Spitsbergens historie

Spits­ber­gen eller øygrup­pa Sval­bard har en lang og inter­es­sant his­to­rie med man­ge kapit­ler, som del­vis over­lap­per hver­and­re og del­vis føl­ger hver­and­re med en hel­ler stil­le fase imel­lom, og ofte er de lite for­bun­det med hver­and­re. Så det er, i noen grad, mulig å se på hvert kapit­tel for seg selv, og ha den europei­s­ke his­to­ri­en og øko­no­mis­ke utvi­k­lin­gen i bak­ho­det, for­di dis­se fak­to­re­ne lig­ger til grunn for all øko­no­misk og viten­ska­pe­lig akti­vi­tet i Ark­tis.

Det ryk­tes at det var vikin­ge­ne som opp­daget «Sval­bard», men det fin­nes ikke noe viten­ska­pe­lig belegg for det­te. Det er mer sann­syn­lig at pomo­re­ne, et jakt- og fis­ke­folk fra områ­det rundt Hvi­te­ha­vet i Nord-Russ­land, kjen­te til Spits­ber­gen eller Gru­mant, som de kal­te det, som et godt jak­tom­rå­de aller­e­de før det offi­sielt ble opp­daget av den neder­lands­ke opp­dage­ren Wil­lem Barent­sz i 1596. Like etter Barent­sz’ berøm­te rei­se begyn­te den førs­te peri­oden i Sval­bards his­to­rie, hval­fangst, i Spits­ber­gens kys­tom­rå­der.

I det 19-århund­ret opp­daget opp­dagel­ses­rei­sen­de og viten­skaps­menn Spits­ber­gen, og så den­nes poten­sia­le spe­sielt angåen­de gru­ve­drift.

Etter at pomo­re­ne had­de fors­vun­net fra Spits­ber­gen, begyn­te nor­ske fang­st­menn å jak­te isbjørn, fjell­rev og and­re ark­tis­ke dyre­ar­ter, sent i det 19. århund­ret. På den­ne tiden ser vi også opp­tak­ten til opp­dagel­ses­rei­sen­de som prøv­de å nå Nord­po­len, med start­punkt på Spits­ber­gen (Vir­go­ham­na og Ny-Åle­sund), samt til­ta­gen­de for­søk på å tje­ne pen­ger på kull­gru­ver og and­re mine­ra­ler.

Fram til førs­te ver­dens­krig var Spits­ber­gen enda ingen­manns­land, men i 1920 ble det signert en trak­tat i Paris som sat­te Spits­ber­gen under norsk admi­nis­tras­jon og suver­eni­tet, samt­idig som den garan­ter­te fri adgang for alle bor­ge­re fra lan­de­ne som signer­te trak­ta­ten, samt demi­li­ta­ri­se­ring. Sval­bard­trak­ta­ten tråd­te i kraft i 1925, og er fort­satt gyl­dig.

Nav­ne­for­vir­ring: Sval­bard er nav­net på øygrup­pen, og Spits­ber­gen er nav­net på hove­døya. Nav­net Sval­bard duk­ket for førs­te gang opp i 1194, selv om det enda er uklart hva det nøyak­tig refe­r­er­te til. Siden Barent­sz’ opp­dagel­se i 1596, har som regel nav­net Spits­ber­gen (tysk skri­ve­må­te: Spitz­ber­gen) vært brukt. I Eng­land ble Spits­ber­gen kalt Grøn­land i det 17. og 18. århund­ret, på grunn av teo­ri­en om at Spits­ber­gen og Grøn­land hang sam­men ett eller annet sted i nord. Den vir­ke­li­ge grun­nen kan ha vært at det neder­lands­ke nav­net ikke ble aksep­tert av bri­te­ne. Nav­net «Sval­bard» ble rein­tro­du­sert av Nor­ge da Sval­bard­trak­ta­ten skul­le trå i kraft. Det er prak­tis­ke grun­ner til å ha for­skjel­li­ge navn på den størs­te øya (Spits­ber­gen) og hele øygrup­pa (Sval­bard) for seg, men det er ver­dt å mer­ke seg at det his­to­ris­ke grunn­la­get for å bru­ke nav­net «Sval­bard» med hen­syn til «Spits­ber­gen-øygrup­pen» er nokså tynn.

1920-tal­let brak­te med seg nye for­søk på å nå Nord­po­len. Roald Amund­sen, Umber­to Nobi­le og and­re gjor­de sine nå berøm­te for­søk fra Ny-Åle­sund, med velk­jen­te, dra­ma­tis­ke føl­ger.

Russ­e­re og nord­menn har all­tid levd side om side på Spits­ber­gen, både før og etter kri­gen, med godt sam­ar­beid og variert kon­takt.

Som over­alt ellers i ver­den, var and­re ver­dens­krig en vik­tig og dra­ma­tisk milepæl for det som skjed­de på Sval­bard.

I de sene­re åre­ne har en meng­de ulike nas­jo­ner del­tatt i omfat­ten­de viten­ska­pe­lig virksom­het, turis­me og nye nærin­ger med ser­vice-baser­te indus­trier har vokst, mens gru­ve­drif­ten sak­te har avtatt.

Enda er det plass til ekspe­dis­jo­ner (selv om dis­se kke all­tid blir ver­dsatt, spe­sielt hvis de er av den far­li­ge sor­ten) og noen fang­st­folk.

Finn fle­re detal­jer om ulike peri­odene på de føl­gen­de side­ne:

• Vikin­ge­ne
• Pomo­re­ne
• Wil­lem Barent­sz
• Hval­fangst
• Fang­st­pe­ri­oden
• Tid­li­ge viten­ska­pe­li­ge ekspe­dis­jo­ner
• Gru­ve­drift
• Rus­sisk gru­ve­drift i begyn­nel­sen av 1900-tal­let
• Sval­bard­trak­ta­ten
• Kap­p­lø­pet til nord­po­len 1: Tid­li­ge for­søk (Par­ry, A.E. Nor­dens­ki­öld)
• Kap­p­lø­pet til nord­po­len 2: Dan­s­køya (Andrée, Well­man)
• Kap­p­lø­pet til nord­po­len 3: Ny-Åle­sund (Amund­sen, Nobi­le)
• And­re ver­dens­krig
• Spits­ber­gen i dag

←Til­ba­ke