Sys­sel­man­nen har for­len­get ved­ta­ket om karan­tene­plikt på Sval­bard til og med 18. mai med muli­ghet til for­len­gel­se om nød­ven­dig. Det betyr at alle som rei­ser til Sval­bard må hol­de seg i karan­te­ne i 14 dager etter ankomst, uan­sett hvor­dan de rei­ser og hvor på Sval­bard de ankom­mer.

Hel­se­ve­se­net og bereds­kaps­ve­se­net kan raskt stø­te på gren­ser i til­fel­le et Covid-19-utbrudd på Sval­bard. Der­for øns­ker myn­di­ghe­te­ne å gå frem med stor for­sik­ti­ghet når man åpner sam­fun­net og nærings­li­vet opp igjen. For tiden job­bes med pla­ner for å begyn­ne med å åpne på sko­len og hvor­dan og i hvil­ken grad 17. mai fei­rin­gen even­tuelt vil la seg gjen­nom­fø­re. Det er også en grunn for at 18. mai ble valgt for dagens for­len­gel­se av karan­tene­plik­ten.

Gjel­der hele Sval­bard: Coro­na-karan­te­ne (foto­mon­tas­je).

Samt­idig gjob­bes det med pla­ner for å få liv igjen i sam­fun­net og nærings­li­vet. Sys­sel­man­nen leg­ger vekt på at det vil bli en tids­kre­ven­de pro­sess som kan inklu­de­re til­ba­kes­lag. Samt­idig frem­he­ves vik­ti­ghe­ten med å hol­de avstand og van­li­ge hygie­ne­reg­ler. I til­leg frarå­der Sys­sel­man­nen alle å rei­se til Sval­bard med mind­re det­te er nød­ven­dig.

Covid-19 er så langt ikke påvist på Sval­bard.

Sval­bard er for tiden prak­tisk stengt for turis­ter, selv om nor­ske turis­ter kan i teo­ri­en fort­satt rei­se til Lon­gye­ar­by­en, men da gjel­der det 14 dagers karan­tene­plikt. Situas­jo­nen går hardt over det loka­le nærings­li­vet. Arbei­ds­le­di­ghe­ten øker fort­satt og mind­re bedrift­er med polar­hun­der har frem­met opprop til kro­ne­rul­le­ring, noe som i det minds­te del­vis har vært suk­sessfullt så langt.

Ingen vet når turis­tene vil begyn­ne å ven­de til­ba­ke til Sval­bard, men lokals­ty­re­le­der Arild Olsen sa nå til Sval­bard­pos­ten at han satser på at man kan set­te i gang igjen i juli: «Det må even­tuelt være begren­set og man må for­hol­de seg til at det kun vil være nor­ske turis­ter, men det bur­de ikke være et urea­lis­tisk mål.»

Turis­ter i Lon­gye­ar­by­en: det er for tiden ingen som vet når de vil kom­me til­ba­ke.

Det er klart at det å åpne avsi­des­lig­gen­de plas­ser med begren­set hel­se­ve­sen kre­ver begrens­nin­ger, men fores­la­get med å begren­se turis­me med bak­grunn i nas­jo­na­li­tet kan være en utford­ring med tan­ke på Sval­bard­trak­ta­ten. Men uan­sett er det nok mye som må skje før turis­tene kan kom­me til­ba­ke.

Koro­na-kri­sen går hardt over nærings­li­vet i Lon­gye­ar­by­en: turis­me og store deler av ser­vice­n­ærin­gen har stort sett kol­lap­set. Arbei­dle­di­ghe­ten har nådd et nivå tid­li­ge­re ukjent lokalt og man­ge har tapt alle sine inn­tek­ter.

Men kri­sen går vide­re og det er også ande­re brans­jer som blir ram­met nå. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten har gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni AS redu­sert pro­duks­jo­nen i gruve 7 for­di etter­spør­se­len for indus­tri­kull har gått ned på det internas­jo­na­le mark­edet. Store Nor­ske har flyt­tet 8 mann til Sveagru­va hvor de skal del­ta i oppryd­ding­s­ar­bei­det etter kull­gru­ve­ne i Svea ble stengt for godt.

Gru­ve­drift på Sval­bard er også ram­met av Koro­na-kri­sen
(archiv­bil­de fra Svea Nord).

En annen brans­je som taper inn­tek­ter nå er sate­litt­brans­jen: Svalsat (Kong­sberg Satel­li­te Ser­vices på Sval­bard) dri­ver et stort ann­legg på Pla­tå­ber­get ved Lon­gye­ar­by­en og til­byr ser­vicer for a kon­trol­lere sate­lit­ter og for å opp­las­te og ned­las­te data. Blant kun­de­ne for Svalsat var sels­ka­pet One­web som had­de et stort pros­jekt å leve­re sate­litt-basert, raskt inter­nett til hele Ark­tis nord for 60 gra­der nord. Hele 648 sate­lit­ter var plan­lagt som infra­struk­tur for å dri­ve det­te pros­jek­tet. 74 sate­lit­ter ble skutt opp siden august i fjor. Men nå gikk One­web kon­kurs iføl­ge hjem­mesi­den Highn­orth­news.

Svalsat i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en blir også ram­met av Koro­na-kri­sen.

Fremt­iden til One­web, det ark­tis­ke inter­nett-pros­jek­tet og de store inves­te­rin­ge­ne som ble aller­e­de gjort er usik­ker.

Svalsat har har ikke man­ge direk­te ansat­te i Lon­gye­ar­by­en, men er en vik­tig kun­de til man­ge loka­le bedrift­er. Svalsat har fle­re store kun­der, blant dem orga­ni­sas­jo­ner som ESA og NASA.

Sel­ve koro­na-virus­et har så langt ikke kom­met til Lon­gye­ar­by­en, i hvert fall ikke så langt vi vet. Sys­sel­man­nen har på fre­d­ag (17. april) for­len­get ved­tak om hjem­me­ka­ran­te­ne til 01. mai, med muli­ghet til vide­re for­len­gel­se om det trengs.

Kri­sen leg­ger stort press på sam­funn og øko­no­mi ver­den rundt. I Lon­gye­ar­by­en er det man­ge folk og bedrift­er som er avhen­gig av turis­me, og arbei­ds­le­di­ghet har økt kraft­ig de sis­te ukene til et nivå som har tid­li­ge­re vært helt ukjent på Sval­bard.

Alle har regel­mes­si­ge utgif­ter som de må tak­le, men noen har høye­re utgif­ter enn and­re og det­te gjel­der blant annet bedrift­er med polar­hun­der. Hun­der tren­ger mat og stell uan­sett om det er turis­ter eller ikke. Reg­je­ri­n­gens støt­te inklu­de­rer så langt støt­te til dek­ning av utgif­ter til og med mai, men årets vin­ter­se­song er nå snart over uten å ha skjedd øko­no­misk i det hele tatt. Nes­te vin­ter­se­song vil ikke begyn­ne før desem­ber eller tid­lig i 2021 – det vil si, hvis den kom­mer. Mar­tin Munck i Green Dog Sval­bard sier til Sval­bard­pos­ten at han målet for 2021 er å tje­ne 60 % av inn­tek­te­ne som et van­lig år fører med.

På tur med polar­hun­der ved Lon­gye­ar­by­en. En vak­ker opp­le­vel­se!
Men så skal hun­de­ne få sin vel­fort­jent mat etter turen.

Noen mind­re bedrift­er har aller­e­de appel­lert offent­lig: Sval­bard Hus­ky har et opprop til en kro­ne­rul­le­ring på hjem­mesi­den, og Sval­bard Vill­marks­enter skrev på Face­book at done­rin­ger «øre­mer­ket hun­de­mat» vil kom­me godt med. Beg­ge er loka­le fami­lie­be­drift­er.

Green Dog Sval­bard har for tiden 275 hun­der og Mar­tin Munck kal­ku­le­rer med 100.000 kro­ner for hun­de­mat per måned. Han sa til Sval­bard­pos­ten at det er helt uak­tuelt å avli­ve hun­der på grunn av kri­sen og at han syn­es at slike ryk­ter er vel­dig irri­ter­en­de.

Sel­ve Coro­na-virus­et er ennå ikke kom­met til Sval­bard, men har aller­e­de ram­met øko­no­mien hardt. Arbei­ds­le­di­ghet, tid­li­ge­re et lokalt nes­ten ukjent fen­omen, har økt dras­tisk i mars. Turis­men og store deler av ser­vice­n­ærin­gen har kol­lap­set, og fle­re hundre arbei­dsta­ke­re har mis­tet job­ben. Fram til 9. mars had­de 9 per­soner mel­dt seg uten jobb, men det­te tal­let har økt til 261 til 24. mars og det øker fort­satt. Det er fak­tisk den kraft­igs­te stign­in­gen i hele Nor­ge. Antall arbei­ds­le­di­ge antas fak­tisk å være enda høye­re for­di tred­je­lands­bor­ge­re, som kom­mer fra land uten­for EØS, ikke kan regis­tre­re seg som arbei­ds­le­dig, og de går der­for hel­ler ikke inn i sta­tis­tik­ken. Det fin­nes en del tred­je­lands­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en.

På grunn av Sval­bards spe­si­el­le sta­tus med Sval­bard­trak­ta­ten, som nylig fyl­te 100 år, gjel­der ikke loven om sosia­le tje­nes­ter på øygrup­pen. Der­for er det ikke bare på grunn av den øko­no­mis­ke situas­jo­nen at arbei­ds­le­di­ghe­ten er liten i Lon­gye­ar­by­en. Til tross for kri­sen i gru­ve­drif­ten kan Lon­gye­ar­by­en bete­g­nes som en by med en høy grad av vel­stand, og tapet av job­ber i indus­trien ble mer eller mind­re kom­pen­sert av øknin­gen innen turis­me og forsk­ning, selv om det er snakk om arbei­ds­plas­ser med en anner­le­des struk­tur som ikke alle vil si seg fornøyd med. Men det kom­mer i til­legg at folk som ikke har råd til å bo og leve på skikke­lig og lov­lig måte på Sval­bard får ingen offent­lig støt­te og kan bli bort­vist. Det har skjedd 5 per­soner siden 2017, men 4 av dis­se måt­te for­la­te Sval­bard før 2020 så det har ingen­ting med dagens kri­se å gjø­re. Den­ne man­ge­len på offent­li­ge sosia­le sys­temer er pri­sen som bor­ge­re fra and­re land på en måte beta­ler for å få bo og job­be på Sval­bard uten å måt­te søke om opp­holds- eller arbei­dstil­l­atel­se.

Med and­re ord så har man enten jobb eller and­re inn­tek­ter hvis man bor i Lon­gye­ar­by­en, eller så blir man ikke len­ge, og der­for har det hel­ler ikke vært noen nevn­ever­dig arbei­ds­le­di­ghet tid­li­ge­re. Bor­ge­re fra and­re land som var i øko­no­mis­ke van­skel­i­ghe­ter, måt­te hen­ven­de seg til sosia­le sys­temer i sine hjem­land. Og selv om lan­det skul­le støt­te sine stats­bor­ge­re som bor langt bor­te, så er støt­ten nep­pe høy nok for å kun­ne leve i Lon­gye­ar­by­en.

Selv om reg­je­ri­n­gen prin­si­pi­elt ikke øns­ker å ta ans­var for ikke-nor­ske bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en, så er det nå en akutt kri­se­si­tuas­jon hvor man­ge behø­ver hjelp her og nå. Lon­gye­ar­by­ens befol­k­ning er vel­dig internas­jo­n­alt sam­men­satt. Her bor og job­ber men­nes­ker fra man­ge land, for eks­em­pel fle­re hundre fra Thai­land som van­lig­vis ofte har job­ber innen ser­vice­n­æring som ren­hold og gas­tro­no­mi. Man­ge vil ikke kun­ne for­ven­te støt­te fra sine hjem­land, og man­ge har hel­ler ikke noe hjem de kan dra til­ba­ke til uten­for Lon­gye­ar­by­en, bort­sett fra at det nok nep­pe vil være mulig å kom­me seg til land som lig­ger langt bor­te, i dis­se tide­ne.

Lon­gye­ar­by­en under Coro­na-kri­sen: mør­ke tider,
selv om mid­natt­so­len begyn­ner snart å skin­ne.

Man ant­ar at det er omt­rent 300 men­nes­ker som nå sit­ter i Lon­gye­ar­by­en uten inn­tek­ter, og som van­lig­vis ikk kan for­ven­te støt­te fra nor­ske sosia­le sys­temer. Men Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re har gått inn for at også tred­je­lands­bor­ge­re kan søke om tids­be­gren­set støt­te under vis­se beting­el­ser. Det er aller­e­de snakk om at bedrift­er i Lon­gye­ar­by­en skal skaf­fe sosi­al for­sik­ring for sine ansat­te i fremt­iden, men først og fremst må den aktu­el­le situas­jo­nen hånd­te­res, og som ellers i ver­den er det ingen i Lon­gye­ar­by­en som vet når og hvor­dan man en gang vil ven­de til­ba­ke til et nor­malt liv. Det har aller­e­de vært pri­va­te sam­lin­ger for å støt­te fami­lier som har behov. Det gjel­der først og fremst dem som flyt­tet dit for mind­re enn 6 måne­der siden for­di de får støt­te i bare 20 dager fra det offent­li­ge. De som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i mer enn et halvt år, får støt­te til og med 20. juni fra reg­je­ri­n­gens kri­se­pak­ke.

Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re (LL) har søkt reg­je­ri­n­gen om 178,5 mil­lio­ner kro­ner for å støt­te den loka­le øko­no­mien. Det er snakk om offent­li­ge oppd­rag som raskt kan utfø­res av loka­le bedrift­er, kutt i geby­rer som kre­ves fra pri­va­te hus­hold­nin­ger som vann, strøm og fjernv­ar­me, som kos­ter vel­dig mye i Lon­gye­ar­by­en, og kom­pen­sas­jon for tap som LL for­ven­ter i fremt­iden. Bare kan­sel­le­ringer av store overs­jøis­ke crui­seskip vil kos­te det offent­li­ge mer enn 20 mil­lio­ner kro­ner i hav­ne­ge­byr.

I hele 111 måne­der, siden novem­ber 2010, har gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren (per måned) i Lon­gye­ar­by­en vært over nor­ma­len. Iføl­ge Ketil Isak­sen, senior­for­sker i Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt, ble den­ne serie brutt nå i mars, som had­de en gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tur på -16,2 gra­der. Det­te er 0,5 gra­der under nor­ma­len.

En kald mars måned: fersk is i Advent­fjor­den ved Lon­gye­ar­by­en.

En halv grad er kan­skje ikke vel­dig mye, men lik­e­vel ant­ar Isak­sen at den kal­de vin­te­ren kom­mer per­ma­fros­ten til gode: det tyn­ne snø­dek­ket gjør at tem­pe­ra­tu­ren i bak­ken syn­ker for tiden bety­de­lig, noe som skul­le ha betyd­ning i fle­re måne­der framo­ver.

Refer­an­se­pe­ri­oden for den lang­fris­ti­ge gjen­noms­nitts­ver­dien er 1960-1990. Så snart det nåvæ­ren­de året er his­to­rie får vi en ny refer­an­se­pe­ri­ode: 1990-2020. Den vil brin­ge mye høye­re gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tur­er på grunn av oppv­ar­min­gen som har nå vært tyde­lig i fle­re årtier. Der­med vil vi også se fle­re måne­der igjen med tem­pe­ra­tur­er under den lang­fris­ti­ge nor­ma­len. Men det vil da ha å gjø­re med den nye sta­tis­tik­ken. Sel­ve tem­pe­ra­turø­knin­gen i Ark­tis vil fort­set­te, etter alt å døm­me. Målin­ger på Sval­bard luft­havn viser at tem­pe­ra­tu­ren i gjen­noms­nitt har ste­get med 5,6 gra­der siden 1961, sier Isak­sen.

Iskart, 01. april 2020. Ingen april­spøk, men mye is.
© Norks Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

Men i mel­lomt­iden er det ver­dt å ta en titt på iskar­tet som viser at det er godt med is nå på Sval­bard. Det er fas­tis i man­ge fjor­der og mye dri­vis som når helt sør til Bjørnøya.

Isbjør­nen som ble bedø­vet ved Lon­gye­ar­by­en og døde kort tid deret­ter i heli­ko­pter­et ble obdu­sert. Nå ble resul­ta­tet offent­liggjort i en pres­se­mel­ding av Sys­sel­man­nen: det var ei bin­ne som døde av sir­ku­las­jons­svikt iføl­ge stress, sjokk og medi­ka­men­ter.

Bin­na ble fun­net ved Ves­t­pyn­ten vest for Lon­gye­ar­by­en og skremt bort av Sys­sel­man­nen med heli­ko­pter. Bjør­nen ble jaget over Advent­fjor­den og inn i en side­dal. Også snøs­ku­ter ble brukt og det er snakk om at bjør­nen fikk en kort pau­se under hen­dels­en. 2,5 timer etter jagin­gen begynn­te ble hun bedø­vet. 2,5 er et langt tids­rom for et dyr som er ikke fysisk for­be­redt på a løpe lan­ge avstan­der med høy has­ti­ghet: god iso­las­jon gjør at isbjør­ner er sen­si­ti­ve mot overv­ar­ming. Der­for er det også strengt for­budt å for­føl­ge isbjør­ner. I Sval­bard­mil­jøl­oven § 30 står det: «Det er for­budt å lok­ke til seg, for­føl­ge eller ved annen aktiv hand­ling oppsøke isbjørn slik at den blir fors­tyr­ret eller det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller isbjørn.»

Men det er nok akku­rat det som skjed­de her når man vur­de­rer at bjør­nen ble jaget i 2,5 timer (inklu­dert en «kort­e­re pau­se») med heli­ko­pter og snøs­ku­ter selv om Sys­sel­man­nen had­de «isbjørn­fag­lig bistand fra Norsk Polar­in­sti­tutt». Pro­se­du­ren og bedø­ving ble nok for mye for bjør­nen som vei­de bare 62 kg: hun fikk fle­re medi­ka­men­ter på heli­ko­pter­et og døde av sir­ku­las­jons­svikt på fly­tu­ren til Kinn­vi­ka på Nord­aus­t­lan­det.

Isbjørn­fa­mi­lie med mor (til venst­re, foran) og to toår­sun­ger. August, Edgeøya.

Ellers skal bjør­nen ha vært i god hel­se. Vek­ten på bare 62 kg og stør­rel­sen tyder på at hun var en før­s­teårs ungbjørn eller en liten toåring. I hvert fall skul­le hun ha vært sam­men med moren.

Etter en gans­ke hel­dig hjem­tur fra Ant­ark­tis, den enes­te kon­ti­nen­ten som ikke er direk­te påvir­ket av Coro­na-virus­et (men indi­rek­te!), er jeg nå på plass igjen og vil fort­set­te med å skri­ve på dis­se side­ne her. Ting fort­set­ter jo å skje i nord. Til å begyn­ne hvor jeg lik­som stop­pet for fle­re uker siden: kull­gru­ven Svea Nord ble offi­sielt stengt med en liten seremo­ni på stedet den 4. mars. Det betyr slut­ten på godt 100 år av gru­ve­his­to­rie i Sveagru­va.

And­re emner vil jeg kom­me til­ba­ke til de nes­te dage­ne. Nå først og fremst det som ver­den er mest opptatt av for tiden: Coro­na-virus­et. Det ble så langt hel­dig­vis ikke påvist på Sval­bard. Men det blir nok ikke mulig å hol­de øygrup­pen isol­ert i all fremt­id og der­for er det nok bare et spørs­mål om hvor mye tid det tar til virus­et fin­ner vei­en opp til 78 gra­der nord. Lon­gye­ar­by­en Syke­hu­set gjør alt for å være for­be­redt.

I mel­lomt­iden prø­ver man selv­føl­ge­lig å hol­de virus­et bor­te fra Sval­bard i lengst mulig tid. Mars og april er van­lig­vis høy­se­song innen turis­me, men for tiden er det ingen turis­ter på Sval­bard i det hele tatt. Alle som rei­ser opp fra fast­lan­det har plikt til 14 dager i karan­te­ne. Bedrift­er og insti­tus­jo­ner kan i vis­se til­fel­ler søke unn­tak, men det vil bare bli gitt under stren­ge bestem­mel­ser. Det er kun virksom­he­ter som kan søke unn­tak; hen­ven­del­ser ret­tes til Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re hvis det gjel­der Lon­gye­ar­by­en og til Sys­sel­man­nen i til­fel­le det gjel­der Sval­bard ellers, inklu­dert de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne.

Snøs­ku­te­re i Lon­gye­ar­by­en: stan­set av Coro­na-virus­et.

Den nåvæ­ren­de situas­jo­nen vil klart ha alvor­li­ge kon­sek­ven­ser for nær­lings­li­vet, spe­sielt innen turis­me og ser­vice­yr­ket. Mens hotel­le­ne og akti­vi­te­ter er van­lig­vis boo­ked fullt i mars og april er det nå uvan­lig taus i Lon­gye­ar­by­en. Man­ge bedrift­er ser alvor­li­ge risi­koer foran seg og man­ge sesong­ar­bei­de­re har aller­e­de reist hjem, hvor de fles­te vil kun­ne leve rime­li­ge­re, i påven­te av bed­re tider.

Det­te gjel­der nå til og med 13. april, men kan for­lenges.

This is now in force until 13 April but may be exten­ded. The future deve­lo­p­ment remains to be seen, also with regards to the sum­mer ship­ping sea­son.

The win­ter sea­son should be super busy at this time in Spits­ber­gen, but ins­tead it is very silent now in Lon­gye­ar­by­en and Barents­burg. No tou­rists the­re at all. The only thing that you might hear is the tou­rism indus­try crying.

And on this blog and news site: also not­hing at the time being.

The Ant­ar­c­tic is the only coro­na-free con­ti­nent, but that does not mean that it does not affect us here in the south. We have now been to the Ant­ar­c­tic for a while and I am still far south with Ort­eli­us. So I guess that I am curr­ent­ly the last one in the world who gets any news that seem to be chan­ging by the minu­te and hence it would pro­ba­b­ly be sil­ly to post any „news“ here.

But I did and do still wri­te about our jour­ney here in the south, in the blog on www.antarctic.eu. Also here, the Coro­na virus curr­ent­ly governs the world. No, not direct­ly. We on Ort­eli­us are all well, health-wise. But it sends us on a stran­ge jour­ney. Not as plan­ned back to the Ant­ar­c­tic Pen­in­su­la, but up north and back home. Slow­ly and with quite a few extra twists and bends that we still need to find out about. Read more in my ant­ar­c­tic blog.

Svea Nord var den størs­te kull­gru­ven som noen­sin­ne ble dre­vet på Sval­bard. Den til­hø­rer gru­ve­kom­pl­ek­set rundt Sveagru­va i Van Mijenfjor­den, sam­men med sel­ve boset­nin­gen, hav­nen på Kapp Ams­ter­dam og gru­ven i Lun­ckef­jel­let.

Svea Nord ble åpnet i 2001. Med en fløts­mek­ti­ghet opp til 6 m ble det mulig å pro­du­se­re opp til 3 mil­lio­ner tonn kull i året. Det er ikke vel­dig mye sett i et glo­balt per­spek­tiv, men abso­lutt rekord på Sval­bard. Her var det gode pen­ger å tje­ne for gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni i fle­re gode år rundt 2008.

Kul­la­ge­ne i Svea Nord var 4-6 m tjuk­ke og drif­ten med longwall-meto­den resul­ter­te peri­ode­vis i gode inn­tek­ter.

Men så gikk det nedo­ver med pri­sene på ver­dens­mark­edet og det ble kri­se i Sval­bards kull­gru­ver. Fra og med 2014 måt­te man­ge gru­ve­bu­ser ta avskjed og sels­ka­pet måt­te gå inn for støt­te fra eie­ren – reg­je­ri­n­gen – for å kun­ne vide­re­fø­re drif­ten. Først gikk sta­ten med på det men i 2015 ble det bes­lut­tet å set­te gru­ve­ne i driftsh­vi­le, med muli­ghet til å gje­nopp­ta drif­ten i fremt­iden. Men slik skul­le det ikke bli. I 2017 det bes­lut­tet å avvik­le gru­ve­drif­ten i Svea-gru­ve­ne.

Lun­ckef­jel­let-gru­ven ble ned­lagt aller­e­de for et år siden. Den­ne gru­ven var drifts­klar i 2013, men kom aldri inn i pro­duk­tiv drift.

En av man­ge hoved­tun­nel­ler i Svea Nord. Gru­veutstyr står klart til avtrans­port før gru­ven sten­ges i mars.

Nå skal Svea Nord sten­ges i mars etter mye mate­ria­ler og reds­ka­per er bragt ut av fjel­let for sene­re utskip­ning.

Sel­ve boset­nin­gen Sveagru­va skal også fjer­nes, bort­sett fra noen kul­tur­min­ner. Om noen år skal nes­ten ingen­ting min­ne om at det bod­de men­nes­ker her i man­ge år og at det var kull­gru­ve­drift og indus­tri her gjen­nom et århund­re. Å sten­ge Svea Nord er et stort skritt i den­ne pro­ses­sen, som i sin hel­het er vel­dig uvan­lig i et Sval­bard-per­spek­tiv: nå fjer­nes en hel liten gru­ve­by mens det var van­lig i man­ge år å la ting og tang lig­gen­de igjen hvor de falt, med mind­re de var ver­diful­le nok slik at avtrans­port ville reg­ne seg.

Geo­log Mal­te Joch­mann og berg­in­ge­niør Kris­tin Løvø hen­ter noen sis­te biter kull ut av Svea Nord i viten­ska­pets navn i desem­ber 2019.

I desem­ber 2019 fikk jeg den sjeld­ne anled­nin­gen til å besøke Svea Nord sam­men med geo­lo­ger. Mens de tok sine prø­ver tok jeg mine bil­der så langt det var mulig. Du kan se noen av resul­ta­te­ne på den­ne siden om Svea Nord. I den­ne sam­men­hen­gen ble også fle­re and­re sider ska­pet for å gjø­re gru­ve­by­en Sveagru­va, hav­ne­an­leg­get på Kapp Ams­ter­dam og gru­ven i Lun­ckef­jel­let digi­talt tilg­jen­ge­lig mens hele kom­pl­ek­set blir stengt og ryd­det opp. Det fin­nes også en side med en over­sikt om hele Svea-områ­det.

To per­soner, beg­ge fra Tysk­land, er omkom­met i et skre­du­lykke på Fri­dt­jov­breen sør for Barents­burg. Beg­ge var med et gui­ded tur­føl­ge med Arc­tic Tra­vel Com­pa­ny i Barents­burg. Alt som legen fra Lon­gye­ar­by­en kun­ne gjø­re da han kom til ulykkel­ses­tedet var å erklæ­re dem omkom­met.

Sys­sel­man­nen har tatt de van­li­ge skritt å vars­le de pårø­ren­de og lokals­ty­ret i Lon­gye­ar­by­en har eta­blert et kri­se­team for å hjel­pe per­soner i Barents­burg og Lon­gye­ar­by­en etter behov.

Isbjør­nen som døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et i slut­ten av janu­ar vei­de bare 62 kg. Det­te er et av de førs­te resul­ta­te­ne etter obduks­jo­nen. Det betyr at det må ha vært enten et ung­dyr eller en vel­dig mager og utsul­tet bjørn.

Til og med en toå­rig ungbjørn skul­le ha vært bety­de­lig tyng­re enn 62 kg og sam­men med mora. En enå­rig bjørn uten mora har nep­pe en sjan­se til å overle­ve ale­ne.

Også en vok­sen bjørn på 62 kg kan antas å ha dår­li­ge over­le­vel­sess­jan­ser.

Men det­te er for tiden spe­ku­la­tiv. For­skjel­li­ge vev­sprø­ver skal nå ana­ly­se­res for fin­ne ut hvor­dan bjør­nen døde, men det vil ta fle­re uker til resul­ta­te­ne fore­lig­ger.

Ung isbjørn sam­men med mora. Den lil­le bjør­nen var omt­rent 20 måne­der gam­mel og vei­de sik­kert godt over 60 kg da bil­det ble tatt.

Det fin­nes også nye opp­ly­s­nin­ger om bjør­nene som besøk­te Lon­gye­ar­by­en til slut­ten av desem­ber: DNA-ana­ly­ser av for­skjel­li­ge prø­ver vis­te at det var fak­tisk minst to for­skjel­li­ge indi­vi­duer som besøk­te byen i rom­ju­la.

Sval­bard­trak­ta­ten ble signert i Ver­sailles for 100 år siden, den 09. febru­ar 1920. Trak­ta­ten sik­rer Nor­ge suver­eni­te­ten over «Spits­ber­gen øygrup­pen», men defi­ne­rer også noen begrens­nin­ger. Les mer om sel­ve trak­ta­ten her på spitsbergen-svalbard.no.

Den nor­ske ambassa­dø­ren i Paris, Fre­d­rik Wedel Jarls­berg,
signe­rer Sval­bard­trak­ta­ten 09. febru­ar 1920 i Ver­sailles.

Trak­ta­ten ble drøf­tet i for­hand­lin­ger over fle­re måne­der i Ver­sailles i 1919. Fre­d­rik Wedel Jarls­berg ledet den­ne pro­ses­sen på vegne av Nor­ge; men trak­ta­ten var et resul­tat av man­ge års poli­tisk arbeid som ble gjort av man­ge per­soner inklu­dert Fri­dt­jof Nan­sen.

Den ori­gi­na­le teks­ten bru­ker ordet «Sval­bard» ikke i det hele tatt, så det er kan­skje mer his­to­risk kor­rekt å kal­le trak­ta­ten for Spits­berg­entrak­ta­ten.

Før trak­ta­ten kun­ne tre i kraft måt­te man­ge og del­vis over­lap­pen­de krav på store områ­der av gru­ve­drifts­be­drift­er fra for­skjel­li­ge land sort­e­r­es. Det var ikke før 1925 at trak­ta­ten kun­ne over­fø­res til nas­jo­nal lov som tråd­te i kraft den 14. august. På den­ne dagen kun­ne alt­så det nor­ske flag­get hei­ses på Skjæringa i Lon­gye­ar­by­en og det er den­ne datoen som man­ge i dag ser på som Sval­bards nas­jo­nal­d­ag.

Trak­ta­ten gjel­der fort­satt uten end­rin­ger. Det er ueni­ghet angåen­de mari­ti­me øko­no­mis­ke ret­ti­ghe­ter innen­for den øko­no­mis­ke sonen (200 mil), men uten­for ter­ri­to­ri­al­far­van­net (12 mil sonen). Den­ne sone­rin­gen ble inn­ført mye sene­re enn 1920 og den ble der­for ikke behand­let i trak­ta­ten. Nor­ges syn på saken er at Nor­ge har eks­klu­si­ve ret­ti­ghe­ter i det­te områ­det, noe som and­re reg­je­ri­n­ger sier seg uenig i. Det­te inklu­de­rer Lat­via, som til­tråd­te trak­ta­ten som det sis­te lan­det i juni 2016 (noen måne­der etter Nord-Korea) og Russ­land. Den rus­sis­ke uten­riks­mi­nis­te­ren Lavrov har nylig uttalt mis­nøye med det han opp­fat­ter som ure­tt­fer­di­ge begrens­nin­ger av rus­sis­ke akti­vi­te­ter på Spits­ber­gen med tan­ke på fis­ker­i­ret­ti­ghe­ter, bruk av heli­ko­pter og utvi­del­ser av ver­neom­rå­der. Den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen for­ven­ter bila­te­ra­le for­hand­lin­ger i dis­se sakene. Den Nor­ske reg­je­ri­n­gen ser der­imot ingen behov for for­hand­lin­ger.

Med­lems­land i Sval­bard­trak­ta­ten.

100-års­ju­bi­leet fei­res i dag i Lon­gye­ar­by­en, for­skjel­li­ge steder i Nor­ge og i and­re land gjen­nom fored­rag og arran­ge­men­ter.

Isbjør­nen som ble bedø­vet og fløy­et ut i går kveld døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et, som Sys­sel­man­nen opp­ly­ser.

Død­sår­sa­ken er så langt ukjent og skal snart kart­leg­ges gjen­nom en obduks­jon.

En bedø­vet isbjørn skal trans­port­e­r­es til Nord­aus­t­lan­det (arkiv­bil­de, 2016).

Det heter at det er snakk om en bin­ne som var ikke mer­ket.

Det er klart at en bedø­vel­se er ikke helt uten risi­ko, spe­sielt hvis vekt og hel­setil­stand til «pasi­en­ten» er stort sett ukjent. Uto­ver det­te er alt spe­ku­las­jon til resul­ta­tet til obduks­jo­nen fore­lig­ger.

Igjen ble en isbjørn sett i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. Det var på tors­dag (30.01.) kveld at bjør­nen ble sett på Hotell­ne­set, ikke langt fra fly­plas­sen.

En bedø­vet isbjørn for­be­re­des til trans­port til Kinn­vi­ka (arkiv­bil­de 2016).

Sys­sel­man­nen jaget bjør­nen med heli­ko­pter­et over Advent­fjor­den til Hior­th­hamn. Sene­re ble den bedø­vet og fløy­et ut til Kinn­vi­ka på Nord­aus­t­lan­det, omt­rent 200 km nord for Lon­gye­ar­by­en. Det er lite sann­syn­lig at den­ne bjør­nen duk­ker opp igjen vel­dig snart, selv om distan­sen og ter­ren­get byr ikke på uover­kom­me­li­ge hin­drin­ger for en isbjørn. Men sann­syn­li­ghe­ten at den­ne bjør­nen har både ori­en­te­ring og moti­vas­jon til å ven­de direk­te til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en er liten.

Sis­te gang at en isbjørn ble bedø­vet i Lon­gye­ar­by­en-områ­det og fløy­et ut var i april 2016. Det var den­ne bjør­nen som duk­ket opp i Lon­gye­ar­by­en i slut­ten av desem­ber og som ble avli­vet på nyt­tårs­da­gen.

Sys­sel­man­nen opp­ly­ser på Face­book at Polar­in­sti­tuttets eks­per­ter var til stede under hele operas­jo­nen.