Russehamna

Den lil­le buk­ta Rus­se­ham­na lig­ger sørøst på Bjørnøya. Buk­ta er alt­for liten og grunn for stør­re båter, men kys­ten er lett tilg­jen­ge­lig for små­bå­ter og er en av de best bes­kyt­te­de stren­de­ne så len­ge vin­den og døn­nin­ge­ne ikke kom­mer fra øst eller sørøst.

Pomo­re­ne, som byg­de en fang­sthyt­te her for fle­re hundre år siden, viss­te aller­e­de det­te. Det enes­te som står igjen av hyt­ta er grunn­mu­ren, som lig­ger rett ved siden av den mer iøy­ne­fal­len­de moder­ne hyt­ta. Det­te er en hyt­te som bru­kes av med­lem­me­ne av værst­as­jo­nen til frit­ids­for­mål. Det er fak­tisk en av de vak­res­te hyt­te­ne på Bjørnøya, både når det gjel­der sel­ve bygn­in­gen og lands­ka­pet rundt. Den stei­ne­te strandlin­jen med de man­ge klip­pene uten­for kys­ten er en av de vak­res­te strand­st­re­knin­ge­ne på Bjørnøya, bort­sett fra den spek­ta­kulæ­re søren­den. På 1800-tal­let var det fort­satt en stor stein­port her, «Bor­ger­mes­ter­por­ten», der «Bor­ger­mes­ter» kom­mer av «Bor­ger­mes­ter­måken», som polar­måken ble kalt før i tiden. Den­ne sur­fe­por­ten kol­lap­set imid­lert­id på slut­ten av 1800-tal­let, og det er bare tegn­in­ger i gam­le ekspe­dis­jons­rap­por­ter igjen.

Den gode ilands­tig­nings­plas­sen i Rus­se­ham­na ble brukt fle­re gan­ger av ekspe­dis­jo­ner i den førs­te tiden av utforsknin­gen av øya. På 1920-tal­let ble det dre­vet prø­ve­drift etter bly­glans på to steder sør for elva vest for Rus­se­ham­na, men det­te ble til slutt ikke noe av.

Sti­en gjen­nom inn­lan­det fra stas­jo­nen til Rus­se­ham­na, vest for Mise­ry­fjel­let, er svært stei­ne­te og tils­va­ren­de van­skel­ig, men kan til­ba­ke­leg­ges på noen timer. Den er let­te­re om vin­te­ren. Områ­det rundt Rus­se­ham­na er imid­lert­id gans­ke bra for fot­tu­rer. Tak­ket være den natur­skjøn­ne belig­gen­he­ten ved kys­ten og som et godt utgangs­punkt for turer til den spek­ta­kulæ­re sør­li­ge delen av Bjørnøya, er Rus­se­ham­na-hyt­ta et yndet mål for turen­tus­i­as­ter på Bjørnøya.

← Til­ba­ke