Til å begynne med hadde ikke Tysklands okkupasjon av Norge i 1940 noen konsekvenser for bosetningen på Svalbard. Dette forandret seg i juni 1941, da Hitler angrep Sovjetunionen, fordi Barentshavet nå fikk strategisk verdi som nøkkel til viktige varer fra de allierte styrkene i vest til den Røde Armé i Sovjet. I august 1941, ble 1955 russere og 765 nordmenn evakuert til Storbritannia, og bosetningene på Spitsbergen ble stort sett revet ned, for å sørge for at tyske styrker ikke skulle dra nytte av dem. Tyskerne innså dette raskt, og de utnyttet muligheten til å sette opp værstasjoner på Spitsbergen. Værdata fra Arktis var vitalt både for Sentral-Europa og for å angripe konvoier på vei til Murmansk. Viktigheten av disse konvoiene i krigen i Øst-Europa gjorde at både tyskerne og de allierte la ned en stor innsats for å både angripe, og beskytte dem. For Tyskland betydde dette å opprette flere værstasjoner i Arktis, noe de allierte selvfølgelig forsøkte å forhindre. Konkurranse mellom ulike grener i det tyske militæret førte til det noe merkelige faktum at det ofte var mer enn en militær stasjon som overvintret på Svalbard, slik man strengt tatt også ville gjort det i en vitenskapelig meteorologisk kontekst. I 1941-42, overvintret stasjonen «Bansö» i Adventdalen nær Longyearbyen and ‘Knospe’ i Signehamna i Krossfjord.
Rester etter de tyske krigs-værstasjonene «Knospe» og «Nussbaum» i Signehamna, Krossfjorden.
I 1942 forsøkte nordmennene å ta kontroll over Svalbard igjen. Et forsøk ble gjort i samarbeid med britene. «Operasjon Frithamn» hadde to små skip, Isbjørn og Selis. Fire tyske fly angrep de to skipene natt til 14.mai, i Grønfjorden; Isbjørn sank, Selis tok fyr, og 14 mennesker ble drept. Resten av styrken opprettet en garnison med omtrent 80 soldater i Barentsburg, som hadde blitt så godt som jevnet med jorden sommeren før. Den tyske værstasjonen Knospe i Krossfjorden ble oppdaget, og en tysk soldat ble skutt. En tysk ubåt som kom for å hente bemanningen ved værstasjonen, angrep den norske leiren i Krossfjorden. Denne angrepet kostet en norsk soldat livet. Senere samme år etablerte tyskerne på nytt en værstasjon, på samme sted i Krossfjorden (stasjon «Nussbaum»).
Tyske krigs-værstasjoner på Spitsbergen:
«Kreuzritter» i Liefdefjorden 1943/44
I september 1943 overrasket tyskerne nordmennene med et stort angrep fra den norske krigsflåten fra Nord-Norge, som tyskerne hadde tatt. Denne flåten hadde, sant å si, lite annet å gjøre. De to store krigsskipene Scharnhorst og Tirpitz, samt et større antall mindre skip, bombet Barentsburg og Longyearbyen. Ni norske soldater ble drept, og 41 tatt til fange. Den norske garnisonen ble snart etablert på nytt, denne gangen i Longyearbyen.
Barentsburg blir evakuert av britiske styrker, seint om sommeren 1941
I mellom tiden fortsatte værkrigen. Tyskerne fortsatte å etablere hemmelige værstasjoner på Svalbard, og også på Nordøst-Grønland og Frans Josefs alnd. Bare i 1944-45, med en voksende krisesituasjon i Europa, hadde tyskerne intet mindre enn fire bemannede værstasjoner på Svalbard, i tillegg til et par andre ellers i Nord-Atlanteren! Den siste, tyske, opererende militærenheten i verden var stasjonen «Haudegen» på Nordaustlandet, som ble evakuert av nordmennene i september 1945, til tyskernes store lettelse. Stasjonen var bemannet av en blanding av militært personell og soldater. Kamper nær værstasjonene var ikke vanlig, men det hendte, og en håndfull menn fra begge sider måtte bøte med livet.
Rester etter den tyske krigs-værstasjonen Haudegen, Nordaustlandet» Nordaustland (2001)
Det er stort sett ingenting igjen av værstasjonene fra krigen. Tiden og det tøffe været, men mest suvenirsamlere, har tatt med seg det mest, men et par ruiner kan fortsatt ses. Haudegen på Nordaustlandet er den best preserverte på Svalbard. Bosetningene ble også ødelagt, med unntak av Pyramiden; men både nordmenn og russere gjenoppbygde sine gruvebyer etter krigen, og reetablerte gruvedriften.
Vrakrester etter ett tysk metereologisk militærfly fra krigen i Adventdalen nær Longyearbyen (1997)
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.