Raudfjorden - Bruceneset

Raudfjor­den – Bruce­ne­set, her fremstilt som en vir­tu­ell pan­ora­ma­tur

Raudfjor­den: Bruce­ne­set, Raudfjor­dhyt­ta

Den gam­le Raudfjor­dhyt­ta på Bruce­ne­set har en av de flot­tes­te uts­ik­tene du kan se for deg. Her­fra har du uts­ikt over hele Raudfjor­den. En rød strand med driv­ved strek­ker seg uto­ver, under en blå him­mel.

Raudfjor­den: Bruce­ne­set, Raudfjor­dhyt­ta

Stock­holm-Sven bod­de i Raudfjor­den i man­ge år, og byg­de fle­re hyt­ter i området.I 1934-35 var de nær­mes­te naboe­ne Chris­tia­ne og Her­mann Rit­ter, og Karl Niko­lai­sen, som over­vin­tret på Gråhu­ken i Woodfjord. I sin berøm­te bok Kvin­ne i polarn­at­ten, bes­kri­ver Chris­tia­ne Rit­ter hvor­dan de had­de lyst til å besø­ke Stock­holm-Sven på hyt­ta hans på Vel­komstpyn­ten, men dess­ver­re var han ikke hjem­me.

Raudfjor­den: Bruce­ne­set

Hun­ter had­de over­vin­tret i Raudfjor­den før Stock­holm-Sven kom dit på 1920-tal­let. Erik Mat­ti­las fra Trom­sø, en velk­jent skip­per i sine dager, over­vin­tret her i 1907-08.

Raudfjor­den: Bruce­ne­set

Den vin­te­ren gikk ting galt, og det ble Erik Mat­ti­las sis­te over­vin­tring. Han døde av skjør­buk våren 1908. Gra­ven hans, med et tre­kors, står på top­pen av den lil­le åsen på Bruce­ne­set – det er van­ske­lig å fore­stil­le seg en mer ensom og vak­ker grav enn den­ne.

Raudfjor­den: Solan­derfjel­let

En liten fjell­tur på Solan­derfjel­let i Raudfjor­den på en god­værs­dag som den­ne, er noe av det flot­tes­te Spits­ber­gen har å by på. Å nå en høy­de på bare 334 meter er nok til å få en utro­lig uts­ikt. I øst ser man ut over Richard­vat­net, en av Spits­ber­gens størs­te inns­jøer, og et lagu­ne­lik­nen­de lands­kap nær kys­ten. I vest, ikke langt unna, strek­ker Raudfjor­den seg uto­ver. På den and­re siden, lig­ger den brat­te, for­rev­ne og bre­dek­te ves­t­li­ge kys­ten av Raudfjor­den. Sam­men­li­gnet med det­te er den øst­li­ge kys­ten her­lig, det er åpent nok til å gå på tur og nyte lands­ka­pet.

← Til­ba­ke