Ekmanfjord: Coraholmen

Den lille øyen Coraholmen er en skjult perle med tanke på landskap og naturhistorie. Den er omringet av imponerende fjell inkludert Kolosseum (høyeste synlige del: 605 meter) og Kapitol (858 meter). Dette virker kanskje ikke høyt, men disse fjellene er ikke mindre imponerende enn vakre for det; de er unike i både utseende og karakter.

Det samme gjelder Coraholmen. I tusenvis av år etter den siste istiden (omtrent 10,000 år siden, noe lengre) har den vært en flat, grønn, tundradekt øy, inntil Sefströmnbreen hadde et raskt fremrykk sent på 1800-tallet, og etterlot Coraholmens vestlige del i et kaos av morener og gjørmete pytter. Den rødfargede sandsteinen (‘Old Red’ fra devontiden) i dreneringsområdet til Sefströmnsbreen har gitt området den fine, rødlige fargen. Skjell og kolonier med kalkalger (ligner koraller) gjør det tydelig at isbreen plukket opp biter av fjordbunnen og marine sedimenter fra øyen (hevede strandvoller) før det blandet alt sammen i et enormt morenelandskap. Det er derfor mulig å rekonstruere en god del av landskapsevolusjonen her: fra avsetningen av ‘Old Red’ devonske sedimenter for nesten 400 millioner år siden, til glasiasjonen sist istid, etterfulgt av dannelsen av hevede strender (disse finnes fortsatt på den østlige delen av Coraholmen) av postglasial isostatisk landheving (ikke let å forstå? Les Stein og Is), brefremrykk under den lille istid på 1800-tallet, og breens tydelige tilbaketrekning siden den gang.

Og så er det, selvfølgelig, dyrelivet. Arktiske terner og ender finnes i store antall. Du må være svært forsiktig når du tråkker rundt i området under hekkesesongen. Det er smålomer i noen av innsjøene, og i 2013 hadde vi et flott møte med en sjelden sabinemåke på Coraholmen.

Coraholmen har en noe mindre nabo, Flintholmen, som har gjennomgått samme geologiske historie som Coraholmen og er tilsvarende lik med tanke på landskap og utseende.

← Tilbake