spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Kalender 2025: Svalbard & Grønland pfeil
Marker
Home → april, 2022

Måneds-Arkiv: april 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Lil­le Kval­fjor­den & Ham­mer­fest

Været er ikke helt på vår siden. Å sei­le nord­o­ver til Bjørnøya og Sval­bard er så langt ikke aktuelt for oss, på en gans­ke liten seil­båt. Men det er jo selv­sagt mye spen­nen­de her på fast­land­s­kys­ten. Etter litt atter og fram kas­tet vi anker i Lil­le Kval­fjor­den på Stjernøya i Alta­fjor­den. Et sted som jeg had­de aldri hørt om før.

Lille Kvalfjorden

Lil­le Kval­fjor­den på Stjernøya i Alta­fjor­den.

Det er vir­ke­lig en «lost place», med en liten boset­ning som ser ut til å være for­latt. Brat­te fjell på alle sider. Adgang er bare fra sjøen. Natu­ren er vak­ker og stors­lått. Stjernøya har vært vik­tig for sjø­sa­mene i alle tider, og om som­me­ren er det fort­satt rein­drift her.

Bil­de­gal­le­ri Lil­le Kval­fjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så sat­te vi kurs for Ham­mer­fest

Ham­mer­fest

Ham­mer­fest – kult! Her had­de jeg ikke vært tid­li­ge­re hel­ler. Vi had­de ingen for­ven­tin­ger om å kom­me hit, men så blås­te vin­den oss den­ne vei­en. Flott!

Hammerfest

Ham­mer­fest med vær som pas­ser belig­gen­he­ten.

Ham­mer­fest er jo blant stede­ne som kre­ver å være den nord­ligs­te byen i ver­den. Og med litt over 11000 inn­byg­ge­re er den jo i hvert fall klart stør­re enn Lon­gye­ar­by­en.

Struve-Meridian, Hammerfest

Struve-meri­di­an­støt­ten i Ham­mer­fest.

Og det er jo en del for­skjel­lig å se og å gjø­re her. Bort­sett fra sel­ve byen med hav­ner, plas­ser og butik­ker, café­er og kir­ker er det støt­ten som min­ner om Georg Stru­ves fan­tas­tisk arbei­de med meri­di­an-opp­må­lin­gen helt fra Svar­te­ha­vet opp til Ham­mer­fest tid­lig på 1900-tal­let. Så er det den ver­dens­berøm­te isbjørn­klub­ben (nei, jeg ble ikke med­lem) og Gjen­reis­nings­mu­seet som fortel­ler om byens his­to­rie helt fra stei­n­ald­e­ren, men med fokus på kri­gens store øde­leg­gel­ser og de tun­ge åre­ne som fulg­te deret­ter. Det er lett å fors­tå hvor­for det fin­nes ingen eld­re byggn­in­ger i Ham­mer­fest.

Vi for­ven­ter å set­te kurs nord­o­ver mot Bjørnøya og Spits­ber­gen i mor­gen (lør­d­ag).

Bil­de­gal­le­ri Ham­mer­fest

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Kåfjor­den

I går etter­mid­dag kun­ne vi set­te seil og så nåd­de vi frem til Kåfjor­den, innerst i Alta­fjor­den. Det var gru­ve­drift der for man­ge år siden og man kan fort­satt se etter­la­tens­ka­per etter den­ne virksom­he­ten i dag. Det fin­nes fak­tisk en kul­tur­min­nes­ti i det­te vak­re fjord­lands­ka­pet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.

Været skif­ter vel­dig raskt i dis­se dage­ne, og vi tren­ger helt klart en forand­ring før vi kan set­te kurs nord­o­ver, mot Bjørnøya og Spits­ber­gen.

Alta

Kåfjor­den.

Sene­re kun­ne vi set­te seil igjen. Tan­ken var Oks­fjor­den, men det var bare å snu så snart vi møt­te mot­vin­den i Stjern­sun­det.

Meander i Altafjorden

SV Mean­der i Alta­fjor­den.

Foto­ga­le­rie Kåfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis-rei­se­blog­gen fort­set­ter: med SV Mean­der i Alta­fjor­den

Til havs, til havs! Med SV Mean­der i Alta. Mean­der er ikke et nytt skip, det ble opp­rin­ne­lig byggd i 1946, med fle­re ombygn­in­ger i yng­re år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er vir­ke­lig spent på den­ne «førs­te» turen. Ski­pet har fak­tisk vært i Ant­ark­tis fle­re gan­ger, så hun er vant til is og kul­de! Vi, det er en grup­pe på 11 gjes­ter fra tysk­tal­en­de land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Hei­ne, matros Bas­tien og kokk Eek.

Vi begyn­te turen i Alta.

Alta

Alta, her med nord­lys­ka­te­dra­len midt i det moder­ne bysen­ter­et.

Grup­pen kom ombord på man­dag og så seil­te vi ut i Alta­fjor­den. Vi skal nord­o­ver til Bjørnøya og Spits­ber­gen, men til å begyn­ne med vil vi i alle fall bru­ke noen dager i kyst­far­van­net her, også med tan­ke på vær­mel­dinga.

SV Meander i Alta

SV Mean­der i Alta.

Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Alta­fjor­den med en impon­e­ren­de lang his­to­rie og vak­kert lands­kap. Og vel­dig raskt skif­ten­de vær­for­hold!

SV Meander ved Årøy

SV Mean­der for anker ved Årøy i Alta­fjor­den.

Været var vir­ke­lig impon­e­ren­de mens vi holdt på med å vand­re over Årøya tirs­dag mor­gen. Fra still snø­fall til snøs­torm og så til sol­skinn noen øye­b­likk sene­re, og så hele turen frem og til­ba­ke igjen. Bil­de­ne gir kan­skje et inn­trykk:

Foto­gal­le­ri Alta – Årøy

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Død­su­lykke på Lon­gye­ar­breen

Søn­dag (10.4.) etter­mid­dag skjed­de et død­su­lykke under en snøs­ku­ter­tur på Lon­gye­ar­breen, en isbreen noen kilo­me­ter sør for Lon­gye­ar­by­en. En per­son ble hardt skadd og sene­re bekref­tet omkom­met.

Så langt er det lite informas­jon offent­lig tilg­jen­ge­lig fra offi­si­el­le kil­der. Det drei­er seg om en til­rei­sen­de kvin­ne som var med på en pri­vat tur når ulykken skjed­de. Ingen informas­jon er så langt tilg­jen­ge­lig angåen­de hen­del­ses­for­lø­pet og årsa­ken til ulykken.

Lon­gye­ar­breen er en van­lig del av fle­re populæ­re snøs­ku­ter­tu­rer, og det er mye tra­fikk der i seson­gen.

Ulykke under skutertur på Longyearbreen

Ned­re Lon­gye­ar­breen. Det var i det­te områ­det ulykken skjed­de på søn­dag etter­mid­dag
(bil­de tatt i mars 2022).

P.S. i en tid­li­ge­re vers­jon av den­ne artik­kelen stod det at det var en grup­pe med gui­de. Det­te var åpen­bart ikke til­fel­let. Det er snakk om en pri­vat grup­pe sam­men­satt av både fast­bo­en­de og til­rei­sen­de.

Sup­ple­ment: På man­dag ble nav­net på den omkom­ne offent­liggjort av Sys­sel­mes­te­ren etter avta­le med de pårø­ren­de. Det er Kris­tin Som­mer­vold fra Trond­heim som var med i en grup­pe med fire snøs­ku­te­re. Hun omkom i more­nen på Lon­gye­ar­breen på til­ba­ke­vei­en etter en pri­vat tur.

Sanks­jo­ner vil ram­me Barents­burg

Internas­jo­na­le sanks­jo­ner som inn­fø­res som kon­sek­vens av den angreps­kri­gen mot Ukrai­na vil også ram­me Russ­lands nor­d­om­rå­der inklu­dert Barents­burg.

Mur­mansk er Russ­lands vik­tigs­te havn for kul­l­ek­s­port. Iføl­ge Barents Obser­ver ble så mye som 16 mil­lio­ner tonn kull eks­por­tert fra Mur­mansk i 2019 etter fle­re år med vekst. Det mes­te ble frak­tet til EU og der først og fremst til Tysk­land, ved siden av Stor­bri­tan­nia og Isra­el. Veks­ten før­te til og med til pla­ner for en ny kull­havn i Lav­na på Kola­hal­vøya. Det er sann­syn­lig at dis­se pla­ne­ne må nå skrin­leg­ges.

Sam­men­li­gnet med Mur­mansk er både pro­duks­jon og eks­port av kull i Barents­burg av mye mind­re omfang. Det er litt i over­kant av 100.000 ton kull som pro­du­se­res hvert år i Barents­burg. Derav bru­kes omt­rent 30.000 ton i byens eget kull­kraft­verk, mens res­ten eks­port­e­r­es. Volu­met er ikke av betyd­ning for ver­dens­mark­edet, men sal­get er vik­tig for den rus­sis­ke gru­ve­by­en i Grønfjor­den, både øko­no­misk og for arbei­ds­plas­se­ne. Av nes­ten 400 men­nes­ker som bor i Barents­burg job­ber omt­rent 150 i gru­ven. Det er man­ge Ukrai­ne­re blant dis­se.

Kullgruvedrift, Barentsburg

Gru­ve­drif­ten og rela­tert indus­tri i Barents­burg vil ram­mes av de internas­jo­na­le sanks­jo­nene.

Kull fra Barents­burg ble først og fremst solgt til Stor­bri­tan­nia, men der vil man nep­pe fort­set­te med den­ne han­delen. Det­te vil med­fø­re alvor­li­ge kon­sek­ven­ser for Barents­burgs øko­no­misk drifts­grunn­lag. Byen har i alle år vært en kull­gru­ve­by. I yng­re år ble i til­legg turis­me utvi­klet, men den­ne brans­jen er i stor grad kol­lap­set først på grunn av pan­de­mien og nå i sam­men­h­eng med den rus­sis­ke kri­gen og dens kon­sek­ven­ser på internas­jo­n­alt nivå. Der­med står kull­gru­ve­drift igjen som den enes­te indus­trien i Barents­burg.

Et irri­ter­en­de inter­v­ju med kon­su­len i Barents­burg

Sis­te uke – før de bru­ta­le bil­de­ne av gru­som­he­te­ne i But­cha gikk ver­den rundt – gav den rus­sis­ke kon­su­len i Barents­burg et inter­v­ju til nettavisen.no hvor han kom med irri­ter­en­de utta­lel­ser. Kon­su­len sa at bil­de­ne som viser øde­leg­gel­ser i Mariu­pol i noen til­fel­ler var fals­ke eller fin­ger­te («staged»). Iføl­ge kon­su­len viser de i and­re til­fel­ler øde­leg­gel­ser gjort av Ukrai­nas egne styr­ker. Vide­re bete­g­net han nor­ske media gener­elt som «fake news» og at offi­si­el­le rus­sis­ke kana­ler, hvor han hen­ter informas­jo­nen sin fra, for­mid­ler sann­he­ten. I net­ta­vi­sens artik­kel kan du se en video med inter­v­juet.

Barents­burgs inn­byg­ge­re ser ut til å unn­gå poli­tis­ke dis­kus­jo­ner både blant hver­and­re og med media, som NRK fant ut under et besøk til den rus­sis­ke byen.

Inns­am­ling av bid­rag: et hjer­te for Ukrai­ne – hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en

For å bidra til en inns­am­ling som støt­ter ukrains­ke krigsof­re kan du kjø­pe et hjer­te i ukrains­ke far­ger i spitsbergen-svalbard.no nett­bu­tik­ken. Hjer­te­ne er hånd­la­get i Lon­gye­ar­by­en og over­s­kud­det går full­sten­dig til ukrains­ke krigsof­re. Trykk her for mer informas­jon.

Toll­kon­troll på Sval­bard på grunn av den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na

Toll­kon­trol­ler er hit­til ukjent på Sval­bard. Sval­bard­trak­ta­tens spe­si­el­le reg­ler med­fø­rer at skatt og tol­lav­gif­ter er mye lave­re på Sval­bard enn på fast­lan­det. Det fin­nes ingen moms og ingen impor­tav­gif­ter, og der­med er det hel­ler ingen grunn for å ha toll­kon­trol­ler.

Men er vil det bli foran­drin­ger snart.

Svalbard lufthavn, tollkontroll

Sval­bard luft­havn: ingen toll­kon­troll, bare en isbjørn.
Men toll­ve­se­net vil snart være på plass.

Det har med den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na å gjø­re og med de internas­jo­na­le sanks­jo­nene som man­ge land reager­te med etter angre­pet. Reg­je­ri­n­gen i Oslo øns­ker å sik­re at Russ­er­ne ikke bru­ker Sval­bard som smut­t­hull for å import­e­re varer til Russ­land som står på sansk­jons­lis­ter. Det er så langt mulig for­di det fin­nes ingen kon­troll på import på Sval­bard og det er skip­tra­fikk mel­lom den rus­sis­ke boset­nin­gen Barents­burg og Rus­sia.

Der­for vil reg­je­ri­n­gen få toll­kon­troll på plass så snart som mulig. Iføl­ge NRK fikk Toll­ve­se­net oppd­rag og mid­ler til å eta­ble­re en lokal tils­tede­væ­rel­se. Toll­kon­trol­ler skal være en rea­li­tet på Sval­bard så tid­lig som 1. mai.

Det opp­ly­ses at til­ta­ket skal ikke være per­ma­nent, men toll­ve­se­net skal bli på plass så len­ge det trengs.

Isbjørn-var­sel­sys­tem plan­lagt

Nor­ske myn­di­ghe­ter plan­leg­ger et isbjørn-var­sel­sys­tem i sam­ar­bei­de med Norsk Polar­in­sti­tutt og Elon Musks satel­lit­ba­sert kom­mu­ni­kas­jons­sys­tem Star­link.

I den førs­te fasen av pros­jek­tet må alle isbjør­ner på Sval­bard uts­ty­res med lil­le sene­de­re som stil­les til rådi­ghet av Bill Gates. Dis­se vil sen­de en signal som fan­ges opp av Musks Star­link-satel­li­ter og sen­des vide­re via bak­ke­stas­jo­ner til Polar­in­sti­tuttet. Som resul­tat vil man da til enhver tid vite hvor isbjør­nene på Sval­bard opp­hol­der seg.

Isbjørn med sender

Isbjørn med sen­der. Den nye generas­jo­nen vil bli mye mind­re, noe som også for­ven­tes til å kom­me dyre­nes vel­væ­re til gode.

Det­te skat­tet av data vil ikke bli offent­lig tilg­jen­ge­lig, men bru­k­e­re vil kun­ne ned­las­te en app som fun­ge­rer på en måte lik som koro­na advar­sel appene som man­ge bru­ker i dag. Appen vil vars­le i til­fel­le en isbjørn er i nær­he­ten. Bru­k­e­re av pro-vers­jo­nen av appen vil kun­ne bru­ke en spe­si­ell funk­s­jon som gjør at sen­der­ne som er instal­lert i bjør­nens øre­ne vil blin­ke kraft­ig, noe som vil øke dyrets siktbar­het bety­de­lig – spe­sielt nyt­tig i mør­ket­iden. Alle vers­jo­ner av appen vil pro­du­se­re et høyd lyd så snart en isbjørn er nær­me­re enn 5 meter.

I fremt­iden kan det bli eks­tra funk­s­jo­ner som kan kon­trol­lere isbjør­nens adferd. Der­med kan man eks­em­pel­vis få en aggres­siv bjørn til å snu og gå bort for å løse kon­flikter på en fre­de­lig måte.

Den førs­te vers­jo­nen av appen er for tiden i test­fa­sen. Release er plan­lagt 1. april 2222. Da vil den hel­ler ikke være tilg­jen­ge­lig her på Spitsbergen-Svalbard.no web­bu­tik­ken.

Tilbake

Nyhetene er i fra 14.11.2024 klokken 05:18:14 (GMT+1)
css.php