spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → juli, 2021

Måneds-Arkiv: juli 2021 − Nyheter og Reiseblogg


I Mar­tin Con­ways fot­spor i Bol­terda­len

Sval­bard! Natur! Det å være på tur! Fan­tas­ti­sk …

Det er saken i et nøt­teskall 🙂 abso­lutt det det drei­er seg om her og nå for oss i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en. Res­ten får bare ven­te. I år har jeg alle­re­de brukt alt­for mye tid på data­en, det får ta et skritt til­ba­ke nå, ellers kun­ne rei­se­b­log­gen min alle­re­de fått mye pålegg i det sis­te.

Men i dag tar vi en pau­se, og da er det å hale litt inn­på.

Fore­drags­se­ri­en «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» var en god anled­ning å se nær­me­re på for­skjel­li­ge his­to­ri­er og emner som er vik­ti­ge for meg. Og det er både vak­kert og vik­tig å kun­ne gjø­re det på åstedet. Er det noen som hus­ker fore­dra­get om Mar­tin Conway’s «First cros­sing of Spits­ber­gen» (slik var tit­te­len til Conway’s bok om eks­pe­dis­jo­nen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?

Sis­te uke ble det anled­ning å føl­ge et lite stykke i Con­way sine fot­spor. Con­way og Gar­wood had­de til hen­sikt å fin­ne en rute fra Advent­fjor­den søro­ver til Van Mijen­fjor­den (den gan­gen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utp­re­get man­gel av topo­gra­fisk informas­jon – det var jo net­topp grun­nen for å leg­ge ut på den­ne eks­pe­dis­jo­nen – valg­te Con­way en rute som i dagens lys syner ganske mer­ke­lig, og så ble det en ganske lang og kre­ven­de tur på 40 km.

Tverrdalen, Conway

Con­way og Gar­wood følg­te den­ne dalen i 1896 nedo­ver til de kom frem til Reinda­len, som kan skim­tes i det fje­r­ne. Der­med had­de de fun­net en rute fra Advent­fjord til Van Mijen­fjord.

Det gjor­de vi ikke, vi nøy­de oss med Bol­terda­len, men her fin­nes det alt som kan bidra til å gjø­re en fot­tur i ark­ti­sk ter­reng mor­somt, dvs mer eller mind­re kre­ven­de: våt­mark, elver og more­ner.

Beløn­nin­gen ven­ter i form av den vak­re natu­ren, med alt fra far­ge­ri­ke bloms­ter over dyre­li­vet – man­ge reins­dyr med en del kal­ver blant dem – og fors­te­net tre fra ter­tiært­i­den.

Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjø­re hjem til Lon­gye­ar­by­en. Con­way i sin tid kom til­ba­ke til lei­ret i stygg regn­vær. En av hans to hes­ter had­de rømt; det stak­kars dyret had­de åpen­bart ikke til hen­sikt å fort­set­te med den slit­som­me turen gjen­nom endeløs våt og tung snø. Pon­ny­en had­de løpt hele vei­en til­ba­ke til Advent Point (i nær­he­ten av dagens fly­plass), og en av Con­ways nor­ske led­sa­ge­re måt­te gå sam­me hele vei­en for å hen­te dyret til­ba­ke! Det var den­ne epi­so­de som gav Bol­terda­len nav­net sitt (engelsk: to bol­ter = å røm­me).

Gal­le­ri – Bol­terda­len

Noen inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en og turen i Bol­terda­len:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Far­vel til Mark Sab­ba­ti­ni

Været har i det sis­te for det mes­te vært litt grå og trekk­full, men dage­ne flyr like­vel for­bi som ingen­ting. Etter en lang og ufri­vil­lig pau­se pga pan­de­mien står det høyt på lis­ta vår å kom­me seg ut isteden­for å sit­te inne med data­en. Ellers kun­ne jeg ha skre­vet mye her om flot­te opp­le­vel­ser i Sval­bards vak­re natur.

Men alt på sin tid.

Samt­idig skjer ting her i Lon­gye­ar­by­en, og det inklu­de­rer hen­del­ser som jeg må bare skri­ve om. Det vil­le ikke vært på sin plass å leg­ge ut vak­re bil­der av Sval­bard­lands­kap, dyre­liv og spen­nen­de fos­si­ler uten å nev­ne hva som skjer ellers. Helt sik­kert ikke i det­te til­fel­le.

Mark Sab­ba­ti­ni reist for godt – ufri­vil­lig

Spe­sielt når det er snakk om at noen som har bodd her i over 10 år (13, for å være mer nøyak­tig) og som ble sett på av man­ge som en del av byens inven­tar måt­te for­la­te øya uten at ved­kom­men­de had­de et øns­ke om å gjø­re det.

Det til­hø­rer Sys­se­mes­te­rens makt å kun­ne bort­vi­se per­so­ner fra Sval­bard. Det er jo noe som ble gjort bruk av bare i ganske så sjel­de­ne anled­nin­ger, som eks­em­pel­vis gjel­der per­so­ner som har brukt eller til og med hand­let med nar­ko­ti­ka, noe som anses å være enda far­li­ge­re i et så lite, ung og iso­l­ert sam­funn som Lon­gye­ar­by­en enn and­re, mer «van­li­ge» steder.

Det har også skjedd at turis­ter som ankom­mer uten mid­ler for å beta­le overn­at­ting eller annet som reg­nes som nød­ven­dig for et aksep­ta­belt og sik­kert opp­hold måt­te ta det sam­me fly­et til­ba­ke igjen.

Så langt så forståe­lig. Men å kas­te noen ut som har bodd her i 13 år?

Mark Sab­ba­ti­ni: 13 år på Sval­bard, 13 år «Ice­peop­le»

Ame­ri­ka­ne­ren Mark Sab­ba­ti­ni, fra tå til topp avis- og media­men­nes­ke, had­de alle­re­de leng­re opp­hold på steder som Ant­ark­tis bak seg da han ankom på Sval­bard og straks sat­te i gang med å gi ut «Ice­peop­le», en engelsk avis som skul­le være gra­tis for alle som øns­ket det, et alter­na­tiv til den nor­ske lokala­vi­sen Sval­bard­pos­ten. Snart ble det et dag­lig syn å se Mark sit­ten­de på Café Frue­ne hvor han job­bet med data­en for å gi ut avi­sen og hol­de hjem­mesi­den opp­datert.

Men øko­no­misk sett ble saken ingen suk­sess, noe grün­de­ren var kanskje hel­ler ikke sær­lig inter­es­sert i: avis og hjem­mesi­de var og for­bli gra­tis, og det ble ald­ri mye omset­ning med annon­ser. Blant fle­re øko­no­mis­ke slåg som Mark måt­te tåle var vel tapet knyt­tet til det Gam­le Syke­hu­set det vers­te. Her had­de Mark kjøpt seg en liten lei­li­ghet, men snart deret­ter vis­te byg­get seg å ha så store ska­der at det måt­te omgåen­de for­la­tes. Det er en his­to­rie i seg selv og for Mark ble det et fulls­ten­dig og stort tap. Så kom det i til­legg at han falt når det var glat­tis i byen og ska­det seg styggt. Det­te og mer som kom til er snak­kis her i byen og Mark var den førs­te som skrev og snak­ket offent­lig om alt det­te.

Van­ske­lig øko­no­misk og hel­se­mes­sig utvik­ling

Og så ble det til at res­sur­sene en dag var brukt opp og Marks øko­no­misk situas­jon i Nor­ges nord­ligs­te by (hvis vi tar ut Ny-Åle­sund, som ikke har en «van­lig» befol­k­ning) ble bare ver­re og ver­re. Det kom så langt at hus­ly og hver­dags­ut­ga­ver var ikke sik­ret. Mark fikk hjelp av for­skjel­li­ge folk, og slik gikk det en stund.

Det er nå sånt at det fin­nes, på grunn av Spits­ber­gen­trak­ta­tens reg­ler, ikke mye av offent­lig velferd på Sval­bard. Alle må kun­ne ta vare på seg og sine selv, ellers er det hjem­lan­det som man må ven­de seg hen til. Nor­ge tar bare ansvar hvis det er snakk om nor­ske stats­bor­ge­re. Og der­for og for­di man aksep­te­rer ikke at folk bor på gata her i Ark­tis tar Sys­sel­mes­te­ren for­be­hold om at folk som ikke har råd til å leve på et godkjent nivå, med sik­ret hus­ly som mini­mum, må for­la­te øya.

Om som­me­ren Mark bod­de på cam­ping­plas­sen, som enda ikke had­de offi­sielt åpnet for seson­gen og hvor den plan­lag­te sik­ringsgje­r­den mot isbjørn er enda ikke satt opp.

Den nye Sys­sel­mes­te­ren Lars Fau­se tok et annet per­spek­tiv på saken enn forg­jen­ge­ren og «tok ansvar», som han sa det.

Ved fle­re anled­nin­ger har Mark uttalt seg selv i Sval­bard­pos­ten, på sin egen side Ice­peop­le og på sosia­le medi­er om Sys­sel­mes­te­rens avg­jø­rel­se. Mark skrev og sa, også til den­ne skri­ben­ten, at han ikke bare forstår avg­jø­rel­sen men han vur­de­rer den også som rik­tig, med tan­ke på sin egen utvik­ling gjen­nom åre­ne.

Til­ba­ke til Alas­ka

Mark reis­te for godt sis­te ons­dag. Målet er June­au i Alas­ka, hvor han har pla­ner om å kom­me seg igjen både hel­se­mes­sig og øko­no­misk, for så å fin­ne nye muli­ghe­ter i Alas­kas medi­elands­kap, helst i lil­le og avsi­des­lig­gen­de bygder.

Mark Sabbatini

Mark Sab­ba­ti­ni tar far­vel på fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en sis­te ons­dag. Foto: Ice­peop­le.

Han vil fort­set­te å dri­ve med Ice­peop­le som der­med fort­satt vil være en spen­nen­de kil­de om løst og fast fra Lon­gye­ar­by­en og Sval­bard, til­be­redt i Marks ganske så egen stil for et inter­nas­jo­nalt publi­kum.

Han har for­res­ten også bid­ratt (mot beta­ling) med språk­vask til engels­ke teks­ter som jeg har brukt i mine egne publi­kas­jo­ner, både på den­ne hjem­mesi­den og i trykk, blant annet i Sval­bardhyt­ter og opp­daterin­ger av den engels­ke utga­ven av gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard. Og det­te vil han også fort­set­te med i frem­tiden, noe som jeg reg­ner som gle­de­li­ge nyhe­ter i den­ne ellers ganske så tris­te his­to­ri­en.

Hvis du vil lese mer om Marks avskjed fra Sval­bard so vil du fin­ne mye stoff på hans hjem­mesi­de Ice­peop­le.

So long for now, Mark! See you again!

Even­tyr Gar­der­mo­en. Og sva­ret på Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet

Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet

Først tar vi sva­ret til det lil­le Sval­bard­bu­tik­ken-mys­te­riet fra det sis­te inn­leg­get. Saken drei­er seg om det­te bil­det:

Svalbardbutikken, Longyearbyen

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørsmål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Så, hva er det som ikke stem­mer her? Det er åpen­bart at det var ikke så åpen­bart … bil­det er speil­vendt!

Man har hørt at de skal få en ny, kor­ri­gert versjon av bil­det levert.

Even­tyr Gar­der­mo­en

Et opp­hold på en fly­plass er van­lig­vis det mest kje­de­li­ge jeg kan ten­ke meg. Hvor­for skri­ve om det? For­di det kan gå galt hvis man for­ven­ter det å skje på van­lig måte.

Test eller ikke test?

Igjen og igjen duk­ker spørsmå­let om tes­ting opp. Per nå er det ingen test­krav ved inn­rei­se til Nor­ge eller rei­se vide­re opp til Lon­gye­ar­by­en for immu­nis­er­te som har godkjent doku­men­tas­jon. Men det kan jo for­and­re seg igjen til enhver tid. Sys­sel­mes­te­ren har alle­re­de krevd ny test­plikt ved rei­se til Sval­bard.

Etter min erfa­ring er det en øken­de risi­ko at det ikke nød­ven­dig­vis gjel­der det som reg­je­rin­gen har bes­temt, spe­sielt om det­te for­and­rer seg fra uke til uke, men det som han eller hun mener som du har å gjø­re med. Det nyt­ter lite å ha lest reg­le­ne hvis ved­kom­men­de som bestem­mer om du får slip­pe gjen­nom ikke har gjort det.

Europeisk koronasertifikat, Oslo Gardermoen

Digi­tal uropeisk koro­na­ser­ti­fi­kat: gjør pro­ses­sen ras­ke­re i Oslo Gar­der­mo­en.
Men ikke nød­ven­dig­vis rask.

Som sagt: per nå er det ingen test­krav for immu­nis­er­te rei­sen­de til Sval­bard. Men det er i alle fall en god plan å ha nok tid til å kjø­re en test hvis det plut­se­lig kre­ves. Hvis du møter det­te kra­vet i Trom­sø så betyr det en tur til byen, for­di teststas­jo­nen på fply­plas­sen i Trom­sø aksep­te­rer ikke rei­sen­de som skal til Sval­bard iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Det kos­ter for­res­ten 1500 kro­ner å la seg tes­te i Trom­sø (plus trans­port), med mind­re du er fast­bo­en­de på Sval­bard, da kos­ter det ingen­ting.

Even­tyr Gar­der­mo­en

De to time­ne de fles­te rei­sen­de er kanskje vant til mel­lom ankomst på fly­plas­sen og avgang kan være nok hvis det er tid­lig på dagen, eks­em­pel­vis mel­lom 6 og 8. Men det bør man hel­ler ikke sto­le på. Det er utro­lig hvor raskt køe­ne i inns­jekk-områ­det blir leng­re og leng­re. Man kun­ne nes­ten få inn­trykket at spørsmål om test­krav blir omf­at­ten­de dis­ku­tert med alle og enhver før man slip­per inn til sel­ve inns­jekks­kran­ken. Det gikk fort for oss så snart vårt rei­se­mål Lon­gye­ar­by­en var nevnt og vaks­i­nasjon­sat­test var pre­sen­tert, men saken er å kom­me så langt som det. Deret­ter gikk det for­res­ten ganske effek­tivt (sik­ker­he­ts­kon­troll, gren­se­kon­troll). Hel­dig­vis.

Flyplass Oslo Gardermoen

Fol­ke­tom avgangs­hall i Oslo Gar­der­mo­en: det er his­to­rie.

På NRK og and­re medi­er var det jo snakk om opp til 8 time som man muli­gens tren­ger for køe­ne i Gar­der­mo­en. Vi får bare håpe at man får logis­tik­ken snart under kon­troll. Glem for­res­ten social distancing mens du står i køen der. Det var rett og slett fysisk umu­lig, i hvert fall sis­te lør­dag. Uan­sett – det løn­ner seg vel å ha noen eks­tra timer til fly­et går. Og godkjent vaks­i­nasjon­sat­test.

Ende­lig … Sval­bard

Ende­lig – Sval­bard! Det tok jo litt tid den­ne gan­gen, men nå er vi på plass og har instal­lert oss igjen i det lil­le hjem­met vårt i Lon­gye­ar­by­en. Med man­ge pla­ner og for­håp­nin­ger. Men ingen­ting er satt i stein i dis­se dager. Vi får se.

På den tyske og den engels­ke versjo­nen av den­ne blog­gen har jeg skre­vet at det tar sin tid å sjek­ke inn på fly­plas­sen Oslo Gar­der­mo­en. Det behø­ver jeg vel nep­pe å nev­ne her. Som and­re ting hel­ler. Noen har lurt litt på hvor­for jeg har skre­vet en del mel­din­ger i det sis­te som jeg ikke har skre­vet på den nor­ske siden. Her er det snakk om ting som inn­rei­se­reg­ler osv som nord­menn får med på NRK dags­nytt hver kveld. Jeg syn­tes at det er kanskje ikke helt på sin plass om jeg skri­ver om sli­ke saker her på den­ne nor­ske siden. Men hvis noen er nysgjer­rig så er det jo bare å ta en titt på den engels­ke eller tyske utga­ven av den­ne siden.

Og hvis du skal hand­le på Sval­bard­bu­tik­ken for førs­te gang i år, bør du også plan­leg­ge med litt eks­tra tid. Den er omt­rent dob­belt så stor som før. Men ikke alt er helt per­fekt (men det blir det jo sik­kert snart) …

Svalbardbutikken, Longyearbyen

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørsmål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Ende­lig – Sval­bard! Noen førs­te inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Van Mijen­fjor­den: ny nas­jo­nal­park på Sval­bard

Det had­de vært en ganske lang pro­sess og der­med kom det ikke over­ras­ken­de når den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­parken ble eta­blert gjen­nom for­skrift den 18. juni (trykk her for å åpne den nye for­skrif­ten i lovdata.no). Den nye nas­jo­nal­parken inklu­de­rer Nathorst Land og nordsi­den av Van Keu­len­fjor­den og gren­ser til Sør Spits­ber­gen nas­jo­nal­park, noe som gjø­re at den hele sør­li­ge delen av Sval­bards hove­døy Spits­ber­gen har nå ver­ne­sta­tus som nas­jo­nal­park.

Van Mijenfjorden nasjonalpark

Van Mijen­fjord mot slut­ten av mai: nå ver­net som nas­jo­nal­park.

Etter­føl­ger til Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park

Den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­park er den utvi­de­te etter­føl­ge­ren til Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park som ble eta­blert i 2003. Men i de sis­te 20 åre­ne har det vært for­an­drin­ger i områ­det som har kre­ved til­pas­nin­ger. Det­te inklu­de­rer ned­leg­gel­sen av den tid­li­ge­re gru­ve­by­en Sveagru­va og opp­ry­dings­ar­bei­de­ne i områ­det der. En annen sak var Sys­sel­man­nens (nå: Sys­sel­mes­ter) oppfor­drin­ger til å hol­de seg bor­te fra fle­re loka­li­te­ter i områ­det som var litt ukla­re med hen­syn bl.a. til geo­gra­fisk og tids­mes­sig begrens­ning. I til­legg kom­mer ferd­sels­for­bud mot moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fjor­di­sen i deler av Van Mijen­fjor­den, som kom år etter år fra Sys­sel­man­nen. Med den nye for­skrif­ten slip­per Sys­sel­mes­te­ren og offent­li­ghe­ten årli­ge anord­nin­ger slik at man nå vet hva man må for­hol­de seg til.

Angåen­de ferd­sel­for­bud for snøs­ku­ter på fjor­di­sen har reg­je­rin­gen valgt en ganske omf­at­ten­de løs­ning, noe som ikke alle i Lon­gye­ar­by­en vil si seg fornøyd med. Det nye regel­ver­ket betyr store inns­kren­k­nin­ger for tur­gla­de lokal­folk, men det kan sies at det er ikke vel­dig man­ge som plei­de å dra på tur så langt sør. Det­te områ­det var for folk flest godt uten­for områ­det for man drar ut på van­li­ge fritid­stu­rer, og her var det ingen snøs­ku­ter­ru­ter for til­rei­sen­de (turis­ter).

Tre nye fug­le­re­ser­va­ter, inns­kren­k­nin­ger for moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen

Van Mijenfjorden nasjonalpark

Den nye Van Mijen­fjor­den nas­jo­nal­parken (grønn lin­je). Gule prik­ker: nye fug­le­re­ser­va­ter. Rødt områ­de: moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen inns­kren­ket (se tekst).
Skra­vert: moto­ri­sert tra­fikk på fjor­di­sen for­budt.
Kart © Nor­sk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­mes­ter på Sval­bard, modi­fi­sert.

I den nye nas­jo­nal­parken gel­der de sam­me reg­le­ne som i Sval­bards nas­jo­nal­parker ellers. Uto­ver det­te fin­nes blant annet de føl­gen­de reg­le­ne som er av prak­ti­sk betyd­ning for turis­ter og fast­bo­en­de tur­folk:

  • Mid­ter­hu­ken, Ehol­men og Maria­hol­men er nå fug­le­re­ser­va­ter med ferd­sels­for­bud i peri­oden 15. mai – 15. august. Trykk her for å åpne et kart som viser dis­se områ­de­ne.
  • Moto­ri­sert tra­fikk (mest snøs­ku­ter) er i stor grad for­budt på fjor­di­sen på Van Mijen­fjor­den og Van Keu­len­fjor­den i seson­gen f.o.m. 1. mars. Det er kun fast­bo­en­de som har lov å krys­se Van Mijen­fjor­den på den kor­tes­te sik­re ruten. Trykk her for å åpne et kart med ytter­li­ge detal­jer. Det er fort­satt lov for ikke-moto­ri­ser­te tur­folk (ski, hun­de­s­le­de) å fer­des i områ­det (van­li­ge reg­ler gjel­der).
  • Kje­r­neom­rå­det til den tid­li­ge­re gru­ve­by­en Sveagru­va er unn­tatt fra ver­neom­rå­det. Her vil det fore­gå omf­at­ten­de opp­ryd­dings­ar­bei­der i en stund fre­mo­ver.
Tilbake

Nyhetene er i fra 26.10.2021 klokken 14:06:41 (GMT+1)
css.php