spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard-reisebloggen pfeil
HomeSval­bard info­si­deHis­to­rie → And­re ver­dens­krig

Andre verdenskrig

Spitsbergens historie

Norsk artil­le­ri i Grønfjor­den

Norsk artilleri i Grønfjorden

Til å begyn­ne med had­de ikke Tysk­lands okku­pas­jon av Nor­ge i 1940 noen kon­sek­ven­ser for boset­nin­gen på Sval­bard. Det­te forand­ret seg i juni 1941, da Hit­ler angrep Sov­jet­unio­nen, for­di Barents­ha­vet nå fikk stra­te­gisk ver­di som nøk­kel til vik­ti­ge varer fra de allier­te styr­kene i vest til den Røde Armé i Sov­jet. I august 1941, ble 1955 russ­e­re og 765 nord­menn eva­kuert til Stor­bri­tan­nia, og boset­nin­ge­ne på Spits­ber­gen ble stort sett revet ned, for å sør­ge for at tyske styr­ker ikke skul­le dra nyt­te av dem. Tysker­ne innså det­te raskt, og de utnyt­tet muli­ghe­ten til å set­te opp værst­as­jo­ner på Spits­ber­gen. Vær­da­ta fra Ark­tis var vitalt både for Sen­tral-Euro­pa og for å angri­pe kon­voier på vei til Mur­mansk. Vik­ti­ghe­ten av dis­se kon­voie­ne i kri­gen i Øst-Euro­pa gjor­de at både tysker­ne og de allier­te la ned en stor inn­sats for å både angri­pe, og bes­kyt­te dem. For Tysk­land betyd­de det­te å oppret­te fle­re værst­as­jo­ner i Ark­tis, noe de allier­te selv­føl­ge­lig for­søk­te å for­hind­re. Kon­kurran­se mel­lom ulike gre­ner i det tyske mili­tæ­ret før­te til det noe mer­ke­li­ge fak­tum at det ofte var mer enn en mili­tær stas­jon som over­vin­tret på Sval­bard, slik man strengt tatt også ville gjort det i en viten­ska­pe­lig meteo­ro­lo­gisk kon­tekst. I 1941-42, over­vin­tret stas­jo­nen «Ban­sö» i Advent­da­len nær Lon­gye­ar­by­en and ‘Knos­pe’ i Sig­ne­ham­na i Kross­fjord.

Tyske krigs-værstasjonene »Knospe« og »Nussbaum«, Signehamna (Krossfjorden)

Res­ter etter de tyske krigs-værst­as­jo­nene «Knos­pe» og «Nuss­baum» i Sig­ne­ham­na, Kross­fjor­den.

I 1942 for­søk­te nord­men­ne­ne å ta kon­troll over Sval­bard igjen. Et for­søk ble gjort i sam­ar­beid med bri­te­ne. «Operas­jon Frit­hamn» had­de to små skip, Isbjørn og Selis. Fire tyske fly angrep de to ski­pene natt til 14.mai, i Grønfjor­den; Isbjørn sank, Selis tok fyr, og 14 men­nes­ker ble drept. Res­ten av styr­ken oppret­tet en gar­ni­son med omt­rent 80 sol­da­ter i Barents­burg, som had­de blitt så godt som jev­net med jor­den som­me­ren før. Den tyske værst­as­jo­nen Knos­pe i Kross­fjor­den ble opp­daget, og en tysk sol­dat ble skutt. En tysk ubåt som kom for å hen­te beman­nin­gen ved værst­as­jo­nen, angrep den nor­ske lei­ren i Kross­fjor­den. Den­ne angre­pet kos­tet en norsk sol­dat livet. Sene­re sam­me år eta­bler­te tysker­ne på nytt en værst­as­jon, på sam­me sted i Kross­fjor­den (stas­jon «Nuss­baum»).

Tyske krigs-værst­as­jo­ner på Spits­ber­gen:
«Kreuz­rit­ter» i Lief­defjor­den 1943/44

Land­vik i Storm­buk­ta 1944/45 (2001)

Landvik i Stormbukta 1944/45 (2001)

I sep­tem­ber 1943 over­ras­ket tysker­ne nord­men­ne­ne med et stort angrep fra den nor­ske krigs­flå­ten fra Nord-Nor­ge, som tysker­ne had­de tatt. Den­ne flå­ten had­de, sant å si, lite annet å gjø­re. De to store krigs­ski­pene Scharn­horst og Tirpitz, samt et stør­re antall mind­re skip, bom­bet Barents­burg og Lon­gye­ar­by­en. Ni nor­ske sol­da­ter ble drept, og 41 tatt til fan­ge. Den nor­ske gar­ni­so­nen ble snart eta­blert på nytt, den­ne gan­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Barents­burg blir eva­kuert av bri­tis­ke styr­ker, seint om som­me­ren 1941

Barentsburg blir evakuert av britiske styrker, seint om sommeren 1941

I mel­lom tiden fort­sat­te vær­kri­gen. Tysker­ne fort­sat­te å eta­ble­re hem­me­li­ge værst­as­jo­ner på Sval­bard, og også på Nor­døst-Grøn­land og Frans Josefs alnd. Bare i 1944-45, med en vok­sen­de kri­se­si­tuas­jon i Euro­pa, had­de tysker­ne intet mind­re enn fire beman­ne­de værst­as­jo­ner på Sval­bard, i til­legg til et par and­re ellers i Nord-Atlan­te­ren! Den sis­te, tyske, ope­re­ren­de mili­tæ­ren­he­ten i ver­den var stas­jo­nen «Hau­de­gen» på Nord­aus­t­lan­det, som ble eva­kuert av nord­men­ne­ne i sep­tem­ber 1945, til tysker­nes store lettel­se. Stas­jo­nen var beman­net av en blanding av mili­tært per­so­nell og sol­da­ter. Kam­per nær værst­as­jo­nene var ikke van­lig, men det hend­te, og en håndfull menn fra beg­ge sider måt­te bøte med livet.

Res­ter etter den tyske krigs-værst­as­jo­nen Hau­de­gen, Nord­aus­t­lan­det» Nord­aus­t­land (2001)

 Rester etter den tyske krigs-værstasjonen Haudegen, Nordaustlandet (2001)

Det er stort sett ingen­ting igjen av værst­as­jo­nene fra kri­gen. Tiden og det tøf­fe været, men mest suve­nir­sam­le­re, har tatt med seg det mest, men et par rui­ner kan fort­satt ses. Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det er den best pre­ser­ver­te på Sval­bard. Boset­nin­ge­ne ble også øde­lagt, med unn­tak av Pyra­mi­den; men både nord­menn og russ­e­re gje­nopp­byg­de sine gru­ve­by­er etter kri­gen, og ree­ta­bler­te gru­ve­drif­ten.

Vrak­res­ter etter ett tysk meter­eo­lo­gisk mili­tær­fly fra kri­gen i Advent­da­len nær Lon­gye­ar­by­en (1997)

 Vrakrester etter ett tysk metereologisk militærfly fra krigen i Adventdalen nær Longyearbyen (1997)

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 03.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php