SvalSat står for Svalbard satellittstasjon. Det er en stor samling av antenner på Platåberget like ved Longyearbyen. Kulene som man ser er bare beskyttelse mot vind og vær. Antennene som er skjult inne i kulene er store parabolantenner. SvalSat ble grunnlagt i 1997 og drives av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT).
Det sendes store mengder data begge veier: opp til satellitene for å styre dem og fra satellitene til jorden til forskjellig bruk. Kundene – som NASA, ESA, Iridium etc. – driver med navigasjon og kommunikasjon, forskning og værobservasjon og alt mulig som gjøres med satelliter i dag. Det er ikke kjent om dette inkluderer militære typer bruk. Svalbardtraktaten tillater i hvert fall ikke drift av permanente installasjoner til militære formål.
SvalSat på Platåberget ved Longyearbyen. Her sendes og mottas store mengder data til og fra satelliter.
2004: fiberkabel til fastlandet
Det ble snart nødvendig å oppgradere kommunikasjonen til fastlandet for å kunne håndtere de store mengder data som det er snakk om. Til dette formålet ble det lagt et fiberkabel til fastlandet. Det er faktisk to kabler for å ha en redundant og dermed veldig robust struktur. På Svalbard drar også kunder utenfor SvalSat nytte av den raske forbindelsen som kommer med kablene. I januar 2022 ble en kabel skadet. Så langt kabel nummer to fungerer som den skal går driften uten innskrenkninger, men da jobber man uten backup. Hvis noe skulle skje med begge to kabler samtidig så vil det ha veldig store konsekvenser lokalt og utover det kan det ha globale ringvirkninger.
Inngangen til SvalSat. Blant kundene er NASA, ESA, Iridium og andre organisasjoner av global betydning.
Fra seilskip til fiberkabel
Fiberkabelen til fastlandet gjør eldre kommunikasjonsmidler overflødig: i gamle dager trengte man seilskip for å kunne ta brev og annet med sørover eller nordover. Så ble kommunikasjonen hevet på 1900-tallets nivå da telegrafstasjonen ble bygget på Finneset, sør for dagens Barentsburg (som fantes ikke denne gangen), i 1911. Men man måtte fortsatt ta seg frem med båt eller hundeslede for forbindelsen mellom Finneset og bosetningene. Senere tok radiolinjeantenner på fjell mellom bosetningene og radiostasjonen – som i store deler av 1900-tallet var Isfjord Radio med beliggenhet på Kapp Linné på vestkysten – seg av denne oppgaven.
SvalSat i 2009. Denne gangen var anlegget fortsatt forholdsvis beskjedent.
SvalSat: vekst, arbeidsplasser og sensitiv teknologi
Men tilbake til anlegget på Platåberget. SvalSat har grodd i alle år, og i dag (2022) er det omtrent 100 store antennekuler som står på platået sørvest for flyplassen. KSAT har sirka 40 ansatte i Longyearbyen. Det er en vei mellom SvalSat og veien mellom flyplassen og byen, men den er stengt for offentligheten. Selve anleggsområdet er faktisk ikke helt stengt for offentligheten. Hvis du er på fottur i området er det lov å passere. Det er til og med lov å ta bilder på utsiden, selv om det kanskje ikke er meget populært. Hvis du er altfor ivrig med kameraen, kan det ikke utelukkes at noen kommer for en liten prat. Uansett slipper man ikke inn, og i tilfelle man får adgang er det vanligvis forbudt å ta bilder innendørs.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.