Praktærfugl (Somateria spectabilis)

Prak­tær­fugl (han­nen), Advent­da­len.

Bes­kri­vel­se: Med en leng­de på 55 cm og en vekt mel­lom 1,5 og 1,8 kg er prak­tær­fug­len bare litt mind­re enn ærfug­len, og hun­nene skil­ler seg bare fra hve­r­and­re i små detal­jer, sær­lig på hodet. Hanne­ne er let­te­re å gjenk­jen­ne: prak­tær­fuglhan­nen har et grått hode, en påfal­len­de utp­re­get, far­ge­rik pan­ne og et rødt nebb. Den mør­ke ryg­gen er syn­lig på lang avstand (hvit hos ærfug­len).

Prak­tær­fugl: vok­sen hann (til høy­re, nederst), enå­rig hann (til høy­re, øverst).
Ærfugl (uten «prakt»): hann (til venst­re, nederst). Ymer­buk­ta, slut­ten av juni.

Utbredelse/Migrasjon: Prak­tær­fug­len er utb­redt sir­kum­po­lar i Ark­tis. På Sval­bard hek­ker den sær­lig på ves­t­kys­ten og ved Reins­dyr­flya ved inn­gan­gen til Lief­defjor­den, muli­gens også på øst­siden av øygrup­pa. Den er mye sjeld­ne­re enn ærfug­len. Vin­te­ren til­brin­ger den sann­syn­lig­vis på kys­ten til Nord-Nor­ge.

Prak­tær­fugl: voks­ne han­ner (nr. 1 og 4 fra venst­re), enå­rig hann (nr. 3), hun­ner (nr. 2 og 5). Fri­dt­jov­ham­na, slut­ten av juni.

Bio­lo­gi: Foretruk­ket hek­keom­rå­de er flat tun­dra med små fer­s­kvann­sinns­jøer, og den lever av å spi­se bløt­dyr, kreps­dyr, pigghu­der og små fisk den ellers skul­le kom­me over. Prak­tær­fug­ler dan­ner ikke kolo­nier, men sam­ler seg i små grup­per etter hek­ket­iden. De kom­mer til hek­keom­rå­de­ne litt sene­re enn ærfug­ler og leg­ger mel­lom fire og seks egg som ruges av hun­nen (22 til 24 dager). Han­nen for­la­ter hek­keom­rå­det kort tid etter egg­leg­gin­gen. Hun­nen for­la­ter som regel rei­ret sam­men med unge­ne før de er fly­ge­dy­k­ti­ge, og dan­ner grup­per sam­men med and­re hun­ner på van­net.

Prak­tær­fugl (fire han­ner), Advent­da­len.

Annet: Sær­lig han­nen er en vak­ker, far­ge­rik fugl som står langt oppe på ønske­lis­te til fug­lein­ter­es­ser­te som besø­ker Sval­bard. Det trengs litt flaks for å få sett den. Den som har ambis­jo­ner om det­te bør grans­ke flok­ker av «van­li­ge» ærfug­ler nøye, for prak­tær­fug­len gjem­mer seg ofte blant dem. Prak­tær­fug­ler er også ganske sky og det er van­ske­lig å iakt­ta dem eller få tatt bil­der av dem. De bes­te sjanse­ne har man i slut­ten av mai og i juni ved små inns­jøer langs vei­en i Advent­da­len. Om man ikke for­la­ter bilen, anser fug­le­ne en ikke som en trus­sel.

←Til­ba­ke

Er du enig i at spitsbergen-svalbard.no er et fan­tas­ti­sk nett­s­ted for Sval­bard-enthu­si­as­ter?

Alt er fritt tilg­jen­ge­lig, ingen pay­wall, ingen regis­tre­ring, ingen betalt rekla­me osv. Hjelp oss å hol­de det slik ved å støt­te oss gjen­nom Steady!

Og til syven­de og sist mitt nytt Ceter­um cen­seo:

ny bok

min ny bok, foto­bo­ka «Nor­we­gens ark­ti­scher Nor­den (3): Die Bären­in­sel und Jan May­en» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestil­les fra nå av. Klikk her for mer info 🙂