Sassenfjorden og Tempelfjorden ligger innerst i Isfjorden, nordøst for Longyearbyen.
Generelt
Sassenfjorden oppfattes ofte sammen med Tempelfjorden som én sammenhengende fjordarm. Det er noe i det, som et blikk på kartet viser, men geomorfologisk kan Sassenfjorden også tolkes som en forlengelse av Sassendalen. Derfor er den skilt ut med eget navn fra den tilstøtende Tempelfjorden, og fordi begge er så store og varierte, har de fått hver sin side her, slik at det forblir rimelig oversiktlig til tross for de mange bildene.
Utsikt over Sassenfjorden fra Deltaneset.
Geologi
På nordsiden, rundt Gipsdalen, dominerer avleiringer fra sen paleozoikum (karbon og perm, øvre paleozoikum). Mer om dette på siden om Tempelfjorden, som i store trekk hat den samme geologien.
På sørsiden finner vi hovedsakelig avsetninger fra trias-perioden med mørke leirsteinlag og siltsteiner: 200 millioner år gamle avsetninger fra sokkelhav som kan sammenlignes med dagens Nordsjø. I disse bergartene kan man finne fossiler som ammonitter og skjell. Bein av marine dinosaurer (plesiosaurer, pliosaurer) er også funnet i sedimenter fra trias i Sassenfjorden, og kan i dag ses på Naturhistorisk museum i Oslo.
På linjen Gipshuken-Vindodden i indre Sassenfjorden går Billefjorden forkastningssone, en stor geologisk bruddsone som var aktiv for lenge siden, før trias-bergartene ble avsatt. De siste bevegelsene fant også sted i mesozoikum (trias, jura, kritt), slik at sedimenter fra karbon også delvis ble deformert. Ved Vindodden er forkastningene godt synlige i form av folder og forkastninger. Andre steder hvor forkastningssonen er godt synlig inkluderer Billefjorden (Gipshuken og nordvest for Petuniabukta) og lenger sør i det indre av Nordenskiöld Land (Fleksurfjellet).
Saken er enklere enn det kan virke ved første øyekast: Bergarter må først eksistere før de kan bøyes. Hvis du ser en fold eller en sprekk i lagene, har bevegelsen som førte til denne deformasjonen, funnet sted etter at lagene ble avsatt. Det fungerer ikke omvendt.
Avtrykk av skjell fra trias-perioden ved Deltaneset i ytre Sassenfjorden.
På sørsiden av Sassenfjorden finnes det også basaltiske lag av diabas (også kjent som hyperitt eller doleritt), en bergart som ligner på basalt. Men søyledannelsen i diabas er mye grovere enn i basalt; det finnes ikke så vakre basaltsøyler som på Island i diabasen på Svalbard. Bergarten som har gitt navn til Diabasodden og Hyperittfossen i Sassenfjorden er den samme som på Alkefjellet i Hinlopenstretet, for bare å nevne et kjent eksempel.
Noen inntrykk fra Deltaneset i ytre Sassenfjorden, der du er på rett plass hvis du er interessert i geologi (og annet):
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
På grunn av sin relative hardhet danner diabasen ofte bratte trinn i terrenget. På Diabasodden har en koloni med sjøfugl, særlig polarlomvi, teist og noen lundefugler, glede av de bratte basaltklippene, og i De Geerdalen faller Hyperitfossen, en vakker liten foss, over et bratt trinn forårsaket av en intrusjon av diabas (det er et sted hvor gjess gjerne hekker på toppen av klippene, da er det viktig å vise hensyn og holde seg godt unna i hekkesesongen).
Diabas ved Hyperittfossen på Elveneset (vidvinkelbilde).
Landskap
På nordsiden domineres utsikten av det vakre fjellet Templet og den store Gipsdalen som ligger rett ved siden av.
På sørsiden er bakkene mindre bratte, og det er også flate områder med grønn tundra ved Diabasodden og De Geerdalen.
Utsikt over Elveneset og den tilfrosne Sassenfjorden til Templet.
I dag fryser Sassenfjorden sjelden til.
Flora og fauna
Det finnes flere fuglefjell på bratte klipper, der Diabasodden på sørsiden av Sassenfjorden er spesielt vakker, blant annet fordi den er lett tilgjengelig. I tillegg til polarlomvi hekker det også noen lundefugler og teist, samt gjess på toppen av klippene. I hekketiden er det viktig å være forsiktig.
Det er godt med fjellrev i området, og reinsdyrene er tallrike i tundraområdene. Og hvis du tror at det ikke finnes isbjørn så nær Longyearbyen, vil du muligens få deg en kremhvit overraskelse.
Noen bilder av flora og fauna i Sassenfjorden:
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Historie
Pomorene kjente Sassenfjorden, men historisk sett er det fangstmannen Hilmar Nøis som fortsatt er sterkt knyttet til området i dag. Han hadde flere hytter i Sassenfjorden, blant annet på Gipshuksletta og Elveneset (eksisterer ikke lenger). Hans hovedstashon var Fredheim i Tempelfjorden.
Disse stedene ligger ikke rett ved siden av hverandre, men nært nok til at man kan gå mellom dem. Vakre fotturer!
Jeg har veldig gode minner fra Diabasodden, som var en av mine aller første Spitsbergen-opplevelser. Det var der jeg fikk venner og opplevde et landskap for livet, lærte for første gang at en polarlomvi er forskjellig fra en teist og at en reinrose er noe annet enn en Svalbardvalmue, og så videre. Å ja, den første isbjørnen du ser i naturen er noe du aldri glemmer … spesielt når det er «om natten» (det var jo ikke mørkt) rett foran teltet! Eller hva synes du, Claus? Vi glemmer det i hvert fall ikke så lenge hodene våre fortsatt fungerer 🙂 …
Diabasodden, med Ursel og Claus (1997).
I dette triangelet mellom Diabasodden og nedre De Geerdalen (Hyperittfossen, Elveneset) finnes så mye av det som gjør Spitsbergen så vakker og interessant. Sjøfuglkolonien på Diabasodden. Tundraen i De Geerdalen, Hyperittfossen ved Elveneset (nedre De Geerdalen). Fjellene med sine fotturer, utsikter, fossiler …
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.