360° panoramabilder av Longyearbyens prominenteste kulturminne
Taubanesentralen, stasjonen for det gamle transportsystemet for kull, er emblematisk for Longyearbyen. Den ser kanskje futuristisk ut, men den utgjør et historisk symbol, som for øvrig er i ferd med å miste forbindelsen til samtiden. Kulldriften i Longyearbyen gjennomgår nå en nedtrappingsprosess.
Den første delen av taubanen ble bygget i 1907 i begynnelsen av ”amerikanertiden”. Longyearbyen het på den tiden Longyear City etter grunnleggeren av byen, amerikaneren John Munro Longyear.
Den første delen av taubanen ble bygget for å frakte kullet fra den første gruva, Gruve 1, som nå også blir kalt Amerikanergruva, ned til havneområdet. Gruve 1 ligger i fjellsiden til Platåberget et stykke over Svalbard kirken. Øverst i bakken som går ned fra Skjæringa til havna, lagde de et innhugg i terrenget for å kunne frakte kullet ned med taubanen. Fra dette innhugget kommer også bydelsnavnet Skjæringa, der blant annet Sysselmannskontoret ligger.
Etter hvert som nye gruver kom til, ble også taubanesystemet stegvis utvidet. Først lå alle gruvene i dalen rundt Longyearbyen, men deretter når Gruve 5, 6 og 7 ble åpnet, måtte også transportbåndet strekkes ut til Adventdalen. I 1956 ble taubanesentralen byggd.
I dag er det bare Gruve 7 som fortsatt er i drift, og kulltransporten fra gruven til kaia gjennomføres med lastebiler.
Taubanen ble lagt ned i 1987, og nå blir kullet fraktet i lastebiler fra gruve 7 til Kullkaia. I 1991 ble taubanesentralen åpnet for publikum og i 1993 ble den administrativt overført inn i Svalbardmuseet. En stund ble den brukt til utstillinger og kulturelle arrangement. I 2003 ble taubanesentralen fredet, og i skrivende stund (2019) har den vært lukket og låst i mange år.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.