spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Grønlandshval

Grønlandshval

Grønlandshval

Grønlandshval ved Verlegenhuken, 2009. Et sjeldent syn

Beskrivelse: Grønlandshvalen er en stor mørkegrå bardehval. Lengde opp til 20 m og vekt opp til over 100 tonn. Den voldsomme kjeften kan bli opp til en tredjedel av hvalens lengde. Det er i øyenfallende at den ikke har en ryggfinne. Plankton filtrerer blåhvalen med bardene som henger ned fra overkjeven og som kan bli tre til tre meter lange; de lengste av alle hvalartene. Grønlandshvalen er en langsom svømmer og har en kraftig v-formet utblåsing.

Utbredelse/vandringsmønster: Det dreier seg om en arktisk hvalart som man vanligvis støter på i nærheten av drivis. Tidlig på 1600-tallet var det svært mange grøn- landshvaler i Nord-Atlanteren inkludert farvannet rundt Svalbard. Før hvalfangsten begynte, antar man at det rundt Svalbard kan ha vært omtrent 100 000 dyr. Ved den intensive jakten på 1600- og 1700-tallet ble denne hvalarten i Nord-Atlanteren nesten utryddet. Mellom 1940 og 1980 ble grønlandshvalen i nærheten av Svalbard bare sett tre ganger, mens den i perioden 1981 til 2010 ble sett 43 ganger. Det er vanskelig å si om dette skyldes en økning av bestanden, om hvalen har vekslet farvann eller om det rett og slett er en høyere obersvasjonstetthet. Sommeren 2006 oppholdt en grønlandshval seg en stund i Adventfjorden ved Longyearbyen – en liten sensasjon. I juni 2015 ble det ved iskanten i Framstredet vest for Svalbard, utrolig nok, observert 90 til 100 grønlandshval.

Allikevel må man gå ut fra at grønlandshvalen i Nord-Atlanteren praktisk talt er nesten utryddet, og ingen kan i dag si om den noen gang vil ta seg opp igjen. I den russiske og amerikanske delen av Arktis går man ut fra at det finnes flere hundre dyr og det finnes tegn på at det er en viss økning vest for Grønland.

Det virker som et paradoks, men det ser ut som om grønlandshvalen tilbringer vinteren enda lenger nord – mellom 78° og 80° nord, mens den om sommeren søker sørligere farvann (70° til 73°). Til fordel for dette taler både historiske data og senere observasjoner, men det foreligger fortsatt alt for lite sikker informasjon.

Biologisk: Fordi grønlandshvalen er så sjelden vet man lite om den. Som andre bardehvaler drar den langsomt gjennom havenes forskjellige farvann og filtrerer derved store mengder plankton som næringsgrunnlag. Annen hvert år føder kua en kalv som er 3,5 m lang.

Annet: Av det tykke spekklaget ble den verdifulle hvaloljen utvunnet og samtidig var bardene veldig verdifulle. Av denne grunnen ble det drevet en intens internasjonal hvalfangst på grønlandshval på 1600- og 1700-tallet. Den siste grønlandshvalen ble fanget på Svalbard i 1911, men den ble ikke fredet før i 1939, tydeligvis altfor sent. Man kan i dag knapt forestille seg at det for 400 år siden vrimlet av hval i fjordene på Svalbard. Gamle beretninger fra hvalfangstiden beretter om enorme mengder.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php