Ettersom hverken skip eller sleder viste seg å være nyttige for å nå Nordpolen fra Spitsbergen, stilnet aktiviteten for en stund og ekspedisjonene fokuserte på å utforske på og nær øyene rundt Svalbard i stedet for å nå området lengre nord.
Den svenske ingeniøren Salomon August Andrée hadde en sterk tro på teknisk framgang. En reise med en av de nye luftballongene virket derfor som et godt alternativ. Med støtte fra mange hold, deriblant rike industrieiere, parlamentet og kongen, seilte han i 1896 til Spitsbergen og etablerte en base i Virgohamna på Danskøya, men det var umulig å få i gang hydrogenballongen Örnen grunnet vanskelige værforhold.
Resultatet av hans andre ekspedisjon i 1897, hvor Örnen begynte sin reise fra samme sted, Virgohamna, var at Andrée og hans to kompanjonger forsvant spørløst.
Etter 65 timer ble de tvunget til å lande på isen fordi ballongen var nedtynget av is. De stavret seg over isen og nådde til slutt Kvitøya, som ligger helt nordøst og er den mest avsidesliggende øyen på hele halvøyen. Der etablerte de sin siste base, hvor de døde etter noen uker. Etterlevningene deres ble tilfeldig oppdaget i 1930, og alle tre fikk en statlig avskjed i Stockholm og vekket stor oppsikt. Det er helt sensasjonelt at filmen fortsatt kunne framkalles, etter 33 år i isen, så vi har bilder av deres siste, desperate reise over isen.
Andrées ballong Örnen på isen, 1897
Monument ved Andrées siste leir på Kvitøya, 2001.
En annen som ønsket å nå Nordpolen via Danskøya fra luften kun et par år etter Andrée var den amerikanske journalisten Walter Wellman. Etter noen tidlige forsøk med slede over isen fra nordlige Svalbard og Franz Josef Land, ble han overbevist om at luftskip var en bedre måte å nå Nordpolen på. Det første forsøket på å starte luftskipet America fra Virgohamna i 1906 var dømt til å mislykkes, ettersom motoren var for svak, og det andre forsøket i 1907 endte på en liten bre på Spitsbergen etter et par kilometer i luften.
I 1909 kom Wellman tilbake for et tredje og siste forsøk. Etter mange timer i luften så Wellmann seg nødt til å lande på sjøisen nord for Spitsbergen grunnet tekniske vanskeligheter. Et norsk skip dro America tilbake til Virgohamna. Wellman dro aldri tilbake til Arktis fordi Peary og Cook på det tidspunktet hevdet å ha nådd Nordpolen. Det hersker ulike meninger om hva Wellmann var: en luftfartspioneer, eller en av tidenes største våghalser som tok del i kappløpet om Nordpolen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.