Pano 1: Blomsterdalshøgda, utsikt mot Blomsterdalen
Denne gruppen med varder står i kanskje 200 m høyde og nås uten vanskeligheter, men her har man allerede en fin utsikt over området. Et fint mål for en enkel liten fjelltur. Herfra har vi en god utsikt mot Blomsterdalen.
Vi vet ikke nøyaktig når og hvorfor Blomsterdalen fikk navnet sitt, men det er jo faktisk sånt at man finner blomster av forskjellige sorter her og der. På denne turen brukte vi litt tid med forskjellig kamerautstyr for å ta noen bilder av blomstrene med en metode som er kjent som fokus stacking (finnes det et norsk ord for det?). Med denne metoden får man mye bedre dybdeskarphet ved å ta en serie bilder, hvert eneste med en litt annerledes fokus, og senere kombinerer man bildene ved hjelp av datamaskin og egnet programvare.
Tunrdaarve (Cerastium arcticum) på Blomsterdalshøgda.
Bildet ble fremstilt ved fokus stacking metoden for å oppnå bestmulig dybdeskarphet (jamfør med det beste bildet).
Tunrdaarve på Blomsterdalshøgda. Konvensjonell foto med mye mindre dybdeskarphet sammenlignet med bildet ovenfor som ble fremstilt med fokus stacking metoden.
Blomsterdalshøgda: fjelltur og gruvehistorie ved Longyearbyen
Blomsterdalshøgda ligger på østsiden av Blomsterdalen. Det er en lett og liten fjelltur, toppen kan nås innen en time fra veien til flyplassen, fra krysningen med veien til gruve 3 og SvalSat. Det er en liten tur og kanskje ikke det største fjelleventyret man kan få i Longyearbyens omgivelser, men det er jo likevel en fin tur med litt mer enn «bare» vakker utsikt og blomster.
Pano 2: Blomsterdalshøgda, utsikt over Adventfjorden
Nesten det samme stedet som det første panoramabildet, men på den andre siden av ryggen slik at vi har en bedre utsikt mot Adventfjorden med Hotellneset (flyplas og campingplass), Longyearbyen og Adventdalen.
Men det finnes noe her på Blomsterdalshøgda som ikke finnes andre steder, og det er noe spesielt for deg som er interessert i den lokale historien. I en høyde av omtrent 250 m finner vi en gammel gruveinngang. Det er ikke mulig å gå inn, det er generelt livsfarlig å gå inn i gamle kullgruver ikke bare pga steinras men først og fremst pga gruvegass som en får ikke med før det er for sent.
Denne lille gruven var en Spitsbergens første kullgruvene og den første i Longyearbyen-området. Man kan si at den var utgangspunktet av utviklingen som førte til byen som vi kjenner i dag. Opphavet til Longyearbyen – det er vel noe verdt å se, ikke sant 🙂
Gammel gruvedrift på Spitsbergen: Bohemanneset og Adventfjorden
Det er Søren Zachariassens forsøk å drive kull på Bohemanneset i 1898 som vanligvis regnes som den første kommersielle gruvedriften på Svalbard. Det var ikke mer enn 600 hektoliter kull som Zachariassen brøt og fraktet til Norge, men hensynet var fra starten å selge kullet på fastlandet og dermed er det snakk om kommersiell gruvedrift selv om det ikke førte til mye. Virksomheten på stedet ble avsluttet etter bare en sesong. Fra Blomsterdalshøgda har vi forresten en fin utsikt mot Bohemanneset, som ligger på en utstrakt slette på nordsiden av Isfjorden.
Tre år senere ble det gruvedrift i Adventfjorden, og her ble utviklingen av større varighet. Et selskap drev med undersøkelser på kullforekomsten ved Adventfjellet (i dag kjent som Adventtoppen) på nordsiden av Adventfjorden. I denne første sesongen ble det bare drevet 5 tonn kull. Arbeidene fortsattes i 1903, og fra og med 1904 ble det helårs gruvedrift i flere år framover, til det ble nedlagt i 1908. Stedet ble kjent som Advent City.
Henrik Næss og Trondhjem-Spitsbergen Kulkompaniet
I mellomtiden var det blitt kjent at gruvedrift på Svalbard kunne bli «the next big thing». Ishavsskipper Henrik Næss fra Trondheim sendte noen folk for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse». Gruppen slo seg ned på Hotellneset og undersøkte forekomsten rundt Blomsterdalen på Platåberget. Resultatet ble funnet lovende og i etterkant dannet Næss selskapet Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani. Den lille gruva som ble anlagt denne gangen er kjent som Trøndergruva i dag.
Trøndergruva på Blomsterdalshøgda.
Pano 4: Trøndergruva
Inngangen til Trøndergruva: den første gruva i området som senere skulle bli til Longyearbyen.
Amerikaneren John Munro Longyear kom til Spitsbergen som passasjer på et cruiseskip i 1901 og han hadde sett potensialet for gruvedrift. Han fikk noen kullprøver fra Platåberget, dannet selskapet Arctic Coal Company og kjøpte kullfeltet fra Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani. I 1906 satte Longyear i gang med gruvedrift i Adventfjorden. Han grunnla en gruveby ved Platåberget, men ikke ved Hotellneset og Blomsterdalen på nordsiden, men i dalen på østsiden av fjellet. Dalen er i dag kjent som Longyeardalen, og resten er historie.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.