Even­ty­rer­ne Bør­ge Ous­land og Mike Horn kom til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en med forsking­s­ski­pet Lan­ce på lør­d­ag og der­med tok ekspe­dis­jo­nen deres tvers over pol­ha­vet slutt. Den begynn­te med turen ombord Horns seil­båt Pan­gaea til 85 gra­der nord ut fra Bering­st­re­det, hvor Horn og Ous­land sat­te i gang over isen i sep­tem­ber. Nord­po­lom­rå­det ble pass­ert i okto­ber. Sel­ve kry­s­nin­gen tok 87 dager, ikke med­reg­net pas­sas­je­ne på Pan­gaea og Lan­ce.

Hen­tin­gen fra iskan­ten vis­te seg å være van­skel­i­ge­re enn for­ven­tet. Det var det kraft­i­ge forsking­s­ski­pet Lan­ce som måt­te et godt stykke inn i dri­vi­sen og bru­ke heli­ko­pter­et for å hen­te tea­m­et det sis­te stykket. Deret­ter sat­te til og med Lan­ce fast i isen i omt­rent 3 uker før ski­pet kom seg ut. Ankomst til Lon­gye­ar­by­en, opp­rin­ne­lig for­ven­tet omt­rent 10. desem­ber, var på lør­d­ag (28. desem­ber). Av 22 per­soner ombord var da bare 19 igjen, 3 ble hen­tet med heli­ko­pter. Her spil­te medis­ins­ke grun­ner en rol­le.

Til­syn­e­la­ten­de gam­mel­dagse, men lik­e­ve­vel effek­ti­ve meto­der ble brukt for å få Lan­ce litt ras­ke­re ut av isen igjen: mye manuelt arbei­de med å sage og å bære is. Til og med dyna­mitt ble bestilt med heli­ko­pter­et som kom for å hen­te folk ut, men trans­por­ten ble nek­tet på grunn av sik­ker­he­ts­vur­de­rin­ger. Til syven­de og sist var det nok den sør­gåen­de hav­strøm­men som var avgjø­ren­de i å få Lan­ce hjem før nyt­tår­saf­ten, etter en jul fast i isen.

Lan­ce i isen. Bil­de © Eti­en­ne Cla­ret.

Ekspe­dis­jo­nen og ikke minst den van­skel­i­ge hen­tin­gen fikk mye opp­merksom­het i media, både lokalt og internas­jo­n­alt. I Lon­gye­ar­by­en har Sval­bard­pos­ten tatt saken opp gjen­tat­te gan­ger.

Isbjør­nen som var i Lon­gye­ar­by­en tid­lig på tors­dag kom til­ba­ke tid­lig på lør­d­ag. På tors­dag ble den jaget ut av byen av Sys­sel­man­nen med heli­ko­pter­et. Den gan­gen ble den jaget sør- og ves­to­ver, mot Fard­a­len og Coles­da­len. Også den­ne gan­gen var Sys­sel­man­nen raskt ute med heli­ko­pter­et og jaget bjør­nen søro­ver. Den­ne gan­gen er pla­nen å jage bjør­nen enda lengre bort, så langt som til Van Mijenfjor­den som lig­ger 4 mil sør for Lon­gye­ar­by­en.

Isbjørn i Lon­gye­ar­by­en (tors­dag). Bil­de © Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Den­ne distan­sen, mel­lom Van Mijenfjor­den og Lon­gye­ar­by­en, er ingen stor for­hind­ring for en isbjørn i til­fel­le han (hun?) bestem­mer seg for å ven­de til­ba­ke. Sys­sel­man­nen ber folk i Lon­gye­ar­by­en å være opp­merksom, spe­sielt om nat­ten og tid­lig om mor­ge­nen (det er mørkt døg­net rundt, men i den­ne tiden er det lite tra­fikk slik at risi­koen for at en isbjørn kan nær­me seg uten at folk blir opp­merksom på den, øker).

Det ble også vur­dert å bedø­ve bjør­nen og fly den ut til et sted len­ger bort på Sval­bard som Nord­aus­t­lan­det, men Sys­sel­man­nen mang­ler for tiden fag­li­ge kapa­si­te­ter i Lon­gye­ar­by­en for å gjen­nom­fø­re en slik operas­jon grun­net jule­fe­ri­en.

Sval­bard er isbjørn­land, det har all­tid vært sånn og vi har sett en tyde­lig til­ba­ke­ven­ding siden arten ble total­fre­det av Nor­ge i 1973. Det har blitt mer og mer van­lig å se isbjørn også på ves­t­kys­ten og i nær­he­ten av boset­nin­ge­ne på Sval­bard de sis­te åre­ne. Også i 2019 har det vært isbjør­ner i nær­he­ten av eller til og med i Barents­burg, Pyra­mi­den, Ny-Åle­sund og Lon­gye­ar­by­en – med and­re ord, alle boset­nin­ge­ne på Sval­bard (stas­jo­nene kom­mer i til­legg).

Lon­gye­ar­by­en har nå fått jule­be­søk tid­lig på tors­dag mor­gen. En isbjørn ble sett rundt halv 7 i sen­tra­le deler av byen. Den spa­ser­te langs butik­ker, restau­rant­er og bolig­hus.

Isbjørn i Lon­gye­ar­by­en, tors­dag kl. halv 7 tid­lig.
Bil­de © Marie Lørup Sten­shøj.

Sys­sel­man­nen var raskt til stede og bruk­te heli­ko­pter for å skrem­me bjør­nen mot Lon­gye­ar­breen. Eta­ten valg­te å føl­ge bjør­nen opp Lon­gye­ar­breen, gjen­nom Fard­a­len og inn i Coles­da­len for å være sik­ker at den er langt nok bor­te fra byen for å kun­ne ute­luk­ke umid­del­bar fare.

Hen­dels­en viser at det er vik­tig å ta isbjørn­fa­ren alvor­lig. Det­te gjel­der all­tid og over­alt på Sval­bard, men enda mer i mør­ket­iden og tid­lig på dagen når det er lite tra­fikk som blir opp­merksom på bam­ser i områ­det før den even­tuelt kom­mer inn i sel­ve byen.

På Sval­bard begyn­ner mør­ket­iden så tid­lig som sent i okto­ber og for­ri­ge søn­dag ble adventsti­den åpnet med det tra­dis­jo­nel­le juleto­get. Bar­na kas­ter brev med sine juleøns­ker inn i post­kas­sen under gruve 3 (jule­n­is­se­gru­va) ved Nyby­en og så ten­nes juletreet i sen­trum.

Juletreet i Lon­gye­ar­by­en.

Det er mye kul­tur­elt som skjer i mør­ket­iden. Lit­teræ­re les­nin­ger på for­skjel­li­ge og del­vis litt spe­si­el­le steder i Lon­gye­ar­by­en under kunst­pau­sen er bare et av man­ge eks­emp­ler av det som fore­går på den­ne års­ti­den.

Les­ning i den gam­le taub­a­ne­sen­tra­len i Lon­gye­ar­by­en under kunst­pau­sen:
Elke Morg­ner leser utd­rag av «Isens og mør­kets reds­ler» skre­vet av Chris­toph Rans­mayr på tysk og norsk.

Den pol­ske forsking­s­s­tas­jo­nen i Horn­sund ble pla­get av en vel­dig nær­gåen­de isbjørn. Bam­sen oppfør­te seg gans­ke aggres­sivt og så prøv­de beset­nin­gen på stas­jo­nen å skrem­me den bort, men uten hell. Bjør­nen gikk til og med til angrep på en hund som måt­te avli­ves sene­re av vete­rinæ­ren som kom sam­men med Sys­sel­man­nen fra Lon­gye­ar­by­en. Det er ingen over­ras­kel­se at fol­ke­ne på stas­jo­nen opp­lev­de hen­dels­en som skrem­men­de og dra­ma­tisk, og de had­de sky­te­vå­pen klar til bruk.

Det sam­me lav­trykket som også brag­de mye dår­lig vær til fast­lan­det opp­lev­des som en skikke­lig vin­ter­storm i Lon­gye­ar­by­en på tors­dag (05.12.). Vin­den fikk hus til å ris­te og skred­vars­lin­ger ble sendt ut. Hel­dig­vis gikk været over uten nevn­ever­di­ge hen­del­ser.

Ekspe­dis­jo­nen til Bør­ge Ous­land og Mike Horn fikk mye opp­merksom­het i nor­ske og internas­jo­na­le medier. Etter en lang og kre­ven­de ekspe­dis­jon over dri­vi­sen i pol­ha­vet ble de to møtt av Alek­san­der Gam­me og Bengt Rot­mo. Nå er laget på tur søro­ver for å møte forsking­s­spiket Lan­ce et sted ikke langt fra iskan­ten. Seil­bå­ten som slapp Ous­land og Horn ut i dri­vi­sen nord for Russ­land er til­syn­e­la­ten­de ikke en del av hen­tings­ek­spe­dis­jo­nen. Ekspe­dis­jo­nen set­ter pris på at det er ikke snakk om red­ning. I vers­te fall er Sys­sel­man­nens heli­kopt­re i Lon­gye­ar­by­en nok innen­for rek­ke­vi­de.

Mør­ket­iden er en tid med mye akti­vi­tet i skrive­stu­en hos spitsbergen-svalbard.no. Som hvert år had­de jeg en liten tur med offent­li­ge fored­rag for en uke siden – det var gøy, takk til alle som kom!

Så er det man­ge som spør hvor­for Sval­bard-gui­de­bo­ka fin­nes ikke som ebook. Det er jo fak­tisk en idé som jeg har gått med i fle­re år, men det er ikke så lett. Bort­sett fra en del tekt­nis­ke spørs­mål – jeg skal ikke pla­ge lese­ren med fle­re detal­jer her – må en ha et ame­ri­kansk skat­te­num­mer hvis en vil sel­ge på de store inter­nett­platt­for­me­ne, noe som er nok uun­gåe­lig i den­ne brans­jen. I teo­ri­en bør det være lett å søke om et slikt num­mer, og fak­tisk også å få det. Men i praks­is ble søk­na­den min nå avs­lått for and­re gang, til tross for at jeg had­de blan­det inn en advo­kat spe­sia­li­sert på slike søk­n­ader for å få det gjort. Det er jo også en måte å bren­ne en del tid, pen­ger og moti­vas­jon. Og sånt går tiden.

Mør­ket­iden er en god tid for å fremstil­le noen pan­ora­ma­bil­der og -sider med litt av mate­ri­al­et som jeg har sam­let de sis­te åre­ne. Det er bare så mye at det tar sin tid. Hvis du har lyst å rei­se litt rundt på Sval­bard så kan du lett og uten kost­n­ader set­te i gang med dis­se lin­ke­ne:

• André­e­ne­set på Kvi­tøya. Stedet ble berømt etter res­te­ne til Andrée-ekspe­dis­jo­nen ble fun­net her i 1930. I 2018 fikk jeg ende­lig bil­der i pan­ora­ma­for­mat tatt på stedet. Det er jo ikke så ofte en kom­mer seg dit og så er det ikke hel­ler uvan­lig at en eller fle­re isbjør­ner rus­ler rundt der slik at man ikke kan gå i land …
• Brat­lie­kol­len og Irgens­fjel­let på Blom­strand­hal­vøya. Fan­tas­tisk utsikt over Kongsfjor­den!
• Seli­ger­breen (ved siden av Mona­co­b­reen) i Lief­defjor­den. Nytt land «tak­ket være» klima­en­drin­ger og min­ken­de isbre­er.
• Ham­burg­buk­ta på ves­t­kys­ten, sør for Mag­da­le­nefjor­den. En fin liten bukt som ble brukt av hval­fan­ge­re på 1600-tal­let.
• Kved­fjord­buk­ta lig­ger sør for Ham­burg­buk­ta. Et vak­kert stykke land som ikke får mye besøk.
• Dunøya­ne og Isøya­ne er småøy­er, men samt­idig per­ler av ark­tisk natur på ves­t­kys­ten, nord for Horn­sund.
• Die­sets­let­ta er en vids­trakt kyst­s­let­te nord for Kongfjor­den. Man skal være litt hel­dig med været for å kom­me seg til slike steder.
• Den som er inter­es­sert i Sval­bards his­to­rie bør i alle fall ta en tur til Fin­nes­et sør for Barents­burg. Det var her den førs­te radiostas­jo­nen på Sval­bard ble oppret­tet på sam­me sted som en av to hval­fangst­s­tas­jo­ner på den­ne tiden.
• Og litt mer his­to­risk, den­ne gan­gen fra and­re ver­dens­kri­gens mør­ke dager: det tyske flyv­ra­ket på Kapp Bor­then.
• Lyst på en gans­ke lang tur på Ope­raf­jel­let til syven­de og sist?

Pan­ora­ma (skjerm­bil­de) fra Nord­re Isøya, på ves­t­kys­ten nord for Horn­sund. Det ekte pan­ora­ma­bil­det som du kan snu rundt i fin­ner du ved å klik­ke her.

Og selv­føl­ge­lig hol­der jeg all­tid på med å opp­da­te­re Sva­bard-gui­de­bo­ka eller gjob­be litt med and­re pros­jekter. Det er bare ikke nok tid for å få ting gjort på den­ne kan­ten, dess­ver­re.

Snart har vi for­res­ten nye skjæ­ref­jø­ler fra Lon­gye­ar­by­en og årets sam­ling av Sval­bard driv­ved bil­deram­mer på lage­ret til nett­bu­tik­ken! Det er en lang tur fra Sval­bard til nett­bu­tik­kens lager og logis­tik­kav­de­ling for alt som fin­ner ikke plass i ryggsek­ken … de nye bil­der­ram­mene vil snart være tilg­jen­ge­li­ge i nett­bu­tik­ken.

Hva gjør stor­kob­ben i Lon­gye­ar­by­en? 🙂