Barentsburg: en russisk bosetning på Svalbard

Barents­burg er en rus­sisk kull­gru­ve­bo­set­ning i Grønfjord, omt­rent 37 kilo­me­ter i luf­t­av­stand vest-sør­ve­st for Lon­gye­ar­by­en. Gru­ve­drif­ten star­tet i 1912 da et norsk sels­kap tok områ­det, som var ingen­manns­land, i eie og star­tet gru­ve­virksom­het.

De etter­lot en vakt til å hol­de et øye med områ­det i til­fel­le en kon­kur­rent skul­le kom­me. Vak­ten var Knut Emil Glad fra Fin­land. Han hen­tet konen sin, Anna Jose­fi­ne, for vin­te­ren og de bosat­te seg i en liten hyt­te i Glad­da­len, like oven­for der Barents­burg lig­ger i dag. Den 9. mai 1913 fød­te hun en sønn. De kal­te ham Charles Emil Polar Glad og så vidt vi vet er han den førs­te som ble født på Sval­bard – den førs­te ekte Sval­bar­dia­ner, kan man vel si!

Pan­ora­ma­si­der for Barents­burg

• Gam­mel gruve
• Bryg­ge­ri
• Gam­melt muse­um (kul­tur­hus)
• Havn
• Hotell
• Kapell
• Lenin
• Post­kon­tor; Suve­nir­bu­tikk
• Sen­trum
• Trap­per

I 1916 gjor­de nord­men­ne­ne det førs­te for­søket på å få i gang gru­ve­drif­ten, men de kom ikke langt med pros­jek­tet etter­som de ikke had­de kapi­tal nok til å få drif­ten til et indus­trielt nivå. Der­for solg­te de eien­dom­men i 1920 til det neder­lands­ke sels­ka­pet «Neder­land­sche Spits­ber­gen Com­pa­gnie» (NeSpi­Co). Neder­len­der­ne eta­bler­te drif­ten i Barents­burg og opp­kal­te stedet etter Wil­lem Barent­sz, en av deres polarhel­ter. De drev gru­ve­virksom­he­ten på stør­re ska­la, men gru­ve­drift har all­tid vært en øko­no­misk utford­ring på Spits­ber­gen, og til slutt måt­te de sel­ge. Den nye eie­ren var et rus­sisk sels­kap, som snart ble til det stat­sei­de sels­ka­pet Trust Ark­ti­ku­gol. Det­te sels­ka­pet eier og dri­ver Barents­burg og de and­re rus­sis­ke eien­dom­me­ne på Spits­ber­gen i dag.

Russ­er­ne fort­sat­te gru­ve­drif­ten i Barents­burg på 1930-tal­let, men and­re ver­dens­krig sat­te en stop­per for drif­ten. Barents­burg, og and­re boset­tin­ger i områ­det, ble eva­kuert i 1941. I 1943 ble områ­det øde­lagt under et angrep av det tyske krigs­ski­pene Scharn­horst og Tirpitz, sam­men med enkel­te mind­re skip. Raskt etter angre­pet eta­bler­te Nor­ge en gar­ni­son i Barents­burg under Operas­jon Frit­ham, og opp­lev­de store tap under angrep fra tysker­ne.

Bare den gam­le kan­ti­nen, den store bygn­in­gen til venst­re sett fra top­pen av trap­pene i hav­nen, date­rer i kjer­nen til før­krigs­ti­den. Alle and­re bygn­in­ger som ses i Barents­burg i dag ble byg­get i etter­krigs­ti­den. Det var en rask gjen­byg­gings­fa­se etter kri­gen for å sik­re kull­for­syn­in­ger til indus­trie­ne på Kola­hal­vøy­en i nord­li­ge Russ­land. De fles­te av dagens bygn­in­ger er fak­tisk byg­get på 1970- og 80-tal­let. På den tiden var Sov­jet­unio­nen mek­tig og ambi­siøs, og had­de en sterk tils­tede­væ­reø­se på Sval­bard, noe leder­ne i Mosk­va sat­te pris på.

Etter­som det gikk dår­lig med øko­no­mien i Russ­land på 1990-tal­let, etter Sov­jet­unio­nens fall, glem­te Mosk­va områ­de­ne i sin perif­e­ri, og det gikk rett vest for Barents­burg.

Det rus­sis­ke sam­fun­net på Sval­bard fikk et hardt slag i 1996 med flyu­lykken på Ope­raf­jel­let. Den and­re rus­sis­ke boset­tin­gen på Sval­bard, Pyra­mi­den, ble for­latt i 1998. Barents­burg eksis­te­rer ennå, men det var van­skel­i­ge for­hold i noen år. Bygn­in­ge­ne slet under det har­de kli­ma­et, skrå­nings­be­ve­gel­ser og man­gel på ved­like­hold, og antal­let inn­byg­ge­re gikk fra over 1000 til et par hundre. Gru­ve­drif­ten ble satt på vent etter noen ulykker mel­lom 2008-2010.

Til slutt begyn­te Trust Ark­ti­ku­gol igjen å inves­te­re i Barents­burg. Enkel­te av de gam­le bygn­in­ge­ne ble fjer­net, og and­re ble pus­set opp. Man­ge eks­emp­ler på gam­mel sov­je­tisk arbei­ds­klas­se­pro­pa­gan­da fors­vant, men man beholdt et par, inklu­dert Lenin­sta­tu­en, et av Barents­burgs mest populæ­re foto­mo­ti­ver.

Lenin i Barents­burg.

Kull blir fort­satt utvin­net, men i små meng­d­er sam­men­li­gnet med kull­gru­ver glo­balt, med omt­rent 100.000 tonn årlig. For å sik­re inn­tekt og arbei­ds­plas­ser ble det bes­lut­tet å utvik­le turis­me i områ­det. Hotel­let ble moder­nis­ert og det til­bys nå akti­vi­te­ter til turis­ter som øns­ker å til­brin­ge mer tid her enn de 2 timer man får som besøken­de med båt fra Lon­gye­ar­by­en. Nå kan man besøke kull­gru­ven, ta et kurs i rus­sisk hånd­verk eller bli med en gui­de på fot­tu­rer i områ­det. Det rus­sis­ke Gru­mant Arc­tic Tra­vel Com­pa­ny har annon­sert pla­ner for å vider­eut­vik­le sine pro­dukter i framt­iden, og det blir spen­nen­de å se hva de fin­ner på!

Kom­bi­nas­jo­nen av en aktiv rus­sisk gru­ve­bo­set­ting og ark­tis­ke omgi­vel­ser gjør Barents­burg til et unikt sted, som har mer å til­by enn det som er mulig å gjen­nom­fø­re på de 2 time­ne man har som del av en dags­tur med båt fra Lon­gye­ar­by­en. Så langt har de fles­te besøken­de tatt den 8-10 timer lan­ge turen til og fra Lon­gye­ar­by­en enten med snøs­ku­ter (hovedsa­ke­lig fra sent i mars til tid­lig mai) eller med båt (april-tid­lig novem­ber). Men til­brin­ger du mer tid her, opp­dager du at det er mye mer å se!

Men mye har forand­ret seg siden Russ­land inva­der­te Ukrai­na i febru­ar 2022. Kon­tak­ten mel­lom Lon­gye­ar­by­en og Barents­burg har avkjølt seg kraft­ig, og turis­men i de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne er bety­de­lig redu­sert.

←Til­ba­ke