­se­li­vet på Sval­bard, så da er også over­nat­tingstil­bu­dene bil­li­ge­re. For å kom­me deg litt bort fra lys­fo­rur­ensin­gen i byga­te­ne, kan du leie bil i Lon­gye­ar­by­en. Det er kan­skje ingen stor­by, men stor nok til å ska­pe fors­tyr­rel­ser for nord­ly­s­ob­ser­vas­jo­ner og foto­graf­e­ring. Det er ikke til­fel­dig at Kjell Hen­drik­sen nor­t­hern light obser­va­to­ry i Advent­da­len ikke så langt fra Lon­gye­ar­by­en ble flyt­tet opp på fjel­let for noen år siden. Det lig­ger nå 500 høy­de­me­ter nær­me­re nord­ly­set! Det har selv­føl­ge­lig ikke noe avgjø­ren­de betyd­ning, men det lig­ger nå len­ger unna kunst­i­ge lys­kil­der. Det nye obser­va­to­riet er den ideel­le plas­sen å befin­ne seg på en kveld med sterk nord­lys­ak­ti­vi­tet. Husk å skru av lys­ene dine når du er i nær­he­ten, for de er avhen­gig av mør­ke omgi­vel­ser på obser­va­to­riet.

Mørketid og nordlys, Longyearbyen camping

Nord­lys over cam­ping­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en. 50 mm, 3,2 sek., f/4,0, ISO 1600.

Lon­gye­ar­by­en Cam­ping i polar­nat­ten: 360 gra­d­ers pan­ora­ma

Litt om nord­lys-foto­gra­fi

For å ta kva­li­tets­bil­der av nord­ly­set bør du ha godt uts­tyr. Det bes­te er et fast­ob­jek­tiv (i mot­set­ning til en zoom lens) med stor blen­deråp­ning, eks­em­pel­vis 24 mm brenn­vid­de med f/1,4 eller til og med 50 mm med en helt suve­ren blen­deråp­ning på f/1,2. Hvis du tar en lang tur for å se nord­ly­set og du set­ter pris på noen rik­tig gode bil­der så er det kan­skje ver­dt å bru­ke avan­sert uts­tyr – du får nok noen bil­der også med dagens mind­re kame­ra­er eller til og med med mobi­len, men det blir ikke mye å skry­te av når du ser litt nær­me­re på kva­li­te­ten (det er også mulig å leie gode objek­ti­ver og det fin­nes gode alter­na­ti­ver ved siden av de store, dyre pro­du­sen­tene).

Det er abso­lutt nød­ven­dig å bru­ke et sta­tiv. En god kame­ra med full­stør­rel­se­sen­sor er en stor for­del. Nord­ly­set er nes­ten kon­stant i beve­gel­se, så du bør ikke bru­ke alt­for lang eks­po­ne­ring­s­tid (luk­kert­id), ellers får du bare grøn­ne skyg­ger isteden­for nord­ly­sets man­ge fili­gra­ne detail­jer. Med en god full­stør­rel­se­sen­sor er det ingen grunn til å være redd for ISO 1600 eller enda høye­re hvis nød­ven­dig for å få en luk­kert­id på 3,2 sekun­der sam­men med en blen­der på eks­em­pel­vis f/4. Jeg anbe­fa­ler ikke å ha blen­de­ren fullt åpen for­di da taper du litt kva­li­tet. Men med et godt objek­tiv som har f/1,2 får du mye bed­re kva­li­tet når du bru­ker f/2,0 enn hvis du gjør det sam­me med et objek­tiv som har det­te som størs­te blen­deråp­ning! Det­te gjel­der spe­sielt ved bil­dets ytters­te kan­ter, noe som er vik­tig hvis du har, for eks­em­pel, en hyt­te eller et telt med i bil­det. Noe som kan i høy grad bidra til stem­nin­gen som bil­det har.

En liten lys­kil­de som et hus i distan­sen eller noen stjer­ner vil hjel­pe deg med fokus­se­rin­gen. Slå av autofokus’en, den hjel­per deg ikke i nord­lys-situas­jo­ner. Det er mye bed­re å fokus­se­re manuelt.

Det er abso­lutt nød­ven­dig å være kjent med uts­ty­ret slik at du kan hånd­te­re alle instil­lin­ger raskt når det trengs, i mør­ke og kul­de.

Mørketid og nordlys over Platåberget nær Longyearbyen

Mør­ket­id og nord­lys over Pla­tå­ber­get nær Lon­gye­ar­by­en. Bil­det er fak­tisk lys­e­re enn rea­li­te­ten. Tid­lig janu­ar. 6 sek., f/4,0, ISO 1600.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 24.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php