Sabinemåke

Sabi­ne­måke på Cora­hol­men.

Bes­kri­vel­se: Med en leng­de på 33 cm og en vekt på 150-210 g er sabi­ne­måken en rela­tiv liten måke. På Sval­bard er den den enes­te måken som har mørkt hode og der­med er lett å gjenk­jen­ne, om man får øye på den­ne i det hele tatt. Kjøn­ne­ne er like. Ener­gisk og ele­gant i luf­ten. Vin­g­e­ne er svar­te ytterst.

Utbredelse/Migrasjon: Sabi­ne­måken hek­ker fra sub- til Høy-Ark­tis fra Nord-Ame­ri­ka over Grøn­land og Sval­bard til Nord-Russ­land. Den er vel­dig sjel­den på Sval­bard, og det nnes bare få hek­ke­ko­lo­nier i nord, blant annet på Mof­fen, Lågøya og Storøya. Sabi­ne­måken over­vin­trer langs kys­ten av Sør­ve­st-Afri­ka og sør­ve­st i Sør-Ame­ri­ka.

Sabi­ne­måke i Aus­t­fjor­den.

Bio­lo­gi: Små sk og mari­ne vir­vel­lø­se dyr er vik­ti­ge nærings­kil­der, av og til også egg og unger til and­re fug­ler. Som hek­ke­om­rå­de foretrek­ker sabi­ne­måken flat, tørr tun­dra med fersk­vann i nær­he­ten. Den leg­ger to eller tre egg og unge­ne klek­ker etter 23 til 26 dagers ruging av beg­ge foreld­re­ne. Etter få timer for­la­ter unge­ne rei­ret og føl­ger foreld­re­ne sine til kys­ten eller en inns­jø, der de blir til de er fly­ge­dy­k­ti­ge. Unge fug­ler til­brin­ger anta­ke­lig­vis sin førs­te som­mer i over­vint­rings­om­rå­de­ne sør.

Sabi­ne­måke på Cora­hol­men i Ekm­anfjor­den.

Annet: Popu­las­jo­nen på Sval­bard er vel­dig liten og lig­ger anta­ke­lig­vis under ti hek­ke­par, noe som gjør den­ne måken til et vel­dig sjel­dent syn. Også glo­balt sett er sabi­ne­måken med sine fær­re enn 10 000 hek­ke­par totalt en meget sjel­den fugl. Folk med godt tren­te øyne og kikker­ter eller refrak­to­rer har sjan­ser å se den ved Mof­fen eller på Nord­aus­t­lan­dets nordsi­de samt på dri­vi­sen. Også ved Mona­co­b­reen sees sabi­ne­måker av og til. Her, som på Mof­fen, er det van­skel­ig å fin­ne den blant tusen­vis av krykkjer og rød­nebb­ter­ner. Sabi­ne­måker liker å hek­ke i kolo­niene til de aggres­si­ve rød­nebb­ter­nene som effek­tivt jager bort enhver inn­tren­ger.

Nav­net kom­mer fra opp­dage­ren av fug­len, Sir Edward Sabi­ne, som opp­daget den ved Grøn­land i 1818.

Sabi­ne­måke på Cora­hol­men.

←Til­ba­ke