I polare områder snakker vi om et årstidsbestemt klima, i kontrast til det dagsmessige klimaet ved sørligere bredde, hvor temperaturvariasjonene mellom natt og dag er større enn mellom ulike årstider. Se også when to travel.
I Isfjorden vil sola stå under horisonten fra 26. oktober til 15.februar. Disse datoene vil variere noe med ens eksakte posisjon og temperaturlagene i atmosfæren; ved kalde bunnlag med varmere luftmasser lenger opp, vil termoklinen (det laget i atmosfæren med plutselig temperaturforandring), virke som et speil, noe som gjør sola synlig selv om den egentlig er rett under horisonten. Dette resulterer i at mørketiden kan virke noen dager kortere enn den egentlig er, astronomisk sett.
Mørketid i Adventdalen, nær Longyearbyen. Bildet er lysere enn virkeligheten.
Syvende januar rett etter 13:00, åtte sek. eksponeringstid, f 4.0, ISO 800.
Vi snakker om mørketiden i en mer nøyaktig forstand når sola er minst seks grader under horisonten. Dette er situasjonen i Longyearbyen fra 11.november til 30.januar. Perioden fra 26. oktober til 15. februar, når sola er under horisonten, men mindre enn seks grader nå og da, kalles polarnatt.
Mørketid i Bjørndalen. Også dette bildet er lysere enn virkeligheten. Lyskilder: fullmånen, en hytte og Barentsburg, utenfor bildet på høyre side, et stykke unna.
Tidlig kveld i januar. 15 sek., f 5.0, ISO 1600.
Hvordan mørketiden fortoner seg, kommer helt an på hvordan værsituasjonen er på et gitt tidspunkt. Det kan være alt fra bekmørkt når det er overskyet, til overraskende lyst når det er klarvær, og månen eller nordlys kaster lys over omgivelsene. Da er det mulig å bevege seg rundt i villmarka i noen grad. For å gi deg en idé; se for deg en vinternatt i et åpent og snølagt terreng. Du kan faktisk oppleve eksempler på nesten alle variasjoner av sollyset man finner i Arktis, på sørligere breddegrader. Alt du må gjøre er å finne en tid på dagen, som alltid vil være mer eller mindre nære soloppgang eller solnedgang, som korresponderer med en gitt årstid på Spitsbergen med hensyn til solas høyde. På denne måten kan du, i hvertfall i noen få korte øyeblikk, få en idé om hvordan lyset er på Spitsbergen i timer, dager eller til og med uker.
Mørketid og noe nordlys i Adventdalen, ikke langt fra Longyearbyen. Også her er bildet lysere enn virkeligheten. Tidlig kveld i januar, 5 sek., f 3.2, ISO 1600.
Fra midten av november til midten av januar, altså ukene rundt vintersolverv, ser man ikke noe lys i det hele tatt; dette er den ekte mørketiden, da sola er seks grader eller mer under horisonten hele døgnet. På fine, klare dager kan du så vidt se et svakt omriss av fjelltoppene på den sørlige horisonten, som blir mer tydelig tidlig i januar. I midten av januar skumrer det midt på dagen. Skumringsperioden blir lenger og lenger, og når sola dukker opp over horisonten den 15.februar, er det allerede flere timer med lys både om morgen og ettermiddag. Dette er den typen lys man har ved sørligere breddegrader rett etter solnedgang. Når man faktisk kan se sola avhenger av terrenget man befinner seg i. I Longyearbyen vil sola komme opp over fjellene på den sørlige horisonten den 8.mars. Da blir det solfest, som er en viktig lokal tradisjon.
Dagene blir fort lengre nå, og vårjevndøgn vil være startpunktet for en normal rytme på dag og natt, selv om sola aldri vil være langt fra horisonten, noe som kan resultere i fantastisk vakkert lys som kan vare i flere timer. Det er utrolig hvor fort lyset og solas tilstedeværelse over horisonten forandrer seg fra dag til dag i sent i mars og tidlig i april.
Sola kommer tilbake i mars.
20. april vil midnattssola komme tilbake til Isfjorden; starten på en lys sommer. I slutten av april er det ingen skumring å snakke om lenger. I mai og juni vil sola være over horisonten hele tiden, noe som gjør lyset faktisk litt kjedelig for fotografer.
Tundraen i Adventdalen, seint i mai.
Den maksimale mengden dagslys er rundt sommersolverv seint i juni. I midten av juli blir lyset litt varmere igjen om «natta», ettersom sola sakte nærmer seg horisonten på nytt.
Kveldslyset kommer tilbake i midten av august. Isberg og brefront. Negribreen, Storfjord.
På samme måte som seint i mars og april, bare omvendt, blir dagene nå fort kortere; det er bare en måned fra midnattssolas fødsel den 20. august til høstjevndøgn den 23. september. Da er man tilbake til en daglig varaisjon mellom natt og dag, slik som vi kjenner fra sørligere breddegrader, bare med en skumring som varer mye lenger. Denne årstidens forandringer kan bringe med seg oppsiktsvekkende vakkert lys.
Kveldslys på Moffen, midt i september.
I oktober varer mørket og skumringene lenger og lenger, og dagslyset er begrenset til en stadig kortere periode midt på dagen, før mørketiden er tilbake 26. oktober.
Forresten er mørketid og midnattssol litt forskjellig i Arktis og Antarktis, ikke bare ved ulike faser, men faktisk ved forskjell i lengde, i motsetning til hva man kanskje skulle tro. Les mer om dette her: Polar night, polar day (spitsbergen-svalbard.com nyheter og historier, februar 2014).
Det siste dagslyset seint i oktober. Fridtjovbreen, Bellsund.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.