Det ble tid for å snekre en ny virtuell tur ved å bygge en ny webside. Denne gangen dreier det seg om Blomsterdalshøgda, en liten fjellrygg på nordsiden av Platåberget bak flyplassen. Det er en enkel og liten tur, og her finnes det vakre blomster, som navnet lover. Jeg har brukt litt tid for å eksperimentere med fokus stacking tekniken som gir vakre bilder av blomster og andre småting med mye bedre dybdeskarphet en vanlige bilder har. Det er noe for foto nerds, men så kommer vi inn på saken …
Skjermdump med en del av et panoramabilde fra Blomsterdalshøgda. Trykk her for å se hele bildet og flere samt historien om den eldste kullgruven i Longyearbyen-området.
… og det er Trøndergruva på Blomsterdalshøgda, den eldste kullgruven i nærheten av Longyearbyen og utgangspunktet til en utvikling som har i et århundre gitt oss byen som vi kjenner den i dag 🙂 trykk her for å ta en liten tur opp på Blomsterdalshøgda og til Trøndergruva.
«Svalbardpakke 2» er statens andre koronapakke som skal hjelpe lokale bedrifter i Longyearbyen spesielt i reiselivsbransjen. Pakken inkluderer 40 millioner kroner og ble vedtatt i Stortinget allerede 23. februar for å hjelpe bedrifter som lider av akutt likviditetsmangel. Men noen lokale bedrifter opplever kompensasjonsordningen som diskriminerende.
Longyearbyen Lokalstyre skrev i en
Schon in einer pressemelding den 9. mars: «Ellers nevner lokalstyreleder Arild Olsen at lokalstyret vil spille inn kriterier som ellers understøtter norsk svalbardpolitikk. Det mest åpenbare her er forhold som sikrer et godt arbeidsliv, men også virksomhetens tilhørighet kommer til å bli et kriteria. Eksempelvis at ansvarlige selskaper er 100 % norsk eid samt at aksjeselskaper minimum er 34 % eiet av norske statsborgere og skattemessig registrert i Longyearbyen. Alternativet vil være at virksomheten har drevet på Svalbard og har ordnede arbeidsforhold f.eks. i minimum 5 år.»
Dette var en foreløpig pressemelding. Tidsrommet som selskaper som ikke er i norsk eierskap som beskrevet må ha vært lokalt aktive ble senere utvidet til 10 år. Dette skaper nå vanskeligheter for flere bedrifter.
For å forebygge misforståelser: det er utelukkende snakk om norske bedrifter, registert i Brønnøysund registrene, som er basert og aktiv i Longyearbyen. Det er uansett ikke snakk om selskaper fra andere steder eller til og med andre land.
Svalbardtraktatens ånd er i første omgang likhet uansett nasjonalitet, men noen er av og til likere enn andre (Syttende mai i Longyearbyen).
Men ny er det altså eierens nasjonalitet som skal være avgjørende. Dette inkluderer tilfeller hvor vedkommende har vært bosatt i Longyearbyen i mange år, har bidratt til den lokale utviklingen med egen bedrift, skapt lokale arbeidsplasser og betalt Svalbardskatt. Regelverket det er snakk om her er ikke ment å forebygge misbruk og bedrageri, det er ment å utelukke ikke-norske fastboende som bidrar med lokal virksomhet.
Det vil neppe overraske at det finnes dem som opplever dette som diskrimerende. Marcel Schütz har vært aktiv i Longyearbyen med firmaet sitt, Spitzbergen Reisen, siden 2016 i dagens form etter å ha begynt med forgjengeren i 2012, som han fortalte til Svalbardposten. Schütz har satset stort i Longyearbyen med Spitzbergen Reisen, blant annet i losji og bespisning av selskapets gjester. Gjennom Spitzbergen Reisen har han skapt lokale arbeidsplasser – det seks helårsstilliger plus saisonansatte for pandemien startet – og selvfølgelig betaler selskapet skatt lokalt etter norske regler. Ikke å bli inkludert når staten hjelper bedrifter som har havnet i vanskelig farvann på grunn av pandemien, etter å ha bidratt gjennom flere år til den lokale utviklingen med skatt, investisjoner og arbeidsplasser, opplever Schütz som urettferdig.
Det er 5 eller 6 bedrifter ut av 76 som er medlemmer i Visit Svalbard som kan være berørt. Schütz krever at paragraf 5 i kompensasjonsordningen revurderes eller – helst – fjernes.
Lokalstyreleder Olsen sier «Norge har en internasjonal forpliktelse i EØS-avtalen (Statsstøtteregelverket) som fastlands-Norge må følge innenfor tilskuddsforvaltning. EØS-avtalen regulerer Norges tilgang og handel med det «indre marked» i EU og hvordan Norge som nasjonal skal forvalte nasjonale tilskuddsordninger. Svalbard er ikke en del av EØS-området og Norge står friere til å føre sin egen politikk, selvsagt tuftet på Svalbardtraktaten, …» og «Men Longyearbyen lokalstyre vurderer også om eier(ne) er norske eller utenlandske statsborgere. Dette er en praktisk tilnærming til de svalbardpolitiske målsettingene», ifølge Svalbardposten.
Med Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er det to etater som jobber med nytt regelverk for turisme på Svalbard. Guidenes stilling ser ut til å spille en viktig rolle i de nye reglene. Guiden står sentralt i reiselivet på Svalbard i sin helhet. Den står sentralt ansvarlig for sikkerhet, en god og gjerne lærerik opplevelse og for overholdelsen av lovens, bransjens og firmaets krav til sikkerhet og vern av natur, dyreliv og kulturminner.
Svalbardguiden: et sentralt yrke i årtier, men ikke beskyttet
Da kan man begynne å undre seg over at et yrke som står så sentralt i så relevante sammenheng i en næring som er mer enn hundre år gammel* og som som har utviklet seg på et industrielt nivå både lokalt og internasjonalt i flere årtier ikke er beskyttet. Alle og enhver kan tilby guidetjenester. Det har selvfølgelig vært en del vurderinger og fremstøt å sertifisere guider både lokalt (Visit Svalbard) og internasjonalt, fra private (PTGA) og sikkert ikke minst spiller AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) en viktig rolle i utviklingen. Mange aktive guider har brukt PTGA for å få tak i sertifikater som de kan bruke når de søker om jobb.
*Regelmessige, kommersielle Spitsbergencruise finnes siden Wilhelm Bades første cruise i 1891.
Turister observerer hvalrosser på Svalbard: guiden skal sikre en god opplevelse uten forstyrrelser av dyrelivet.
Men problemet er at det finnes så langt ingen sertifisering som er godkjent av staten. Det er uklart hvem som kan utstille sertifikater, hvilke krav det stilles til sertifisering og hvordan disse skal verifiseres.
Regjeringen jobber med sertifisering av Svalbardguider
Her ønsker regjeringen å skape klare forhold. I første omgang bes interesserte parter å komme med inspill, og så vil regjeringen utarbeide et foreslag til et regelverk som skal bli lagt ut for høring i løpet av høsten.
Det er mange som vil kunne dra nytte fra et godt gjennomtenkt regelverk, ikke mindst guidene selv. Arbeidsforholdene i bransjen har blitt kritisert i de siste årene. Det er enkelt å gi erfarne guider sparken så snart de krever for mye så langt unge kollegaer står i kø for å jobbe for litt lommepenger hvis en sesong av eventyr i Arktis frister. Dette er klart veldig uheldig med tanke på en sunn og bærekraftig struktur i bransjen som skal sikre opplevelser med høy kvalitet og ikke mindst gode arbeidsplasser.
Mange kan dra nytte: turister, hele reiselivsbransjen, miljøet – og guidene
Utover det har mange guider brukt mye tid og ressurser på sertifikater uten å kunne være sikker på om disse noensinne aksepteres fra offisiell side. Enhver innsats i sammenheng med kvalifisering er i utgangspunktet uten tvil meningsfyll, men hvis det dreier seg først og fremst om en ressurskrevende byråkratisk prosess for å dokumentere kunnskap og ferdigheter som en har brukt i yrkeslivet hver dag i mange år, uten å kunne være sikker på at resultatet vil bli godkjent av relevante parter, kan saken fort bli litt kjedelig.
Programmet med vaksinering av Svalbards voksen befolkning går foran med store skritt. Så langt er SARS-CoV-2 viruset ikke blitt påvist lokalt, noe som kan nesten forundre med tanke på utviklingen på fastlandet og trafikken til Longyearbyen. Det er ikke få turister som tilsynelatende tror at de ikke behøver å bruke munnbind eksempelvis i butikker.
Norge har valgt å prioritere Svalbard i det nasjonale vaksineprogrammet med bakgrunn i de store problemene et lokalt utbrudd vil kunne skape. Prioriteringen gjelder hele Svalbard og inkluderer dermed blant annet Barentsburg, Ny-Ålesund og forskningsstasjonen i Hornsund.
«You shall not pass!»
Longyearbyens og hele verdens strategi mot korona-viruset.
Ikke Svalbard, men en annen fantastisk verden.
Eget verk, basert på en tegning av Gonzalo Kenny.
(Originalscenen i «Ringenes Herre» inkluderer en slags «virus» som er litt større og forårsaker veldig akutte betennelser 🙂 )
Så langt er det i overkant av 1400 personer som har fått vaksine på Svalbard, 90 av dem begge to doser som kreves for bestmulig beskyttelse, som Svalbardposten beretter. Opp til 500 er forventet til å bli vaksinert i dag (torsdag, 6. mai), noe som betyr at de fleste voksne på Svalbard har fått minst én vaksinedose.