spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Blomsterdalshøgda: Trøndergruva

Fjelltur og gruvehistorie

Blomsterda­len er en liten dal på nordsi­den av Pla­tå­ber­get ved Lon­gye­ar­by­en, rett bak fly­plas­sen.

Pano 1: Blomsterd­als­høg­da, uts­ikt mot Blomsterda­len

Den­ne grup­pen med var­der står i kanskje 200 m høy­de og nås uten van­ske­li­ghe­ter, men her har man alle­re­de en fin uts­ikt over områ­det. Et fint mål for en enkel liten fjell­tur. Her­fra har vi en god uts­ikt mot Blomsterda­len.

Blomsterd­als­høg­da

Vi vet ikke nøyak­tig når og hvor­for Blomsterda­len fikk nav­net sitt, men det er jo fak­ti­sk sånt at man fin­ner bloms­ter av for­skjel­li­ge sor­ter her og der. På den­ne turen bruk­te vi litt tid med for­skjel­lig kame­ra­utstyr for å ta noen bil­der av blom­stre­ne med en meto­de som er kjent som fokus stacking (fin­nes det et nor­sk ord for det?). Med den­ne meto­den får man mye bed­re dyb­des­kar­phet ved å ta en serie bil­der, hvert enes­te med en litt anner­le­des fokus, og sene­re kom­bi­ne­rer man bil­de­ne ved hjelp av data­mas­kin og egnet pro­gram­va­re.

Tunrdaarve, Blomsterdalshøgda (Fokus stacking methode)

Tunrdaar­ve (Cer­as­ti­um arc­ti­cum) på Blomsterd­als­høg­da.
Bil­det ble fremstilt ved fokus stacking meto­den for å opp­nå best­mu­lig dyb­des­kar­phet (jam­før med det bes­te bil­det).

Arktisches Hornkraut, Blomsterdalshøgda

Tunrdaar­ve på Blomsterd­als­høg­da. Kon­vens­jo­nell foto med mye mind­re dyb­des­kar­phet sam­men­li­gnet med bil­det oven­for som ble fremstilt med fokus stacking meto­den.

Blomsterd­als­høg­da: fjell­tur og gru­ve­his­to­rie ved Lon­gye­ar­by­en

Blomsterd­als­høg­da lig­ger på øst­siden av Blomsterda­len. Det er en lett og liten fjell­tur, top­pen kan nås innen en time fra vei­en til fly­plas­sen, fra krys­nin­gen med vei­en til gruve 3 og Sval­Sat. Det er en liten tur og kanskje ikke det størs­te fjel­le­ven­ty­ret man kan få i Lon­gye­ar­by­ens omgi­vel­ser, men det er jo like­vel en fin tur med litt mer enn «bare» vak­ker uts­ikt og bloms­ter.

Pano 2: Blomsterd­als­høg­da, uts­ikt over Advent­fjor­den

Nes­ten det sam­me stedet som det førs­te pan­ora­ma­bil­det, men på den and­re siden av ryg­gen slik at vi har en bed­re uts­ikt mot Advent­fjor­den med Hotell­ne­set (fly­plas og cam­ping­plass), Lon­gye­ar­by­en og Advent­da­len.

Men det fin­nes noe her på Blomsterd­als­høg­da som ikke fin­nes and­re steder, og det er noe spe­sielt for deg som er inter­es­sert i den loka­le his­to­ri­en. I en høy­de av omt­rent 250 m fin­ner vi en gam­mel gruvein­ngang. Det er ikke mulig å gå inn, det er gener­elt livs­far­lig å gå inn i gam­le kull­gru­ver ikke bare pga stein­ras men først og fremst pga gru­ve­gass som en får ikke med før det er for sent.

Den­ne lil­le gru­ven var en Spits­ber­gens førs­te kull­gru­ve­ne og den førs­te i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. Man kan si at den var utgangs­punk­tet av utvik­lin­gen som før­te til byen som vi kjen­ner i dag. Opp­ha­vet til Lon­gye­ar­by­en – det er vel noe ver­dt å se, ikke sant 🙂

Pano 3: Trøn­der­gru­va

Noen få meter under den gam­le gruvein­ngan­gen.

Gam­mel gru­ve­drift på Spits­ber­gen: Bohe­man­nes­et og Advent­fjor­den

Det er Søren Zacha­ri­as­sens for­søk å dri­ve kull på Bohe­man­nes­et i 1898 som van­lig­vis reg­nes som den førs­te kom­mer­si­el­le gru­ve­drif­ten på Sval­bard. Det var ikke mer enn 600 hek­to­li­ter kull som Zacha­ri­as­sen brøt og frak­tet til Nor­ge, men hen­syn­et var fra star­ten å sel­ge kul­let på fast­lan­det og der­med er det snakk om kom­mer­si­ell gru­ve­drift selv om det ikke før­te til mye. Virksom­he­ten på stedet ble avs­lut­tet etter bare en sesong. Fra Blomsterd­als­høg­da har vi for­res­ten en fin uts­ikt mot Bohe­man­nes­et, som lig­ger på en uts­trakt slet­te på nordsi­den av Isfjor­den.

Tre år sene­re ble det gru­ve­drift i Advent­fjor­den, og her ble utvik­lin­gen av stør­re vari­ghet. Et sels­kap drev med under­sø­kel­ser på kull­fo­re­koms­ten ved Advent­fjel­let (i dag kjent som Advent­top­pen) på nordsi­den av Advent­fjor­den. I den­ne førs­te seson­gen ble det bare dre­vet 5 tonn kull. Arbei­de­ne fort­sat­tes i 1903, og fra og med 1904 ble det helårs gru­ve­drift i fle­re år framo­ver, til det ble ned­lagt i 1908. Stedet ble kjent som Advent City.

Hen­rik Næss og Trondhjem-Spits­ber­gen Kul­kom­pa­niet

I mel­lomtiden var det blitt kjent at gru­ve­drift på Sval­bard kun­ne bli «the next big thing». Ishavsskip­per Hen­rik Næss fra Trond­heim send­te noen folk for å ta «et eller andet kull­felt i besit­tel­se». Grup­pen slo seg ned på Hotell­ne­set og under­søk­te fore­koms­ten rundt Blomsterda­len på Pla­tå­ber­get. Resul­ta­tet ble fun­net loven­de og i etter­kant dan­net Næss sels­ka­pet Trondhjem-Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni. Den lil­le gru­va som ble anlagt den­ne gan­gen er kjent som Trøn­der­gru­va i dag.

Trøndergruva, Blomsterdalshøgda

Trøn­der­gru­va på Blomsterd­als­høg­da.

Pano 4: Trøn­der­gru­va

Inn­gan­gen til Trøn­der­gru­va: den førs­te gru­va i områ­det som sene­re skul­le bli til Lon­gye­ar­by­en.

John Mun­ro Lon­gye­ar og Arc­tic Coal Com­pa­ny

Ame­ri­ka­ne­ren John Mun­ro Lon­gye­ar kom til Spits­ber­gen som pas­sas­jer på et crui­se­skip i 1901 og han had­de sett poten­si­al­et for gru­ve­drift. Han fikk noen kull­prø­ver fra Pla­tå­ber­get, dan­net sels­ka­pet Arc­tic Coal Com­pa­ny og kjøp­te kull­fel­tet fra Trondhjem-Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni. I 1906 sat­te Lon­gye­ar i gang med gru­ve­drift i Advent­fjor­den. Han grunn­la en gru­ve­by ved Pla­tå­ber­get, men ikke ved Hotell­ne­set og Blomsterda­len på nordsi­den, men i dalen på øst­siden av fjel­let. Dalen er i dag kjent som Lon­gye­arda­len, og res­ten er his­to­rie.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.05.2021 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php