En av de store årli­ge begi­ven­he­te­ne i Lon­gye­ar­by­ens kul­tur­ka­len­der er «Arc­tic Cham­ber Music Fes­ti­val», som i år har fått mot­to­et «Sto­rytel­lers» og der­med er viet både fortel­lerkunsten og musik­ken.

Årets mot­to til ‘Arc­tic Cham­ber Music Fes­ti­valen’: Sto­rytel­lers.

I lik­het med Dark Sea­sons Blues Fes­ti­val og Polar­jazz fikk publi­kum også mye godt. Lør­d­ag kl 12 på Sval­bard Muse­um var det for eks­em­pel en musi­kalsk fortel­ling om Wil­lem Barent­sz’ ekspe­dis­jon, der Spits­ber­gen som kjent ble opp­daget i 1596 …

Tor­un Tor­bo med «Barent­szfløy­ten» og Sol­mund Nysta­bakk på lutt
på Sval­bard Muse­um.

… med samt­ids­mu­sikk spilt på en fløy­te, som er en nøyak­tig kopi av fløy­ten som ble fun­net i res­te­ne av Barents’ over­vint­rings­leir på Nova­ja Seml­ja, og akkom­pa­gnert av en lutt. Den ori­gi­na­le fløy­ten kan for øvrig sees på Rijks­mu­se­um i Ams­ter­dam.

Tor­un Tor­bo med «Barent­szfløy­ten»:
«Tonen i isen», Barent­sz-his­to­ri­en for­talt musi­kalsk.

Høy­de­punk­tet under årets kam­mer­mu­sikkfes­ti­val i Lon­gye­ar­by­en var nok kon­ser­ten lør­d­ag kveld. Ikke bare for­di høy­de­punk­te­ne uan­sett pre­sen­te­res på det­te bes­te sce­n­et­ids­punk­tet, men også for­di spil­les­tedet på kort var­sel måt­te flyt­tes av teknis­ke årsa­ker – til dag­lo­ka­lene i Gru­be 7! Sel­ve loka­let ble en begi­ven­het av eks­klu­siv ver­di, etter­som den­ne sis­te nor­ske kull­gru­ven, som fort­satt er i drift, ellers ikke er åpen for publi­kum.

Gruve 7 ble plut­se­lig stedet for kam­mer­mu­sikkfes­ti­valen.

I pro­sa og musikk ble det igjen for­talt his­to­ri­en om en av ver­dens mest ensom­me tea­ter- og bal­lett­sce­ner i Death Val­ley i Cali­for­nia …

Mis­sy Mar­zo­li fra New York intro­du­se­rer Mar­ta Becket og hen­nes ensom­me tea­ter
i Death Val­ley Junc­tion …

… musi­kalsk rea­li­sert av NOVO Quar­tet fra Dan­mark.

… og den vene­ti­ans­ke kom­po­nis­ten Bar­ba­ra Stroz­zis liv og verk, impon­e­ren­de frem­ført med sopran og lutt.

Berit Nor­bak­ken (sopran) og Sol­mund Nysta­bakk (lutt).
Den noe ulykke­lig utse­en­de damen over er Bar­ba­ra Stroz­zi (omt­rent 1619-1677)

Og det var selv­føl­ge­lig ikke alt som ble til­budt under Ark­tisk kam­mer­mu­sikkfes­ti­val. Det var så mye mer, fra «Peter og Ulven» til «De fire års­ti­de­ne».

Tilia-Ensem­ble in Lon­gye­ar­by­en and Trom­sø

De som kan være spon­ta­ne eller kan­skje er i nær­he­ten uan­sett, kan opple­ve et annet musi­kalsk høy­de­punkt nes­te uke, nem­lig Tilia Ensem­ble fra Dres­den med et pro­gram der også det høye nord spil­ler en rol­le, tirs­dag (25. febru­ar) i Sval­bard Kir­ke og fre­d­ag i den berøm­te Ishavs­ka­te­dra­len (Tromsda­len Kir­ke) i Trom­sø.

Tilia Ensem­ble: 25. febru­ar i Lon­gye­ar­by­en, 28. febru­ar i Trom­sø.

Nye sider

Også her går det fre­mo­ver. Et av de vak­res­te stede­ne på Spits­ber­gen har ende­lig fått den siden det fort­je­ner, nem­lig Kapp Lin­né. Det løn­ner seg abso­lutt å ta en titt! Og siden om Gjert­se­nod­den i St. Jons­fjor­den ble for­bedret.

Og hva mer?

På søn­dag var det en isbjørn bare noen kilo­me­ter bor­te fra Lon­gye­ar­by­en, på nordsi­den av Advent­fjor­den. Sys­sel­mes­ter­ens heli­ko­pter var snart i lufta for å skrem­me den vekk fra byen. Det var vel den førs­te isbjør­nen som har vært i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en i år, så vidt jeg har hørt.

La det bli lys! På søn­dag, 16. febru­ar, kun­ne folk i og rundt Lon­gye­ar­by­en nyte den førs­te solo­pp­gan­gen siden 25. okto­ber, i hvert fall i teo­ri­en. Inni­mel­lom var det polar­natt, som nå er over.

Like etter mid­dags­tid nåd­de solen imid­lert­id så vidt 0,16 gra­der over hori­son­ten, noe som er langt fra nok for å kun­ne se den fra sel­ve byen. Først 8. mars kom­mer den til­ba­ke til Lon­gye­ard­a­len.

Men på høy­de­ne rundt Lon­gye­ar­by­en var det mulig å få med seg noen få strå­ler midt på dagen, som her på Hiorth­fjel­let på nordsi­den av Advent­fjor­den.

Årets førs­te solo­pp­gang 16. febru­ar kl. 12 over Advent­da­len.

Noen få sky­er sør­get for at du ikke fikk en over­do­se av sol­skinn.

Og hvis det ble for mye, kan du all­tids søke til­flukt i isgrot­ta på Lon­gye­ar­breen.

Isgrot­te i Lon­gye­ar­breen.

Der er det vir­ke­lig – VIR­KE­LIG! – mørkt uten lam­pe.

Isb­re­grot­te i Lon­gye­ar­breen uten lam­pe 😄.

Tiden da polar­nat­ten bare bød på mør­ke og skjør­buk er for lengst for­bi. I dag byr Lon­gye­ar­by­en på mye varias­jon også i mør­ket­iden. Kul­tur­ka­len­de­r­en er full med fored­rag eller and­re mind­re arran­ge­men­ter.

Noen gan­ger er det også stør­re arran­ge­men­ter, som jazz­fes­ti­valen «Polar­jazz» sist helg. Som under Dark Sea­sons Blues Fes­ti­val i slut­ten av okto­ber kun­ne man opple­ve både loka­le artis­ter og kjen­te nor­ske og internas­jo­na­le musi­ke­re på Lon­gye­ar­by­ens sce­ner. Beg­ge fes­ti­vale­ne har vært en inte­grert del av Sval­bards kul­tur­ka­len­der i man­ge år.

Lon­gye­ar­by­ens musikks­ce­ne spar­ker Polar­jazz i gang

Polar­jazz ble åpnet tors­dag kveld i kul­tur­hu­set av en rek­ke loka­le artis­ter. Det er impon­e­ren­de hvor man­ge akti­ve musik­ke­re det er i Lon­gye­ar­by­en – det er tross alt en bygd på rundt 2500 men­nes­ker. Men hvor man­ge lands­by­er med 2500 men­nes­ker kan set­te sam­men et pro­gram som varer i nes­ten tre timer med knapt noen på sce­nen i mer enn én låt?

Polar­jazz: åpningsk­veld med loka­le musik­ke­re i Kul­tur­hu­set.

Bestil­lings­verk for Sval­bard­trak­ta­ten

Pro­gram­met fort­sat­te med en rek­ke arran­ge­men­ter frem til søn­dag. Et av høy­de­punk­te­ne var utvil­somt urfrem­førin­gen av Bug­ge Wes­selt­ofts verk i Huset, som ble bestilt og rea­li­sert for å mar­ke­re 100-års­ju­bi­leet for Sval­bard­trak­ta­ten som tråd­te i kraft i 1925. I ver­kets ni sek­ven­ser inkor­po­rer­te Wes­selt­oft alt han for­bin­der med Sval­bard, både musi­kalsk og visuelt, og begeis­t­ret både publi­kum og kri­tik­ke­re.

Ver­den­s­pre­mie­re på ver­ket av Bug­ge Wes­selt­oft på Huset.

Få, om noen, ser ut til å ha lagt mer­ke til at han valg­te Well­man-Bjør­vig-Bent­sen-his­to­ri­en, et dra­ma som uts­pil­te seg i 1898-99 Frans Josefs Land og der­med i Russ­land, til den delen som er viet ekspe­dis­jo­nens dra­ma­tis­ke his­to­rie, eller så har man valgt å se rolig for­bi det.

Ella Marie Hæt­ta Isak­sen

Et annet høy­de­punkt var oppt­re­de­nen til den sami­s­ke san­ge­ren og skues­pil­le­ren Ella Marie i Kul­tur­hu­set. Her kom musik­ken vir­ke­lig i gang, med moder­ne klan­ger far­get med kla­re kul­tu­rel­le røt­ter. De poli­tis­ke buds­ka­pe­ne ble hel­ler ikke for­sømt, for eks­em­pel med en umiskjen­ne­lig hil­sen fra den poli­tisk engas­jer­te sami­s­ke san­ge­ren til den nor­ske reg­je­ri­n­gen, der to lang­fing­re spil­te hoved­rol­lene. Hvis du har anled­ning til å se Ella Marie Hæt­ta Isak­sen på sce­nen, vil jeg bare anbe­fa­le å ikke gå glipp av den.

Ella Marie med band på sce­nen i kul­tur­hu­set.

Hvis du går med tan­ker om å ta en kul­tur­rei­se til polar­nat­ten, kan du ta en titt på pro­gram­met på deres netts­ide (2026 er fort­satt langt frem i tid, men for­ber­edel­se­ne er aller­e­de i gang i kulis­se­ne).

Og ellers? Lys­et er så smått på vei til­ba­ke, polar­nat­tens mør­ke kjer­ne er i ferd med å vike for tuss­mør­ke om dagen. Men det vil fort­satt ta noen uker til sola viser seg igjen.

Utsikt over cam­ping­plas­sen midt på dagen på tirs­dag: polar­nat­ten går mot slut­ten.

Som van­lig, noen fle­re bil­der:

Nei, vi drar ikke så langt som til pla­ne­ten Mars her og nå. Det er bare snakk om Advent­da­len. Men inn­trykket som man får der ute kan nes­ten var det sam­me …

Jeg nevn­te nylig jern­sen­ga i Advent­da­len. Hvis du vil vite hva det hand­ler om og hva his­to­ri­en bak den er, kan du ta en titt på en ny side jeg nå har oppret­tet. Bare klikk her for en kjapp tur inno­ver Advent­da­len.

Og som et visuelt høy­de­punkt er det et pan­ora­ma­bil­de på den­ne siden, tatt i det­te utro­lig vak­re røde lys­et for­le­den dag. Det ser vir­ke­lig ut som jeg fore­stil­ler meg at det ville sett ut på Mars, inn­trykket var helt utro­lig!

For ikke å ødel­eg­ge noe, er det ikke noe bil­de her nå. Det fin­nes bil­der på den nye jern­sen­ga-siden.

Og hvis du vil ha enda mer av det vak­re røde lys­et, bør du ta en tur til Inne­rhyt­ta.