Beskrivelse: Ringselen, som også kalles for snadd, er med en lengde på 1,1-1,6 m (vekt 50-100 kg, minimum i mai/juni og maksimum om høsten) tydelig mindre enn storkobben. Hannen og hunnen skiller seg knapt fra hverandre. Undersiden på dyret er sølvgrå og sidene og ryggen tydelig mørkere med et mønster av ringer, noe som har gitt arten navnet sitt.
Utbredelse/vandringsmønster: Ringselen er utbredt over hele Arktis helt opp til de nordligste regioner. Den er den eneste selen som i Arktis, ved hjelp av klørne på de fremre finnene, er i stand til å holde et pustehull i isen åpent, slik at den også kan oppholde seg i områder med tykk fastis i fjordene. I farvann i nærheten av kysten kan man se ringselen hele året, men om sommeren er den oftest ved driviskanten. Denne selarten tilbringer hele livet i nærheten av pakkis og fjordis. Så lenge det er is i fjordene og buktene om våren og tidlig på sommeren oppholder den seg her i store antall. På isen bygger de seg små huler i snøen, ofte i nærheten av små isfjell eller skruis. Etter at de har felt fellen i juni/juli, søker de åpnere farvann i nærheten av grensen til drivisen eller pakkisen.
Det er det sjeldent at man kan komme så nær innpå ringselen som ved storkobben.
Biologisk: Ringselen kan dykke ere hundre meter dypt og kan være opptil 45 minutter under vann for å fange små fiskearter og krepsdyr.
Små snøhuler på fjordisen gir beskyttelse under fødselen. Hvis det ikke er nok snø for å bygge en liten hule, har ringselungen små sjanser for å overleve. Ved fødselen i april er ringselungen hvit, 60 cm lang og veier 4,5 kg. Etter fødselen er den seks uker sammen med moren. Under denne tiden, hvor halvparten av tiden tilbringes til vanns, når den en vekt på 20 kg.
Når tiden for selvstendigheten til den unge ringselen nærmer seg, parer moren seg på ny. I midlertid tar det flere måneder før det befruktede egget begynner å utvikle seg. På grunn av denne utsettelsesstrategien, som også er kjent fra andre pattedyr, oppnår selen at den nye fødselen skjer i en gunstig årstid.
Riingsel (snadd) på fjordisen.
Annet: Ringsel er den mest utbredte selarten i Arktis og den totale bestanden blir antatt til å være på flere millioner dyr. Ringselen er yndlingsmaten til isbjørnene, men også håkjerring og enkelte hvalross kan være farlige for den. Hvis det ikke er nok snø til å gjemme seg under etter fødselen, kan også fjellreven og polarmåken være farlige for små unger. Mennesker har i årtusener jaktet på ringselen og jakter fortsatt på den. På Svalbard er jakt på ringsel utenfor naturreservatene og utenfor rugetiden tillatt, men den reelle jakten er ikke omfattende. Jakten på ringsel på Grønland er vesentlig større. Kjøttet går stort sett til hundefôr, noe går til menneskelig føde og av og til blir pelsen bearbeidet. Ringselen kan bli opptil 45 år gammel.
Mangel på fjordis på grunn av klimaendringer kan bli en vesentlig trussel.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.