Ilandstigninger i verneområdene, avstandskrav for isbjørn mm
Noen viktige nye regler trådte i kraft 1. januar 2025. På den ene siden er disse viktige, men på den andre siden skaper de åpenbart mye forvirring og mange spørsmål, så jeg vil gjerne oppsummere de viktigste endringene her. Spesielt siden det nå sirkulerer en del tull og tøys.
De viktigste punktene det dreier seg om her, er ilandstigning i beskyttede områder, avstand til isbjørn og andre dyr og fuglekolonier. Men det handler også om skipsstørrelser, antall passasjerer, tungolje, droner og det ene og det andre.
Selv med de nye reglene er Svalbard fortsatt et interessant reisemål.
Det er mye tekst, men det er også ganske omfattende, komplisert og uoversiktlig. De ulike reglene er spredt over flere lover, og noen av dem må man se på både de eldre originalversjonene og de nåværende oppdateringene for å virkelig forstå hva som saken er. Alt dette må man lete etter på forskjellige steder på lovdata.no. Jeg har sett nøye på alt dette, og resultatet finnes oppsummert på denne siden.
Fremfor alt bør guider og andre som har ansvar for at reglene overholdes, ta seg tid til å skaffe seg en oversikt. Ellers kan de før eller senere komme i konflikt med de nye reglene, muligens til og med uten å være klar over det.
Det var en gang en idé om å gjøre reglene klarere. Det fungerte definitivt ikke.
Ilandstigninger i verneområdene begrenset til 43 steder
Dette er sannsynligvis en av de to endringene som har skapt mest kontrovers og mest spenning. Den inneholder faktisk en del sprengstoff, ikke minst en reversering av det juridiske prinsippet: Mens det tidligere var lov å gå i land overalt der det ikke var forbudt, er det nå bare mulig der det eksplisitt er tillatt.
Dette har det vært mye debatt om de siste årene, og hvorvidt dette var fornuftig og nødvendig, eller om det kunne vært gjort bedre og mer effektivt på en annen måte, er i dag en meningsløs diskusjon. Loven er trådt i kraft, debatten er over. Dette handler mer om hva den faktisk betyr (og hva den ikke betyr), og hvor, når og for hvem den gjelder.
Kinnvika på Nordaustland: en av 43 ilandstigningsplasser i verneområdene.
Hva innebærer det? I de fleste nasjonalparkene og naturreservatene er det ikke lenger lov for turister å gå i land. Fra 2025 vil dette bare være mulig på 43 steder som er spesielt utpekt ved lov. Det finnes offisielle kart som viser nøyaktig hvor disse stedene ligger. På noen av disse 43 stedene er det kun tillatt for maksimalt 39 personer å gå i land samtidig, og minst tre av disse må være guider med nødvendig kunnskap. Noen steder er det bare tillatt å bevege seg innenfor visse grenser, som er da avmerket på kartene.
Dette gjelder de fleste nasjonalparker og naturreservater, men ikke alle. Det gjelder i de store nasjonalparkene vest og nord på Spitsbergen (Sør Spitsbergen, Van Mijenfjorden, Nord Spitsbergen, Wijdefjorden) og i de fleste naturreservatene (Nordaust Svalbard, Søraust Svalbard, Ossian Sarsfjellet).
De rødmarkerte verneområdene vil i prinsippet være stengt for turister fra januar 2025. De 43 ilandstigningsstedene som er godkjent for turister i disse verneområdene, er markert med prikker. De grønne prikkene er ilandstigningssteder uten begrensning på antall personer (det er allerede god praksis å ikke ha mer enn 100 turister i land samtidig). På de blå prikkene kan maksimalt 39 personer gå i land, inkludert tre guider.
Områder utenfor de berørte verneområdene er fortsatt tilgjengelige. Disse kyststripen er markert med grønt på kartet. Dette omfatter områder som ikke er en del av en nasjonalpark eller et naturreservat, men også nasjonalparkene i Isfjorden (Nordre Isfjord, Bünsow-Sassen) og naturreservatene Bjørnøya og Hopen. De to sistnevnte øyene er av liten turistmessig betydning, men den store og naturskjønne Isfjorden alene, der også Longyearbyen ligger, er et viktig område som byr på god plass og mange interessante muligheter. Det samme gjelder de områdene som ikke er en del av en nasjonalpark eller et naturreservat.
Når gjelder dette?
Regelen gjelder ikke hele året rundt. Om våren, fra 1. januar til 25. mai, er det også tillatt for turister å gå på frossen, snødekt mark i de aktuelle verneområdene.
Ski- og trugeturer er mulig overalt på frossen, snødekt mark frem til 25. mai.
Det er viktig å være tydelig på hvem dette gjelder for og hvem det ikke gjelder for. Forbudet mot ilandstigning i de nevnte nasjonalparkene gjelder for deltakere på kommersielle turer. Det gjelder ikke privatpersoner, forskere eller andre reisende (for eksempel filmteam) som reiser på egen hånd. Spørsmålet om hvor man bor spiller for øvrig ingen rolle her; det skilles ikke mellom lokalbefolkningen som bor på Svalbard og reisende som bor andre steder, på fastlandet eller i andre land. Så snart reisen er «turistmessig», gjelder ilandstigningsforbudet, ellers ikke, uavhengig av om du bor i Longyearbyen, i Tromsø eller i Buenos Aires. Dette er også uavhengig av nasjonalitet; ifølge Svalbardtraktaten er nordmenn og borgere fra andre land juridisk likestilt her.
Privat seilbåt på privat tur: har alle muligheter.
Jeg bruker her begrepet «turist» med hensyn disse nye reglene: Reiser du som «turist», kan du i verneområdene bare anløpe de 43 ilandstigningsstedene på kartet over; reiser du privat, har du stort sett fritt valg der (innenfor rammene av ellers gjeldende lovverk, fuglereservater osv. må selvsagt overholdes). Og selvfølgelig er du faktisk også turist hvis du reiser med din egen private seilbåt, men det er ikke poenget her.
Definisjonen av «turist» eller «privat» gir kanskje rom for gråsoner. «Turist» er man på en reise som er gjort mulig gjennom bruk av betalte tjenester.
Hvordan denne rettigheten vil bli implementert, gjenstår å se, og jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke er jurist eller lignende. Men etter en nøye gjennomlesning av lovtekstene (og ikke bare noen pressemeldinger eller lignende), er det slik det ser ut i dag, slik de følgende eksemplene viser. Med ett unntak gjelder dette kun skipsreiser.
Har du bestilt et cruise med en turoperatør på et skip som har et profesjonelt mannskap og guider? Da vil reisen helt klart regnes som turistopplegg, uansett om du er om bord sammen med 100 andre passasjerer og et mannskap på 60 personer og får servering med stjernestandard, eller om mannskapet og guideteamet består av bare én person og du skreller poteter og setter seil selv.
Kommer du med din egen seilbåt? Kanskje har du noen venner om bord, men ingen andre? Gratulerer, du reiser privat og kan fritt velge hvor du vil gå i land i de ovennevnte verneområdene, inkludert utenfor de 43 stedene som er åpne for turister.
Reiser du med en chartret seilbåt, eller har du chartret båt i Longyearbyen? Kanskje har du noen venner om bord, men ingen andre? Da gjelder det samme her: Du reiser privat og står fritt til å velge ilandstigningsplass i de nevnte verneområdene, også utenfor de 43 stedene som er åpne for turister. Men hvis du leier en båt kommersielt, nærmer du deg grensen for hvor du reiser som turist (i denne gitte konteksten), med tilsvarende begrensninger om hvor du har lov til å gå i land. Så hvis du er i tvil, er det bare å ta kontakt med Sysselmesteren på forhånd, noe du vil uansett komme til å gjøre når du registrerer turen; avgjørelser blir alltid tatt fra sak til sak.
Kommer du med en chartret seilbåt, eller skal du leie båt i Longyearbyen? Kanskje har du noen venner om bord, pluss en skipper eller kanskje en guide? Selv om alle de reisende untatt skipper eller/og guide har vært venner lenge eller på annen måte har private forbindelser og derfor oppfatter seg selv som en privat reisegruppe der ingen andre deltakere får være med: Her reiser du som turist i den forstand at ilandstigninger kun er tillatt på de 43 stedene i de nevnte verneområdene.
Har du planer om å gå på tur på Prins Karls Forland alene eller sammen med en partner og venner, med ryggsekk og telt? Dette er den nasjonalparken som ligger nærmest Longyearbyen som er omfattet av de aktuelle reglene (ingen ilandstigning for turister utenfor de 43 stedene; det finnes bare én tillatt ilandstingingsplass på Prins Karls Forlandet). Du betaler en turoperatør i Longyearbyen for å hjelpe deg med båttransport til denne vakre øya – du må jo komme deg dit på en eller annen måte. Planen din er at turoperatøren skal sette deg i land på sørspissen av Prins Karls Forlandet. Men nei, det er ikke mulig, turoperatøren og hans kommersielle tjenester er underlagt de aktuelle reglene og gjelder derfor også for alle på båten hans. Turoperatøren kan bare sette deg i land på et av de stedene der dette er tillatt for turister. Dette gjelder også om du er fastboende i Longyearbyen, det er som sagt irrelevant i denne sammenhengen (i dette konkrete tilfellet er det bare bli satt i land litt lenger nord på Poolepynten og begynne turen derfra).
For de fleste vil saken nå være klar. Opererer du i nærheten av en gråsone – dette vil i hovedsak gjelde mannskaper på seilbåter som oppfatter seg som private, men benytter seg av en eller annen betalt tjeneste – bør du i god tid i begynnelsen av planleggingen avklare med Sysselmesteren om de er enige i at du er på privattur. For de aktuelle områdene må du uansett registrere deg hos Sysselmesteren på forhånd.
Guidesertifisering
Lekmannen blir forbløffet, eksperten blir overrasket: «Guide» er fortsatt ikke et beskyttet yrke på Svalbard, hvem som helst kan kalle seg guide og tilby tilsvarende tjenester der. Selv om det allerede finnes ulike sertifiseringer, har lovgiveren ennå ikke offisielt anerkjent eller foreskrevet noen av dem. Det er noe man fortsatt arbeider med.
«Guide» er (ennå) ikke et beskyttet yrke på Svalbard. Men den som tror han plutselig befinner seg på Svalbard nord på Island, bør kanskje tenke på noe annet likevel 🤔🤪
Kommentar: Dette er fortsatt under behandling, selv om det har vært diskutert i et tidsrom som føles som en evighet, og selv om det sannsynligvis ville ha løst en del av problemene fra starten av hvis det hadde blitt innført tidlig og implementert på en fornuftig måte, som man nå prøver å slå med slegge (og ikke engang treffer helt). Mens det tidligere ble sagt at organisert turisme ledet av erfarne og lokalkjente guider var den rette veien å gå, er det nå det motsatte som skjer: Den organiserte turismen begrenses, mens det er fritt fram for private reisende. Det er først og fremst private yachter som skaper problemer gang på gang, fordi de ferdes overalt, men ofte verken har relevant erfaring eller kunnskap om lover og regler, og gjerne lager bål av fredet trevirke fra et kulturminne eller tar en selfie med en hvalross i armene (det er kanskje litt overdrevet, men bare litt). Med en godt implementert obligatorisk sertifisering av guider – også for private grupper, spesielt de med egne båter – som er ansvarlige for god, regelkonform praksis, kunne man ha gått målrettet til verks på et tidlig tidspunkt. Dessverre gikk man glipp av muligheten.
Skip i beskyttede områder: Antall passasjerer, tungolje
Skip som seiler i nasjonalparker og naturreservater har ikke lov til å ha flere enn 200 passasjerer om bord. Frem til 2024 gjaldt dette bare i naturreservater.
Ingen skip kan ha mer enn 200 passasjerer om bord i verneområdene.
I hele tolvmilsonen på Svalbard kan ingen skip ha tungolje om bord (heller ikke i en ubrukt tank). Dette har blitt innført gradvis siden 2014, og de siste overgangsreglene utløp i 2024. Forbudet mot tungolje gjelder for øvrig alle skip, ikke bare cruiseskip.
Avstandskrav fra isbjørner
Dette er det andre hovedpunktet som har skapt kontrovers og som nå uroer mange.
Fra 2025 gjelder det lovpålagte minsteavstander: 500 meter om våren (1. mars-30. juni) og 300 meter fra og med 1. juli. Og man har aktiv vikeplikt: Hvis for eksempel et skip ligger for anker eller er parkert ved iskanten eller i isen, og en nysgjerrig isbjørn nærmer seg, skal man sette i gang og seile bort. Dette gjelder i norsk territorialvann, det vil si i tolvmilsonen rundt Svalbard. Isbjørnobservasjon og fotografering på Svalbard er dermed nå kun mulig fra de nevnte avstandene. Med godt utstyr kan du også ta vakre og ganske gode bilder på 300 meters avstand, men isbjørnportretter i fullformat, som med litt flaks var mulig frem til 2024, vil ikke lenger være mulig på Svalbard.
En nysgjerrig isbjørn undersøker et tau som skipet er fortøyd til isen med.
Ifølge gjeldende lov må tauet nå hentes opp og skipet seiles bort.
Denne loven gjelder ikke utenfor tolvmilsonen (territorialfarvannet). Det er altså fortsatt mulighet for å gjøre vakre isbjørnobservasjoner ved driviskanten utenfor tolvmilsonen. Dette krever flaks og tid. En tur til driviskanten er selvsagt ikke noe nytt, men det er og blir en mulighet, og hvis man er heldig i drivisen utenfor tolvmilsonen og en nysgjerrig isbjørn kommer ruslende mot skipet, kan man nyte opplevelsen på en avslappet måte. Men du skal være klar over at du må ha flaks, for det er langt fra alle turer til drivisen som gir isbjørnopplevelser.
Avstander fra hvalross
Også for hvalross gjelder visse avstander: 150 meters minsteavstand fra hvalrosskolonier med båt, fra 300 meters avstand gjelder en maksimal hastighet på 5 knop også for båter. På land finnes det ingen lovpålagt minsteavstand, men det finnes en anbefaling for en minsteavstand på 30 meter og 150 meter hvis det er snakk om flokker med kyr og kalver. De blir nervøse på betydelig større avstander og kan få panikk.
Det har vært og fortsatt er forbudt å forstyrre dyr på Svalbard, uansett hvilken art det dreier seg om.
Fuglereservater og fuglekolonier med hastighetsbegrensning
Det høres ut som en liten dobbeltbetydning, men det er det ikke. Fuglereservater eller fuglereservater er små verneområder som er sesongmessig stengt for alle besøkende i hekketiden (definert som perioden 1. mai – 15. august), inkludert en 300 meters vernesone på vannet utenfor kysten. Dette er i hovedsak små øyer der ærfugl og andre fugler hekker i store antall; fuglereservater på fastlandet finnes bare på Kapp Linné og på Midterhuksletta i Bellsund. Disse fuglereservatene har eksistert i lang tid.
Polarlomvi i Raudfjorden.
En av mange kolonier som det nå er innført fartsgrense i nærheten av.
Nytt er at det nå er et stort antall fuglekolonier i nærheten av hvilke båter bare kan ferdes med en hastighet på maksimalt 5 knop på vannet. Dette gjelder vanligvis inntil 500 meter fra land. Offisielle kart gir informasjon om hvilke kolonier som er berørt, og nøyaktig i hvilket område fartsgrensen gjelder. Hvis du selv styrer et skip eller en båt, bør du ha oversikt her, da dette også påvirker noen steder der du kanskje ikke forventer det.
Isbryting
Isbryting er forbudt. Dette gjelder fastisen i kystfarvann. Det er kun noen få unntak, som for farledene til Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund, samt for Kystvakten og Sysselmesteren. Dette var forbudt allerede tidligere og er nå lovfestet, men det er egentlig ikke noe nytt.
Opp til iskanten: greit! Men ikke lenger. Det er ikke noe nytt.
Droner
Droner er forbudt i alle nasjonalparker og naturreservater fra 2025. Dette inkluderer nasjonalparkene i Isfjorden og gjelder også undervannsdroner og droner som ferdes på bakken.
Telt og leirer
Kravet om tillatelse for telt og teltleirer er utvidet.
Motorisert ferdsel på fjordisen
Det ganske omfattende ferdselsforbudet for motorisert trafikk på fjordisen som har vært gjeldende i lengre tid, blir nå lovfestet. Dette gjelder først og fremst fjordisen i Tempelfjorden, Billefjorden, Van Mijenfjorden og Storfjorden. Motoriserte kjøretøy (dvs snøskutere) har kun lov til å kjøre på fjordisen i svært begrenset omfang. Ikke-motorisert ferdsel (hundespann, skiturer) er ikke berørt.
Motorisert ferdsel på fjordisen: bare mulig i meget begrenset omfang.
Heller ikke dette er noe nytt.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.