spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deHis­to­rie → Kap­p­lø­pet om Nord­po­len 2

Kappløpet om Nordpolen 2: Danskøya

Svalbards historie - Andrée og Wellman

Etter­som hver­ken skip eller sle­der vis­te seg å være nyt­ti­ge for å nå Nord­po­len fra Spits­ber­gen, stil­net akti­vi­te­ten for en stund og eks­pe­dis­jo­nene foku­ser­te på å utfor­ske på og nær øye­ne rundt Sval­bard i stedet for å nå områ­det leng­re nord.

Den svens­ke inge­niø­ren Salo­mon August Andrée had­de en sterk tro på teknisk fram­gang. En rei­se med en av de nye luft­bal­lon­ge­ne vir­ket der­for som et godt alter­na­tiv. Med støt­te fra man­ge hold, deri­blant rike indus­trie­ie­re, par­la­men­tet og kon­gen, seil­te han i 1896 til Spits­ber­gen og eta­bler­te en base i Virgo­ham­na på Dans­køya, men det var umu­lig å få i gang hydro­gen­bal­lon­gen Örnen grun­net van­ske­li­ge vær­for­hold.
Resul­ta­tet av hans and­re eks­pe­dis­jon i 1897, hvor Örnen begy­n­te sin rei­se fra sam­me sted, Virgo­ham­na, var at Andrée og hans to kom­pan­jon­ger forsvant spør­løst.

Etter 65 timer ble de tvun­get til å lan­de på isen for­di bal­lon­gen var ned­tyn­get av is. De stavret seg over isen og nåd­de til slutt Kvi­tøya, som lig­ger helt nor­døst og er den mest avsi­des­lig­gen­de øyen på hele hal­vøy­en. Der eta­bler­te de sin sis­te base, hvor de døde etter noen uker. Etter­lev­nin­ge­ne deres ble til­fel­dig opp­daget i 1930, og alle tre fikk en stat­lig avskjed i Stock­holm og vek­ket stor opp­sikt. Det er helt sen­sas­jo­nelt at fil­men fort­satt kun­ne fram­kal­les, etter 33 år i isen, så vi har bil­der av deres sis­te, despe­ra­te rei­se over isen.

Andrées bal­long Örnen på isen, 1897

Andrées ballon Ørnen på isen, 1897

Monu­ment ved Andrées sis­te leir på Kvi­tøya, 2001.

Andrées siste leir på Kvitøya, 2001

En annen som øns­ket å nå Nord­po­len via Dans­køya fra luf­ten kun et par år etter Andrée var den ame­rik­ans­ke jour­na­lis­ten Wal­ter Well­man. Etter noen tid­li­ge for­søk med sle­de over isen fra nord­li­ge Sval­bard og Franz Josef Land, ble han over­be­vist om at luft­skip var en bed­re måte å nå Nord­po­len på. Det førs­te for­sø­ket på å star­te luft­ski­pet  Ame­ri­ca fra Virgo­ham­na i 1906 var dømt til å mis­lykkes, etter­som moto­ren var for svak, og det and­re for­sø­ket i 1907 end­te på en liten bre på Spits­ber­gen etter et par kilo­me­ter i luf­ten.

I 1909 kom Well­man til­ba­ke for et tred­je og sis­te for­søk. Etter man­ge timer i luf­ten så Well­mann seg nødt til å lan­de på sjøi­sen nord for Spits­ber­gen grun­net teknis­ke van­ske­li­ghe­ter. Et nor­sk skip dro Ame­ri­ca til­ba­ke til Virgo­ham­na. Well­man dro ald­ri til­ba­ke til Ark­tis for­di Peary og Cook på det tids­punk­tet hev­det å ha nådd Nord­po­len. Det hersker ulike men­in­ger om hva Well­mann var: en luftf­art­spioneer, eller en av tide­nes størs­te våg­hal­ser som tok del i kap­p­lø­pet om Nord­po­len.

Wal­ter Well­man 1898

Walter Wellman 1898

Luft­ski­pet Ame­ri­ca 1909

Luftskipet America 1909

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 22.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php