spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Gruve 3

360° panoramas av Longyearbyens gruvemuseum

Det er flere gruver rundt omkring Longyearbyen og de er kjent ved nummer fra 1 til 7. For noen av dem finnes det “a” og “b” versjoner, noe som ikke har noe med kvaliteten å gjøre, men med forskjellige deler av et stort gruvekompleks som ble brukt i forskjellige perioder. Og så har jo hver gruve flere inn- og utganger for ventilasjon, steintipp osv. Gruvelandskapet i Longyearbyen-området er, med andre ord, ganske komplekst og forvirrende.

Den første gruven var gruve 1 (“amerikanergruva”) som ligger i nærheten av Svalbardkirken. I dag er det kun gruve 7 i Adventdalen som er fortsatt i bruk som Norges eneste operative kullgruve på Svalbard.

Gruve 3 er en av de gamle gruvene i nærheten av Longyearbyen. Den ligger i 170 meters høyde på nordside av Platåberget, ikke langt fra flyplassen. Kullfløtsen ble undersøkt i dette området allerede i Amerikanertiden mellom 1906 og 1916. Det er ikke overraskende fordi området er ikke langt borte fra Hotellneset, som var den vanlige ilandstigningsplassen før Longyear City senere fikk en havn. Det var sikkert på Hotellneset John Munro Longyear gikk i land for første gang under det første besøket sitt til Spitsbergen under et cruise i 1901.

I 1969 begynte Store Norske med oppfaringen av gruve 3 og kull ble produsert der fra 1971 til 1996. Det var vanskelige driftsforhold fordi fløtstykkelsen og dermed takhøyden var vanligvis mellom 80 og 90 centimeter og stedvis så lite som 60 centimeter! Krevende arbeidsforhold og sikkert ikke noe for den klaustrofobiske.

1981 ble året med den største produksjonen som lå på 321.000 tonn, men ellers var årsproduksjonen nok mellom 100.000 og 200.000 tonn.

I 1990 fikk de første turistene anledning til å besøke gruve 3 og i 1996 ble utstyret som kunne brukes andre steder flyttet til gruve 7 og til Sveagruva, hvor norsk gruvedrift på Svalbard hadde noen gode år foran seg i Svea Nord hvor en fløtstykkelse på opp til 6 meter lå godt til rette for en økonomisk meget suksessfull drift. Hammeren falt for godt i gruve 3 i november 1996. Gruvekomplekset omfattet da tunneler med en total lengde i overkant av 50 kilometer i et areal på 7,25 kvadratkilometer! Steintippen i Bjørndalen tilhører forresten også gruve 3.

Gruve 3 forble åpen for turistbesøk til ledelsen i SNSK besluttet å stenge gruven for offentligheten på grunn av generelle sikkerhetsvurderinger. Senere ble deler av gruve 3 lagt tilrette for besøkende som har nå anledning igjen til å besøke både dagsanlegget og et stykke av tunnelen, og dette er en ganske unik anledning til å få et direkte inntrykk av denne virksomheten som preget alle bosetninger på Svalbard gjennom store deler av 1900-tallet.

Gruve 3 – Pano 1 (tunnell)

Gruve 3 – Pano 2 (tunnel)

Gruve 3 – Panos 2019

Tilbake

Siste modifikasjon: 20.01.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php