Isfjorden

Den­ne siden gir deg en først over­sikt over Isfjor­den. For mer informas­jon om de enkel­te områ­de­ne, boset­nin­ge­ne o.l., trykk på kar­tet eller på lin­ke­ne neden­for.

Clock­wi­se: T = Trygg­ham­na, P = Pyra­mi­den, L = Lon­gye­ar­by­en, G = Gru­mant­by­en, C = Coles­buk­ta, G = Grønfjord, B = Barents­burg.

• Advent­fjor­den, Lon­gye­ar­by­en
• Dick­son Land, Bil­lefjord
• Grønfjor­den, Coles­da­len, Gru­mant­by­en
• Kapp Linné/Isfjord Radio, Rus­se­kei­la, Fest­nin­gen
• Isfjor­den, nordsi­den
• Tem­pel­fjor­den, Sas­senfjor­den

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Gener­elt

Isfjor­den er Spits­ber­gens størs­te fjord, den skjæ­rer mer enn 100 km inn i øya og har en meng­de bifjor­der. Lands­ka­pet og his­to­ri­en er variert, og de fles­te boset­nin­ge­ne på Spits­ber­gen er i det­te områ­det. Kli­ma­et er guns­tig, i alle fall på Sval­bard-ska­l­aen, for­di Golf­strøm­men hol­der fjor­den isfri i lang tid og tem­pe­ra­tu­rene er mil­de. Len­ger inn i fjor­den mer­ker man bed­re effek­ten av inn­lands­kli­ma­et, med kald­e­re vint­re og var­me­re som­re. Tid­lig i 1900 frøs hele Isfjor­den igjen på sein­vin­te­ren, i dag skjer det­te kun i ekstremt kal­de år, men noen av de mind­re bifjor­de­ne fry­ser til regel­mes­sig hver vin­ter.

I dag er de fles­te men­nes­kel­i­ge akti­vi­te­ter på Sval­bard kon­sen­trert rundt Isfjor­den, noe som ska­per et visst press på mil­jøet i områ­det. Det­te inklu­de­rer gru­ve­drift, en vok­sen­de turist­in­dus­tri med mye snøs­coo­ter­tra­fikk på sein­vin­te­ren (febru­ar til tid­lig mai) og en vok­sen­de Lon­gye­ar­by­en.

De fles­te av Sval­bards boset­nin­ger, som Lon­gye­ar­by­en, lig­ger i Isfjor­den.

Ver­neom­rå­der

Det er fle­re ver­neom­rå­der i Isfjor­den, blant dem fug­le­re­ser­va­ter, der det er full­sten­dig ferd­sels­for­bud i hek­ke­pe­ri­oden (15.mai til 15. august). Opp­da­ter deg om hvor du har lov til å gå og ikke – gren­ser, reser­va­ter og ver­na områ­der er ikke mer­ket, det er ingen skilt eller lignen­de. Ytter­li­ge opp­ly­s­nin­ger fin­nes i gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len eller på Sys­sel­man­nens hjem­mesi­der.

Geo­lo­gi

I det­te store og varier­te områ­det blir omt­rent hele geo­lo­gien på Sval­bard repre­sen­tert, fra grunn­sok­kelen til gam­mel rød sand­stein fra devon, til kar­bo­na­ter og eva­po­rit­ter fra perm og kar­bon, til klas­tis­ke sedi­men­ter fra meso­zoi­kum og ter­tiær. De sedi­men­tæ­re berg­ar­te­nes lag (stra­ta) har en såpass bratt hel­ning rundt inn­gan­gen til Isfjor­den, at det er mulig å fin­ne en nokså kom­plett stra­ti­gra­fisk rek­ke­føl­ge på et lite områ­de, f.eks. rundt Fest­nin­gen .

I vest er fjel­let tyde­lig defor­mert, noe som skjed­de under den alpi­ne fjellkje­de­fol­ding i ter­tiær, mens stra­tae­ne er hori­son­ta­le i sen­tra­le og øst­li­ge deler, spe­sielt på den syd­li­ge siden av Isfjor­den.

Anbe­falt bok for mer, lett­lest (helt sant!) informas­jon om geo­lo­gi og lans­kap på Sval­bard.

Lands­kap

Lands­ka­pet er svært variert på grunn av store for­skjel­ler i geo­lo­gi og kli­ma. Det er store slet­ter i kyst­næ­re strøk på ves­t­kys­ten, som føl­ges av alpi­ne fjell dek­ket av isbre­er på nordsi­den av Isfjor­den. På sør­si­den fin­ner man spis­se fjell bare i to fjellkje­der som strek­ker seg fra nord til sør på ves­t­siden av Grønfjor­den.

Karak­te­ris­tis­ke lands­kap­strekk i Isfjor­den (her i Ymer­buk­ta):
tun­dras­let­ter (nederst), more­ne (i mid­ten), isb­re og fjell.

Øst for Grønfjor­den, begyn­ner de typi­ske pla­tåf­jel­le­ne å duk­ke opp, som top­pes av store pla­tåer på 400-600 meters høy­de. Bare et par fjell strek­ker seg over den­ne høy­den, og viser hva slags type stein som en gang dek­ket hele områ­det med en tjuk­kel­se på fle­re hundre meter eller kilo­me­ter, men som nå er bor­te på grunn av eros­jon.

Sen­tra­le og øst­li­ge deler av Nor­dens­ki­öld Land (områ­det mel­lom Isfjor­den og Bell­sund, fra ves­t­kys­ten nes­ten over til Øst­kys­ten), kan skil­te med store, isfrie daler med rike tun­draom­rå­der, og karak­te­ri­se­res av det­te mer enn noe annet områ­de på hele Sval­bard.

Nor­dens­ki­öld Land er et av områ­de­ne som er minst dek­ket av isbre­er på Sval­bard. Der­imot er det en meng­de kal­vingsfron­ter og store områ­der som er nes­ten totalt bre­dek­ket på nordsi­den av Isfjor­den.

Sveab­reen på nordsi­den av Isfjor­den.

Flo­ra og fau­na

Flo­raen i områ­det er rik – i alle fall på Sval­bard-ska­l­aen – i man­ge områ­der, det er store tun­draer på de kyst­næ­re slet­tene og i de store, isfrie dale­ne. For eks­em­pel hører Coles­da­len og Reind­a­len til de bio­lo­gisk mest pro­duk­ti­ve områ­de­ne på hele Sval­bard, med høy bio­di­ver­si­tet, et tjukt lag med tett vege­tas­jon og der­med også en sterk popu­las­jon av Sval­bar­d­rein, samt polar­rev, ryper osv.

På brat­te klip­per nær kys­ten fin­nes det fle­re fugle­ko­lo­nier av Polar­lom­vi, Krykkje and, in places, Lun­de­fugl, som ellers er hel­ler sjeld­ne på Sval­bard.
Isbjørn fin­nes i Isfjor­den hele året rundt og det er blitt gans­ke van­lig å se dem i nær­he­ten av boset­nin­ge­ne, så sik­ker­he­ts­ru­ti­ne­ne må være på plass så snart du begir deg av går­de uten­for boset­nin­ge­ne.

His­to­rie

Lang og variert. Det er man­ge res­ter etter Pomo­re­ne og deres jakts­tas­jo­ner, som kan­skje var her før Spits­ber­gen ble opp­daget av Wil­liam Barentzs i 1596. Nav­net «Isfjor­den» ble gitt i 1610 av den engels­ke hval­fan­ge­ren Jonas Poo­le «for­di fjor­den var dek­ket av is» (gir mening, eller hva?).

I løpet av det 19. og 20. århund­ret, besøk­te et stort antall viten­ska­pe­li­ge ekspe­dis­jo­ner Isfjor­den, så man­ge at det blir umu­lig å nev­ne alle her. Nor­ske fang­st­menn had­de sine jakt­mar­ker her, en tra­dis­jon som del­vis har over­levd fram til i dag. Legen­da­ris­ke fang­st­menn som Hil­mar Nøis og Arthur Oxaas bod­de og lev­de i Isjor­den i man­ge år i den førs­te halv­de­len av det 20. århund­ret.

Gru­ve­drift had­de sin spe­de begyn­nel­se i områ­det på slut­ten av 1800, men fles­te­par­ten av de små gru­ve­ne over­lev­de ikke under­søkel­ses­sta­diet og prø­ve­grav­nin­ge­ne. Alle av dagens boset­nin­ger i Isfjor­den ble eta­blert på basis av kul­lut­vin­ning Barents­burg og Lon­gye­ar­by­en er de enes­te som enda er i bruk.

Gal­le­ri: Isfjord

Bare noen få bil­der for å få en smak. Som nevnt fin­nes det fle­re bil­der og mer info på side­ne om de indi­vi­du­el­le stede­ne som du fin­ner ved å trykke på lin­ke­ne eller på kar­tet øverst på den­ne siden.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

←Til­ba­ke