spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­deHis­to­rie → And­re ver­dens­k­rig

Andre verdenskrig

Spitsbergens historie

Nor­sk artil­le­ri i Grønfjor­den

Norsk artilleri i Grønfjorden

Til å begy­n­ne med had­de ikke Tysk­lands okku­pas­jon av Nor­ge i 1940 noen kon­sek­ven­ser for boset­nin­gen på Sval­bard. Det­te for­an­d­ret seg i juni 1941, da Hit­ler angrep Sov­jet­unio­nen, for­di Bar­ents­ha­vet nå fikk stra­te­gisk ver­di som nøk­kel til vik­ti­ge varer fra de allier­te styr­ke­ne i vest til den Røde Armé i Sov­jet. I august 1941, ble 1955 rus­se­re og 765 nord­menn eva­ku­ert til Stor­bri­tan­nia, og boset­nin­ge­ne på Spits­ber­gen ble stort sett revet ned, for å sør­ge for at tyske styr­ker ikke skul­le dra nyt­te av dem. Tysker­ne inn­så det­te raskt, og de utnyt­tet muli­ghe­ten til å set­te opp værstas­jo­ner på Spits­ber­gen. Vær­da­ta fra Ark­tis var vit­alt både for Sen­tral-Euro­pa og for å angri­pe kon­voier på vei til Mur­mansk. Vik­ti­ghe­ten av dis­se kon­voie­ne i kri­gen i Øst-Euro­pa gjor­de at både tysker­ne og de allier­te la ned en stor inn­sa­ts for å både angri­pe, og bes­kyt­te dem. For Tysk­land betyd­de det­te å opp­ret­te fle­re værstas­jo­ner i Ark­tis, noe de allier­te selvføl­ge­lig for­søk­te å for­hind­re. Kon­kurran­se mel­lom ulike gre­ner i det tyske mili­tæ­ret før­te til det noe mer­ke­li­ge fak­tum at det ofte var mer enn en mili­tær stas­jon som over­vin­tret på Sval­bard, slik man strengt tatt også vil­le gjort det i en vitenska­pe­lig meteo­ro­lo­gisk kon­tekst. I 1941-42, over­vin­tret stas­jo­nen «Ban­sö» i Advent­da­len nær Lon­gye­ar­by­en and ‘Knos­pe’ i Signe­ham­na i Krossfjord.

Tyske krigs-værstasjonene »Knospe« og »Nussbaum«, Signehamna (Krossfjorden)

Res­ter etter de tyske krigs-værstas­jo­nene «Knos­pe» og «Nuss­baum» i Signe­ham­na, Krossfjor­den.

I 1942 for­søk­te nord­men­ne­ne å ta kon­troll over Sval­bard igjen. Et for­søk ble gjort i samar­beid med bri­te­ne. «Ope­ras­jon Frit­hamn» had­de to små skip, Isbjørn og Selis. Fire tyske fly angrep de to ski­pe­ne natt til 14.mai, i Grønfjor­den; Isbjørn sank, Selis tok fyr, og 14 men­nes­ker ble drept. Res­ten av styr­ken opp­ret­tet en gar­ni­son med omt­rent 80 sol­da­ter i Bar­ents­burg, som had­de blitt så godt som jev­net med jor­den som­me­ren før. Den tyske værstas­jo­nen Knos­pe i Krossfjor­den ble opp­daget, og en tysk sol­dat ble skutt. En tysk ubåt som kom for å hen­te beman­nin­gen ved værstas­jo­nen, angrep den nor­ske lei­ren i Krossfjor­den. Den­ne ang­re­pet kos­tet en nor­sk sol­dat livet. Sene­re sam­me år eta­bler­te tysker­ne på nytt en værstas­jon, på sam­me sted i Krossfjor­den (stas­jon «Nuss­baum»).

Tyske krigs-værstas­jo­ner på Spits­ber­gen:
«Kreuz­rit­ter» i Lief­defjor­den 1943/44

Land­vik i Storm­buk­ta 1944/45 (2001)

Landvik i Stormbukta 1944/45 (2001)

I sep­tem­ber 1943 over­ras­ket tysker­ne nord­men­ne­ne med et stort angrep fra den nor­ske krigs­flå­ten fra Nord-Nor­ge, som tysker­ne had­de tatt. Den­ne flå­ten had­de, sant å si, lite annet å gjø­re. De to store krigs­ski­pe­ne Scharn­horst og Tirpitz, samt et stør­re ant­all mind­re skip, bom­bet Bar­ents­burg og Lon­gye­ar­by­en. Ni nor­ske sol­da­ter ble drept, og 41 tatt til fan­ge. Den nor­ske gar­ni­so­nen ble snart eta­blert på nytt, den­ne gan­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Bar­ents­burg blir eva­ku­ert av bri­ti­s­ke styr­ker, seint om som­me­ren 1941

Barentsburg blir evakuert av britiske styrker, seint om sommeren 1941

I mel­lom tiden fort­sat­te vær­k­ri­gen. Tysker­ne fort­sat­te å eta­ble­re hem­me­li­ge værstas­jo­ner på Sval­bard, og også på Nor­døst-Grøn­land og Frans Josefs alnd. Bare i 1944-45, med en vok­sen­de kri­se­si­tuas­jon i Euro­pa, had­de tysker­ne intet mind­re enn fire beman­ne­de værstas­jo­ner på Sval­bard, i til­legg til et par and­re ellers i Nord-Atlan­te­ren! Den sis­te, tyske, ope­re­ren­de mili­tæ­ren­he­ten i ver­den var stas­jo­nen «Hau­de­gen» på Nord­aus­t­lan­det, som ble eva­ku­ert av nord­men­ne­ne i sep­tem­ber 1945, til tysker­nes store let­tel­se. Stas­jo­nen var beman­net av en blan­ding av mili­tært per­so­nell og sol­da­ter. Kam­per nær værstas­jo­nene var ikke van­lig, men det hend­te, og en hånd­full menn fra beg­ge sider måt­te bøte med livet.

Res­ter etter den tyske krigs-værstas­jo­nen Hau­de­gen, Nord­aus­t­lan­det» Nord­aus­t­land (2001)

 Rester etter den tyske krigs-værstasjonen Haudegen, Nordaustlandet (2001)

Det er stort sett ingen­ting igjen av værstas­jo­nene fra kri­gen. Tiden og det tøf­fe været, men mest suve­nir­sam­le­re, har tatt med seg det mest, men et par rui­ner kan fort­satt ses. Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det er den best pre­ser­ver­te på Sval­bard. Boset­nin­ge­ne ble også øde­lagt, med unn­tak av Pyra­mi­den; men både nord­menn og rus­se­re gjen­opp­byg­de sine gru­ve­by­er etter kri­gen, og ree­ta­bler­te gru­ve­drif­ten.

Vrak­res­ter etter ett tysk metereo­lo­gisk mili­tær­fly fra kri­gen i Advent­da­len nær Lon­gye­ar­by­en (1997)

 Vrakrester etter ett tysk metereologisk militærfly fra krigen i Adventdalen nær Longyearbyen (1997)

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 03.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php