Sassenfjorden

Sas­senfjor­den og Tem­pel­fjor­den lig­ger innerst i Isfjor­den, nor­døst for Lon­gye­ar­by­en.

Gener­elt

Sas­senfjor­den opp­f­at­tes ofte sam­men med Tem­pel­fjor­den som én sam­men­hen­gen­de fjor­darm. Det er noe i det, som et blikk på kar­tet viser, men geo­mor­fo­lo­gisk kan Sas­senfjor­den også tol­kes som en for­len­gel­se av Sas­send­a­len. Der­for er den skilt ut med eget navn fra den tils­tø­ten­de Tem­pel­fjor­den, og for­di beg­ge er så store og varier­te, har de fått hver sin side her, slik at det for­blir rime­lig over­sikt­lig til tross for de man­ge bil­de­ne.

Utsikt over Sas­senfjor­den fra Del­ta­ne­set.

Geo­lo­gi

På nordsi­den, rundt Gips­da­len, domi­ne­rer avlei­rin­ger fra sen paleo­zoi­kum (kar­bon og perm, øvre paleo­zoi­kum). Mer om det­te på siden om Tem­pel­fjor­den, som i store trekk hat den sam­me geo­lo­gien.

På sør­si­den fin­ner vi hovedsa­ke­lig avset­nin­ger fra tri­as-peri­oden med mør­ke leir­stein­lag og silt­stei­ner: 200 mil­lio­ner år gam­le avset­nin­ger fra sok­kel­hav som kan sam­men­li­gnes med dagens Nordsjø. I dis­se berg­ar­te­ne kan man fin­ne fos­si­ler som ammo­nit­ter og skjell. Bein av mari­ne dino­sau­rer (ple­si­o­sau­rer, plio­sau­rer) er også fun­net i sedi­men­ter fra tri­as i Sas­senfjor­den, og kan i dag ses på Natur­his­to­risk muse­um i Oslo.

På lin­jen Gips­hu­ken-Vin­dod­den i ind­re Sas­senfjor­den går Bil­lefjor­den for­kast­nings­so­ne, en stor geo­lo­gisk bruddso­ne som var aktiv for len­ge siden, før tri­as-berg­ar­te­ne ble avsatt. De sis­te beve­gel­se­ne fant også sted i meso­zoi­kum (tri­as, jura, kritt), slik at sedi­men­ter fra kar­bon også del­vis ble defor­mert. Ved Vin­dod­den er for­kast­nin­ge­ne godt syn­li­ge i form av fol­der og for­kast­nin­ger. And­re steder hvor for­kast­nings­so­nen er godt syn­lig inklu­de­rer Bil­lefjor­den (Gips­hu­ken og nord­vest for Petu­ni­abuk­ta) og len­ger sør i det ind­re av Nor­dens­ki­öld Land (Flek­surf­jel­let).

Saken er enkle­re enn det kan vir­ke ved førs­te øyek­ast: Berg­ar­ter må først eksis­te­re før de kan bøyes. Hvis du ser en fold eller en sprekk i lagene, har beve­gel­sen som før­te til den­ne deformas­jo­nen, fun­net sted etter at lagene ble avsatt. Det fun­ge­rer ikke omvendt.

Avtrykk av skjell fra tri­as-peri­oden ved Del­ta­ne­set i ytre Sas­senfjor­den.

På sør­si­den av Sas­senfjor­den fin­nes det også basal­tis­ke lag av dia­bas (også kjent som hyperitt eller dole­ritt), en berg­art som ligner på basalt. Men søy­le­dan­nel­sen i dia­bas er mye gro­ve­re enn i basalt; det fin­nes ikke så vak­re basaltsøy­ler som på Island i dia­ba­sen på Sval­bard. Berg­ar­ten som har gitt navn til Dia­ba­sod­den og Hyperitt­fos­sen i Sas­senfjor­den er den sam­me som på Alkef­jel­let i Hin­lo­pens­tre­tet, for bare å nev­ne et kjent eks­em­pel.

Noen inn­trykk fra Del­ta­ne­set i ytre Sas­senfjor­den, der du er på rett plass hvis du er inter­es­sert i geo­lo­gi (og annet):

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

På grunn av sin rela­ti­ve hard­het dan­ner dia­ba­sen ofte brat­te trinn i ter­ren­get. På Dia­ba­sod­den har en kolo­ni med sjø­fugl, sær­lig polar­lom­vi, teist og noen lun­de­fug­ler, gle­de av de brat­te basalt­klip­pene, og i De Geerd­a­len fal­ler Hyperit­fos­sen, en vak­ker liten foss, over et bratt trinn forår­sa­ket av en intrus­jon av dia­bas (det er et sted hvor gjess gjer­ne hek­ker på top­pen av klip­pene, da er det vik­tig å vise hen­syn og hol­de seg godt unna i hek­ke­se­son­gen).

Dia­bas ved Hyperitt­fos­sen på Elve­ne­set (vid­vin­kel­bil­de).

Lands­kap

På nordsi­den domi­ne­res utsik­ten av det vak­re fjel­let Temp­let og den store Gips­da­len som lig­ger rett ved siden av.

På sør­si­den er bak­ke­ne mind­re brat­te, og det er også fla­te områ­der med grønn tun­dra ved Dia­ba­sod­den og De Geerd­a­len.

Utsikt over Elve­ne­set og den til­fros­ne Sas­senfjor­den til Temp­let.
I dag fry­ser Sas­senfjor­den sjel­den til.

Flo­ra og fau­na

Det fin­nes fle­re fuglef­jell på brat­te klip­per, der Dia­ba­sod­den på sør­si­den av Sas­senfjor­den er spe­sielt vak­ker, blant annet for­di den er lett tilg­jen­ge­lig. I til­legg til polar­lom­vi hek­ker det også noen lun­de­fug­ler og teist, samt gjess på top­pen av klip­pene. I hek­ket­iden er det vik­tig å være for­sik­tig.

Det er godt med fjell­rev i områ­det, og reins­dy­re­ne er tall­ri­ke i tun­draom­rå­de­ne. Og hvis du tror at det ikke fin­nes isbjørn så nær Lon­gye­ar­by­en, vil du muli­gens få deg en kremhvit over­ras­kel­se.

Noen bil­der av flo­ra og fau­na i Sas­senfjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

His­to­rie

Pomo­re­ne kjen­te Sas­senfjor­den, men his­to­risk sett er det fang­st­man­nen Hil­mar Nøis som fort­satt er ster­kt knyt­tet til områ­det i dag. Han had­de fle­re hyt­ter i Sas­senfjor­den, blant annet på Gips­huks­let­ta og Elve­ne­set (eksis­te­rer ikke len­ger). Hans hovedstashon var Fred­heim i Tem­pel­fjor­den.

Sas­senfjord: Dia­ba­sod­den, Elveneset/Hyperittfossen

Dis­se stede­ne lig­ger ikke rett ved siden av hver­and­re, men nært nok til at man kan gå mel­lom dem. Vak­re fot­tu­rer!

Jeg har vel­dig gode min­ner fra Dia­ba­sod­den, som var en av mine aller førs­te Spits­ber­gen-opp­le­vel­ser. Det var der jeg fikk ven­ner og opp­lev­de et lands­kap for livet, lær­te for førs­te gang at en polar­lom­vi er for­skjel­lig fra en teist og at en rein­ro­se er noe annet enn en Sval­bard­val­mue, og så vide­re. Å ja, den førs­te isbjør­nen du ser i natu­ren er noe du aldri glem­mer … spe­sielt når det er «om nat­ten» (det var jo ikke mørkt) rett foran tel­tet! Eller hva syn­es du, Claus? Vi glem­mer det i hvert fall ikke så len­ge hodene våre fort­satt fun­ge­rer 🙂 …

Dia­ba­sod­den, med Ursel og Claus (1997).

I det­te tri­an­ge­let mel­lom Dia­ba­sod­den og ned­re De Geerd­a­len (Hyperitt­fos­sen, Elve­ne­set) fin­nes så mye av det som gjør Spits­ber­gen så vak­ker og inter­es­sant. Sjø­fu­gl­ko­lo­nien på Dia­ba­sod­den. Tun­draen i De Geerd­a­len, Hyperitt­fos­sen ved Elve­ne­set (ned­re De Geerd­a­len). Fjel­le­ne med sine fot­tu­rer, utsik­ter, fos­si­ler …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Foto­gal­le­ri Sas­senfjord

Noen fle­re far­ge­ri­ke inn­trykk fra Sas­senfjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke