La det bli lys! På søndag, 16. februar, kunne folk i og rundt Longyearbyen nyte den første soloppgangen siden 25. oktober, i hvert fall i teorien. Innimellom var det polarnatt, som nå er over.
Like etter middagstid nådde solen imidlertid så vidt 0,16 grader over horisonten, noe som er langt fra nok for å kunne se den fra selve byen. Først 8. mars kommer den tilbake til Longyeardalen.
Men på høydene rundt Longyearbyen var det mulig å få med seg noen få stråler midt på dagen, som her på Hiorthfjellet på nordsiden av Adventfjorden.
Årets første soloppgang 16. februar kl. 12 over Adventdalen.
Noen få skyer sørget for at du ikke fikk en overdose av solskinn.
Og hvis det ble for mye, kan du alltids søke tilflukt i isgrotta på Longyearbreen.
Isgrotte i Longyearbreen.
Der er det virkelig – VIRKELIG! – mørkt uten lampe.
Tiden da polarnatten bare bød på mørke og skjørbuk er for lengst forbi. I dag byr Longyearbyen på mye variasjon også i mørketiden. Kulturkalenderen er full med foredrag eller andre mindre arrangementer.
Noen ganger er det også større arrangementer, som jazzfestivalen «Polarjazz» sist helg. Som under Dark Seasons Blues Festival i slutten av oktober kunne man oppleve både lokale artister og kjente norske og internasjonale musikere på Longyearbyens scener. Begge festivalene har vært en integrert del av Svalbards kulturkalender i mange år.
Longyearbyens musikkscene sparker Polarjazz i gang
Polarjazz ble åpnet torsdag kveld i kulturhuset av en rekke lokale artister. Det er imponerende hvor mange aktive musikkere det er i Longyearbyen – det er tross alt en bygd på rundt 2500 mennesker. Men hvor mange landsbyer med 2500 mennesker kan sette sammen et program som varer i nesten tre timer med knapt noen på scenen i mer enn én låt?
Polarjazz: åpningskveld med lokale musikkere i Kulturhuset.
Bestillingsverk for Svalbardtraktaten
Programmet fortsatte med en rekke arrangementer frem til søndag. Et av høydepunktene var utvilsomt urfremføringen av Bugge Wesseltofts verk i Huset, som ble bestilt og realisert for å markere 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten som trådte i kraft i 1925. I verkets ni sekvenser inkorporerte Wesseltoft alt han forbinder med Svalbard, både musikalsk og visuelt, og begeistret både publikum og kritikkere.
Verdenspremiere på verket av Bugge Wesseltoft på Huset.
Få, om noen, ser ut til å ha lagt merke til at han valgte Wellman-Bjørvig-Bentsen-historien, et drama som utspilte seg i 1898-99 Frans Josefs Land og dermed i Russland, til den delen som er viet ekspedisjonens dramatiske historie, eller så har man valgt å se rolig forbi det.
Ella Marie Hætta Isaksen
Et annet høydepunkt var opptredenen til den samiske sangeren og skuespilleren Ella Marie i Kulturhuset. Her kom musikken virkelig i gang, med moderne klanger farget med klare kulturelle røtter. De politiske budskapene ble heller ikke forsømt, for eksempel med en umiskjennelig hilsen fra den politisk engasjerte samiske sangeren til den norske regjeringen, der to langfingre spilte hovedrollene. Hvis du har anledning til å se Ella Marie Hætta Isaksen på scenen, vil jeg bare anbefale å ikke gå glipp av den.
Ella Marie med band på scenen i kulturhuset.
Hvis du går med tanker om å ta en kulturreise til polarnatten, kan du ta en titt på programmet på deres nettside (2026 er fortsatt langt frem i tid, men forberedelsene er allerede i gang i kulissene).
Og ellers? Lyset er så smått på vei tilbake, polarnattens mørke kjerne er i ferd med å vike for tussmørke om dagen. Men det vil fortsatt ta noen uker til sola viser seg igjen.
Utsikt over campingplassen midt på dagen på tirsdag: polarnatten går mot slutten.
Nei, vi drar ikke så langt som til planeten Mars her og nå. Det er bare snakk om Adventdalen. Men inntrykket som man får der ute kan nesten var det samme …
Jeg nevnte nylig jernsenga i Adventdalen. Hvis du vil vite hva det handler om og hva historien bak den er, kan du ta en titt på en ny side jeg nå har opprettet. Bare klikk her for en kjapp tur innover Adventdalen.
Og som et visuelt høydepunkt er det et panoramabilde på denne siden, tatt i dette utrolig vakre røde lyset forleden dag. Det ser virkelig ut som jeg forestiller meg at det ville sett ut på Mars, inntrykket var helt utrolig!
For ikke å ødelegge noe, er det ikke noe bilde her nå. Det finnes bilder på den nye jernsenga-siden.
Og hvis du vil ha enda mer av det vakre røde lyset, bør du ta en tur til Innerhytta.