spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Polarlomvi

Polarlomvi

Polarlomvien ser nesten ut som en flygende Adeliepingvin. Den er en av de mest tallrike sjøfuglartene på Svalbard og det finnes langt over hundre kolonier på øygruppen.

Polarlomvi, Bjørnøya

Polarlomvien kan dykke i dybder op til mellom 50 og 200 meter. Bjørnøya.

Beskrivelse: Polarlomvien ser ut som en flygende Adeliepingvin, grunnet dens svarte hode og rygg og den hvite magen. Den er 41 cm lang og veier 700-1200 g. Den høyarktiske polarlomvien ligner veldig på sin subarktiske slektning lomvi, og er vanskelig å skille fra den. Et viktig særtrekk er det kortere og kraftigere nebbet til polarlomvien som har en hvit stripe fra roten nesten til spissen.

Utbredelse/Migrasjon: Polarlomvien er veldig utbredt i Arktis og den finnes i stort antall. Den forekommer også i mindre antall i Nord-Norge, mer på Nord-Island, Grønland, Jan Mayen og i stort antall på Svalbard og Frans Josefs Land. Populasjonen på Svalbard er antatt å være 850 000 hekkepar, hvorav de fleste hekker på den sørlige østkysten av Spitsbergen, på Hopen og Bjørnøya. Mellomstore og små kolonier finnes nesten overalt. Polarlomvien tilbringer vinteren på vannet rundt Island, Sør-Grønland og Newfoundland.

Populasjonen på Svalbard har gått tilbake siden sent på 1990 tallet og arten ble rødlistet som nær truet i 2010.

Biologi: Polarlomvien hekker på smale steinterrasser på loddrette klipper. Ved ankomst i hekkeområdene i april eller mai er disse ikke tilgjengelige ennå på grunn av snø og is. Et enkelt og avlangt egg legges i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Begge foreldrene ruger i 32 dager og mater ungen i tre uker før den, som lomviungen, utfører en ungehopping. Polarlomvien eter fisk og krepsdyr.

Polarlomvi, Alkefjellet

Polarlomvi på Alkefjellet i Hinlopenstretet.

Annet: Polarlomvien som hekker på Spitsbergen er i fare for å lande i gryten på Grønland eller Newfoundland. Likevel er de relativt tolerante overfor menneskelige besøkere til hekkeområdene om sommeren og lar seg ofte observere eller fotografere på nært hold. Fuglene i enkelte kolonier kan reagere med litt mer uro, da må man holde større avstand.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php