spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home → august, 2023

Måneds-Arkiv: august 2023 − Nyheter og Reiseblogg


Spits­ber­gens nord­ves­th­jør­ne: fra Mag­da­le­nefjor­den til Hol­miabuk­ta

Spits­ber­gens nord­ves­th­jør­ne: bratt, goldt, bre­dek­ket, ugjes­t­mildt … vak­kert. Fra Mag­da­le­nefjor­den, hvor vi had­de ankret sis­te natt, til Dan­s­køya, hvor det ble fot­tur, til den stors­låt­te Fuglefjor­den og så Hol­miabuk­ta.

Vi så ikke mind­re enn sju isbjør­ner den­ne dagen, inklu­dert fle­re som lå på svøm.

Bil­de­gal­le­ri – Spits­ber­gens nord­ves­th­jør­ne: fra Mag­da­le­nefjor­den til Hol­miabuk­ta

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I For­lands­un­det: Sar­stan­gen & Fug­le­hu­ken

Etter en natts seil­as var vi langt oppo­ver i For­lands­un­det. Her satset vi på å fin­ne hval­ros­ser. Vi skul­le ikke bli skuf­fet.

Sene­re var tan­ken å gå en tur ved Fug­le­hu­ken, på nordspis­sen av Prins Karls For­land. Men det skul­le det ikke bli noe av: en isbjørn holdt på og jak­tet stein­kob­be

Bil­de­gal­le­ri – For­lands­un­det: Sar­stan­gen & Fug­le­hu­ken

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Star­ten på en ny tur med SV Mean­der i Ekm­anfjor­den

Etter en glim­ren­de tur med SY Arc­ti­ca II leg­ger vi ut igjen, den­ne gan­gen med SV Mean­der. Det skal nog også bli glim­ren­de, den­ne turen også 😎

Den førs­te dagen tok sola en liten pau­se. Sky­er og tåke tren­ger jo også en dag for å gjø­re sitt. Og ingen tri­ves i 2 meter sjø, spe­sielt ikke den førs­te kvel­den. Der­for had­de vi bes­lut­tet å bli i Isfjor­den den førs­te dagen, nær­me­re bestemt Ekm­anfjor­den. Den førs­te turen ble på Flin­thol­men, en fasi­ne­ren­de øy med ster­ke kon­tras­ter i lands­ka­pet på beg­ge sider. Rød more­ne her, grønn tun­dra der. Som på Cora­hol­men som lig­ger helt i nær­he­ten.

Sene­re gikk vi en tur på Blo­mes­let­ta, et vak­kert tun­draom­rå­de med flot­te utsik­ter fra lav­lig­gen­de hau­ger. Noen tåkeben­ker rundt fjell­veg­ge­ne gjor­de sitt for å gjø­re atmos­fe­ren litt trollsk.

Sent på kvel­den seil­te vi ut av Isfjor­den og nord­o­ver.

Bil­de­gal­le­ri – Isfjor­den: Ekm­anfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Isfjor­den: Erd­mann­flya, Ymer­buk­ta og til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en

Så det var aller­e­de den­ne rei­sens sis­te dag i den vak­re Sval­bard­na­tu­ren. Etter en kort seil­as tvers over Isfjor­den sat­te vi i gang med en fot­tur langs Erd­mann­flya. Det tok en god del av dagen, med fle­re pau­ser for å nyte natu­ren og still­he­ten. For et vak­kert land!

Så gor­de Hein­rich sitt for å sik­re at vi skul­le få noen impon­e­ren­de inn­trykk av Esmark­breen for å run­de saken av. Og så var det bare å set­te kurs for Lon­gye­ar­by­en. Fle­re hva­ler vin­ket far­vel med flu­ken.

Der­med er en lang, stor og fan­tas­tisk rei­se avs­lut­tet. Vi besøk­te så man­ge utro­lig vak­re og spen­nen­de steder, vi gjor­de flot­te fot­tu­rer, vi så mye fan­tas­tisk dyre­liv … rett og slett uglem­me­lig! En stor takk til alle som har bidratt til det­te, til at alt skul­le fun­ge­re, til stem­nin­gen ombord, god mat … 😋 men først og fremst selv­føl­ge­lig til skip­per Hein­rich Eggen­fell­ner, eier av den fan­tas­tis­ke båten Arc­ti­ca II! Jeg ser aller­e­de nå frem til turen nes­te år! ⛵️😊

Bil­de­gal­le­ri – Isfjor­den: Erd­mann­flya, Ymer­buk­ta og til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Van Keu­len­fjor­den til Fest­nin­gen

Dagen beyn­te med en vak­ker tur på Ahl­strand­hal­vøya, fra Fleur-de-Lys­ham­na til Kapp Tos­ca­na. Nok ikke ver­dens lengs­te tur, men vak­ker, spen­nen­de og avveks­lings­rik. Vel­dig vak­kert lands­kap. His­to­ri­en er kan­skje litt mind­re vak­ker, med kul­tur­min­ner etter hvith­val­fangs­ten hvor hundre­vis av hvith­val («hvitfisk») ble slak­tet tid­lig på 1900-tal­let.

Sene­re gjor­de vi en ilands­tig­ning i nær­he­ten av Kapp Mar­tin, men så snart vi var i land så var vi også ombord igjen for­di en isbjørn kom rus­len­de i vår ret­ning på stran­da. De har fork­jørs­ret­ten, sånt er det bare.

Men til gjeng­jeld kom vi inn i Isfjor­den tid­lig nok for en liten kveld­stur på Fest­nin­gen.

Bil­de­gal­le­ri – Fra Van Keu­len­fjor­den tiol Fest­nin­gen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Horn­sund & Dunøya­ne

Dagen beyn­ten hvor den sis­te end­te i går, i Horn­sun­det. Bare på den and­re (søre) siden, i Gås­ham­na. Det ble en vel­dig avveks­lings­rik tur, med mye lands­kap, kul­tur­min­ner og en vel­dig nysgjer­rig ung fjell­rev ❄️🦊🙂

Sene­re gikk vi i land på Dunøya­ne, noe som for meg var nok en høy­de­punkt av den­ne rei­sen. Dunøya­ne er en liten natur­per­le, et utro­lig vak­kert sted, ikke besøkt av man­ge. Øyene er fug­le­re­ser­vat og ferd­sel her er ikke til­latt i hek­ke­se­son­gen (15. mai – 15. august). Og det er bra.

Bil­de­gal­le­ri – Gås­ham­na i Horn­sund & Dunøya­ne

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sør­kapp & Horn­sund

Det er jo ikke uten grunn at Spits­ber­gens Sør­kapp er omtalt som et røfft far­vann hvor været plei­er å være dår­lig og kyst­far­van­net vel­dig urent og lang­grunt. Men hvis man er her med en båt som Arc­ti­ca II og på en av de sjeld­ne gode dage­ne, ja da kan det være utro­lig vak­kert og opp­le­vel­ses­rik. Da kan det bli tur både på fast­lands­si­den som på Kiku­tod­den eller på øyene som Tokros­søya.

Etter all dis­se her­li­ghe­te­ne dro vi vide­re til Horn­sun­det.

Bil­de­gal­le­ri – Sør­kapp: Keil­hauf­jel­let & Tokros­søya og Horn­sund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Storfjor­den: Kval­vå­gen & Haketan­gen

Nå var det tid å kom­me søro­ver i Storfjor­den. I mor­gen skul­le vi rundt Sør­kap­pet, iføl­ge den all­mek­ti­ge vær­mel­dinga. Men Storfjor­den er jo også et spen­nen­de områ­de, og vi var på rett plass igjen i rett tid. Spo­rod­den i Kval­vå­gen er et vel­dig spen­nen­de og vak­kert sted. Mye geo­lo­gi der, til og med fots­por etter dino­sau­rer! Og en vak­ker fot­tur.

Litt sene­re og len­ger sør på Haketan­gen fant vi noe som man nep­pe skul­le for­ven­te på et sånt sted: en landings­bane! Den er selv­føl­ge­lig ikke i bruk i dag, men den er fort­satt godt syn­lig. Her ble det boret for olje og gass, for førs­te gang i 1976 og så igjen i 1987, når man nåd­de en dyp­de på 2337 meter. Etter litt mer test­ing i 1988 ble pros­jek­tet avs­lut­tet. Man fant nok gass, men ikke nok for å set­te i gang med pro­duks­jon.

Man kan jo lure på hvor­dan det var mulig den­ne gan­gen. Hele områ­det inklu­dert Haketan­gen lig­ger jo i Sør Spits­ber­gen Nas­jo­nal­par­ken, som ble eta­blert i 1973. Mye av regel­ver­ket er fort­satt det sam­me. I dag må vi reg­ne oss hel­di­ge at vi fort­satt har lov til å gå i land og ta en liten spa­ser­tur her, og den­ne gan­gen var det lov til å lete etter olje og gass og eta­ble­re og bru­ke en landings­stri­pe. Det kan en jo få til å lure litt med tan­ke på at regel­ver­ket hovedsak­lig fort­satt er det sam­me.

Bil­de­gal­le­ri – I Storfjor­den: Kval­vå­gen & Haketan­gen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Hin­lo­pens­tre­tet (II)

En dag til i Hin­lo­pens­tre­tet – og for en dag! Vi så på mens en hel flokk isbjør­ner holdt på med fro­kos­ten, gjor­de en vel­dig vak­ker fot­tur på Wil­hel­møya og sene­re så vi noen knølh­val mens de holdt på med mid­da­gen. Atter en utro­lig vak­ker dag!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet (II): Isbjør­ner, Wil­hel­møya & knølh­va­ler

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I Hin­lo­pens­tre­tet (I)

Nå da vi had­de vi kom­met inn i Hin­lo­pen fra sør­si­den var det bare å sei­le litt vide­re for noen akti­vi­te­ter, opp­le­vel­ser og dyre­li­vet i det­te vak­re områ­det. Vi skul­le ikke bli skuf­fet. Dagen begyn­te med en god fot­tur opp på en høy­de på Von Otterøya med vak­re utsik­ter alle vei­er. Sene­re ble det en liten tur til på en av de man­ge små øyene i Hin­lo­pen, og sent på kvel­den var Alkef­jel­let saken. Alkef­jel­let er jo all­tid noe vel­dig spe­sielt, men den­ne kvel­den far det helt uto­ver enhver for­vent­ning. Utro­lig vak­kert og impon­e­ren­de!

Bil­de­gal­le­ri- Hin­lo­pens­tre­tet: Von Otterøya, Smit­tøya, Alkef­jel­let

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Rund Nord­aus­t­lan­det: langs bre­fron­ten til Aus­t­fon­na

Nå da vi aller­e­de var så langt øst som Storøya tenk­te vi at det var greit å sei­le hele vei­en rundt Nord­aus­t­lan­det. Og det var det vi gjor­de. Dagen var litt grå, men lys­et var fak­tisk godt egnet til å kal­le de fan­tas­tis­ke far­ge­ne til isen og van­net frem. En del av fon­na, i et områ­de kalt for Domen, har fak­tisk frems­tøtt fle­re kilo­met­re. Det er sted­vis utro­lig mye breis som dri­ver i havet.

Bil­de­ne får fortel­le his­to­ri­en. Det var utsik­ten som vi had­de det mes­te av dagen 🙂

Bil­de­gal­le­ri – Nord­aus­t­land: Aus­t­fon­na fra Domen til Brås­vell­breen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Raschøya & Storøya

Vi begyn­te dagen med en tur på Raschøya i sol­skinn. Gode grei­er. Det kan godt hen­de at vi ikke vil få alt­for mye av beg­ge deler – fot­tu­rer og sol­skinn – de nes­te dage­ne. Men utsik­ten her fra Raschøya, over øyer, bukter og den store isfon­na på Nord­aus­t­lan­det, er utro­lig vak­ker og impon­e­ren­de.

Det kom ikke helt ufor­ven­tet at sola gjem­te seg bak sky­er og tåke så snart vi nåd­de frem til Storøya sene­re. En høyark­tisk øy, ikke for men­nes­ker, hel­ler for hval­ros­ser og isbjør­ner, kar­rig og tåke­te. Lik­e­vel fikk vi gå i land to gan­ger på Storøya, i nær­he­ten av hval­ros­se­ne på nordspis­sen og ved Ymer-hyt­ta fra den svens­ke ekspe­dis­jo­nen i 1980l

Nå har vi man­ge sjø­mil foran oss når vi sei­ler rundt Nord­aus­t­lan­det.

Bil­de­gal­le­ri – Raschøya, Storøya

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land: det ytters­te Sval­bard

Den­ne vak­re delen av ver­den lå åpent foran oss. Været var bra, kurs satt for spen­nen­de øya. Det er livet!

Ilands­tign­in­ger på små, avsi­des­lig­gen­de, ville ark­tis­ke øyer er all­tid spen­nen­de. Og det skul­le vi få fle­re av i dag. Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, en pas­sas­je av Foynøya i dri­vi­sen. Fan­tas­tis­ke øyer, en vill og vak­ker ver­den. Litt rart bare at vi ikke så noe av isbjørn. Hvor er det blitt av dem? Uan­sett, vi had­de en fan­tas­tisk dag, men man begyn­ner jo å lure litt.

Så fulg­te den vak­res­te ark­tis­ke kvel­den man kun­ne tenkt seg, lengst mot øst i Orvin Lan­det. For anker i den sis­te buk­ta før den store bre­fron­ten av Leigh­breen og Aus­t­fon­na over­tar hele kyst­lin­jen vide­re most øst. For et lys, for et syn!

Bil­de­gal­le­ri – Nord­re Repøya, Karl XII-Øya, Orvin Land

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Med tan­ke på vær­mel­dinga var våre for­vent­nin­ger for den­ne dagen litt begren­set. Gle­den var der­for stor da været var godt nok for noen flot­te fot­tu­rer. Til å begyn­ne med gikk vi fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den, inklu­dert en liten kry­s­ning av en del av polarør­ken­lands­ka­pet i inn­lan­det, bor­te fra kys­ten. Et områ­de som man ikke får opple­ve så ofte. Og det sam­me gjel­der vel Zorgd­ra­gerfjor­den.

Sene­re ble det en vak­ker tur til, i den nord­vest­re delen av Duvefjor­den. Da kom til og med sola ut.

Uto­ver kvel­den ble lys­et så utro­lig vak­kert at det ble til og med en liten kveld­stur på top­pen av hele den­ne dagens pak­ken, på øst­siden av Duvefjor­den.

Bil­de­gal­le­ri – fra Rijpfjor­den til Zorgd­ra­gerfjor­den og vide­re til Duvefjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nor­dens­ki­öld­buk­ta og Rijpfjor­den

En dag i noen av Sval­bards mest avsi­desl­eg­gen­de og mest sjel­dent besøk­te far­vann. Det er helt klart til­fel­let på den ves­t­re siden av Nor­dens­ki­öld­buk­ta på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det: et dår­lig kart­lagt far­vann med man­ge grun­ner. Det er nep­pe man­ge skip som fer­des her.

Men Hein­rich tar sin god båt Arc­ti­ca II jo nes­ten over­alt. På den­ne måten fikk vi den sjeld­ne muli­ghe­ten å gå på bre­tur på Sabi­ne­breen i Sabi­ne­buk­ta.

Sene­re fikk vi se noen mek­ti­ge isbre­er fra et mer van­lig per­spek­tiv ved Rijp­b­reen i Beng­ts­sen­buk­ta.

Vi avs­lut­tet dagen i Wordie­buk­ta med et besøk til værst­as­jo­nen Hau­de­gen fra kri­gens mør­ke dager.

Bil­de­gal­le­ri – Nor­dens­ki­öld­buk­ta & Rijpfjor­den: Sabi­ne­breen, Rijp­b­reen og Hau­de­gen-stats­jo­nen

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 18.05.2024 klokken 19:38:21 (GMT+1)
css.php