1 = Aeolusneset,
2 = Crozierpynten
Generelt: Lokalisert rett under 80°N i det nordøstlige hjørnet av Spitsbergen ved inngangen til Hinlopenstretet, ligger den lille flotte Sorgfjorden med sin spennende historie. Tidligere ble Sorgfjorden også kalt ‘Treurenburg Bai’.
For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.
Geologi: Fra øvre del av prekambrium, ikke-metamorfe sedimenter som kvartsitt og dolomitter, tektonisk deformert og stort sett med bratte fall. De samme bergartene er funnet lenger sør i Lomfjord, nordøst i Hinlopenstretet og på Lågøya.
Fjellet Heclahuken på østsiden av Sorgfjorden.
Øvre-prekambriske sedimenter med bratt fall (lysegrå kvartsittisk sandstein og mørk silt- og leirstein) på østsiden av Sorgfjorden (Crozierpynten).
Landskap: Lave platåformede fjell med vide kystsletter, hvorpå det er mange velutviklede serier med gamle strandvoller fra landhevningen etter istiden. Indre deler av sørlige Sorgfjord sterkt bredekket.
Plante- og dyreliv: Veldig karrig. Av og til ligger noen hvalrosser på strander, men ellers er det ingen spesielle steder kjent hva angår dyreliv.
Historie: Variert. Navnet ‘Sorgfjord’ kommer fra hvalfangertiden og kan vise til vanskelige isforhold i dette hjørnet av Svalbard, hvor Golfstrømmens påvirkning avtar. Det kan også vise til bevæpnede konflikter mellom ulike hvalfangstnasjoner: I 1693 ble Sorgfjorden vitne til den nordligste sjøkrigen noensinne da tre franske krigsskip seilte mot 40 nederlandske hvalfangstskip. 13 av de nederlandske skipene ble tatt til fange, resten unnslapp. På vestsiden av Sorgfjorden står noen graver til minne om farene hvalfangerne møtte.
Den svensk-russiske Arc-de-Meridian ekspedisjonen (1899-1904) satt et av sine hovedkvarter på østsiden av Sorgfjorden (Heclahamna/Crozierpynten).
Rester etter bygninger fra gradmålingsekspedisjonen på Crozierpynten.
Senere ble Sorgfjorden stedet for det dramatiske vendepunktet i den katastrofale Schröder-Stranz-ekspedisjonen.