Polarjo (Stercorarius pomarinus)

Polarjo.

Beskrivelse: Mellomstor (44-51 cm lang, vekt 550-900 g) jo med påfallende lang hale som fra siden er tydelig skjeformet. Hannen og hunnen ser like ut. Fjærdrakten er kontrastrik lys-mørk, men det finnes også en sjelden, fullstendig mørk variant. Kan lett forveksles med tyvjoen.

Polarjo (mørk variant).

Utbredelse/Migrasjon: Polarjoen hekker i Høy-Arktis til Nord-Amerika og Sibir. Den oppholder seg på havet, bare for hekkingen drar den på flat tundra nær kysten, gjerne med innsjøer eller elver i nærheten. Svalbard hører ikke til dens vanlige hekkeområder, men på havet omkring sees den regelmessig, særlig nær isen. Om vinteren liker polarjoen å ha det varmt og trekker helt til tropiske breddegrader i nærheten av Vest-Afrika.

Polarjo.

Biologi: Favorittbyttet til polarjoen er små gnagere, som også forklarer hvorfor den ikke hekker på Svalbard. Her røver den næring fra andre sjøfugler og tar også egg og unger.

Annet: Polarjoen hører ikke til hekkefuglene på Svalbard, men sees mer eller mindre regelmessig og hører for mange ornitologer til et høydepunkt på en Svalbard-reise. De beste sjansene for observasjon har man på havet nær isen eller tidlig om sommeren på Barentshavet.