Beskrivelse: Med en lengde på 55 cm og en vekt mellom 1,5 og 1,8 kg er praktærfuglen bare litt mindre enn ærfuglen, og hunnene skiller seg bare fra hverandre i små detaljer, særlig på hodet. Hannene er lettere å gjenkjenne: praktærfuglhannen har et grått hode, en påfallende utpreget, fargerik panne og et rødt nebb. Den mørke ryggen er synlig på lang avstand (hvit hos ærfuglen).
Praktærfugl: voksen hann (til høyre, nederst), enårig hann (til høyre, øverst).
Ærfugl (uten «prakt»): hann (til venstre, nederst). Ymerbukta, slutten av juni.
Utbredelse/Migrasjon: Praktærfuglen er utbredt sirkumpolar i Arktis. På Svalbard hekker den særlig på vestkysten og ved Reinsdyrflya ved inngangen til Liefdefjorden, muligens også på østsiden av øygruppa. Den er mye sjeldnere enn ærfuglen. Vinteren tilbringer den sannsynligvis på kysten til Nord-Norge.
Praktærfugl: voksne hanner (nr. 1 og 4 fra venstre), enårig hann (nr. 3), hunner (nr. 2 og 5). Fridtjovhamna, slutten av juni.
Biologi: Foretrukket hekkeområde er flat tundra med små ferskvannsinnsjøer, og den lever av å spise bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og små fisk den ellers skulle komme over. Praktærfugler danner ikke kolonier, men samler seg i små grupper etter hekketiden. De kommer til hekkeområdene litt senere enn ærfugler og legger mellom fire og seks egg som ruges av hunnen (22 til 24 dager). Hannen forlater hekkeområdet kort tid etter eggleggingen. Hunnen forlater som regel reiret sammen med ungene før de er flygedyktige, og danner grupper sammen med andre hunner på vannet.
Praktærfugl (fire hanner), Adventdalen.
Annet: Særlig hannen er en vakker, fargerik fugl som står langt oppe på ønskeliste til fugleinteresserte som besøker Svalbard. Det trengs litt flaks for å få sett den. Den som har ambisjoner om dette bør granske flokker av «vanlige» ærfugler nøye, for praktærfuglen gjemmer seg ofte blant dem. Praktærfugler er også ganske sky og det er vanskelig å iaktta dem eller få tatt bilder av dem. De beste sjansene har man i slutten av mai og i juni ved små innsjøer langs veien i Adventdalen. Om man ikke forlater bilen, anser fuglene en ikke som en trussel.
Og til syvende og sist mitt nytt Ceterum censeo:
ny bok
min ny bok, fotoboka «Norwegens arktischer Norden (3): Die Bäreninsel und Jan Mayen» (tysk tekst) er nå i trykk og kan bestilles fra nå av. Klikk her for mer info 🙂
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.
Svalbards hytter gjenstand for lengsel for mange. Selv om øyne og oppmerksomhet som oftest er rettet mot naturen, blir de fleste fascinert av spennende historier om oppdagere og ekspedisjoner, eventyrere og fangstfolk.
Prosjektet inkluderer alt fra ruiner til kjente fangsthytter som Fredheim i Tempelfjorden og Bjørneborg på Halvmåneøya. Haudegenstasjonen på Nordaustlandet som stammer fra krigens dager er med, og det samme gjelder Würzburgerhytta på Barentsøya og Hammerfesthuset på Bjørnøya, Svalbards eldste bygg.