spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guidebok pfeil

Magdalenefjorden

Kart av området rundt Magdalenefjorden, nordvest på Spitsbergen

Gener­elt: Det­te er en del av Sval­bard med et spek­ta­kulært lands­kap og en spen­nen­de his­to­rie. Det er man­ge crui­seskip som besøker områ­det. De størs­te av dem går hovedsa­ke­lig til Mag­da­le­nefjor­den for å gjø­re strand­hugg med pas­sas­je­rer. Etter at tungol­je­for­bu­det fra 2014 tråd­te i kraft, er det fær­re skip som anlø­per fjor­den. Det er imid­lert­id frem­de­les en del seil­bå­ter og ekspe­dis­jons­skip som besøker områ­det. Grav­ne­set i Mag­da­le­nefjor­den er blant Sval­bards mest populæ­re ilands­tig­nigns­plas­ser.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­jert info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Ves­t­kys­ten og øyene uten­for er eks­po­nert for mye hardt vær som kom­mer inn fra vest. Det er ikke uvan­lig med kald vind, sky­er og ned­bør i form av regn eller snø.

Waggonwaybreen, Magdalenefjord

Lands­kap i ind­re Mag­da­le­nefjor­den. Wag­gon­way­breen til venst­re, Bro­ke­breen til høy­re.

Geo­lo­gi: Grunnf­jel­let er i stor grad sam­men­satt av meta­mor­fe berg­ar­ter, som gneis, fyl­litt og glim­mer­ski­fer. Øst for Mag­da­le­nefjor­den er det gra­nitt fra kale­donsk fjellkje­de­fol­ding, kalt Horn­eman­top­pen-gra­nitt. Under tid­lig ter­tiærs- og sen krittids fjellkje­de­fol­ding var det en stor hev­nings- og defor­me­rings­ak­ti­vi­tet.

Lands­kap: Nav­net Spits­ber­gen kom­mer av fjel­le­ne i det­te områ­det, som er høye og spis­se. Lands­ka­pet er utpre­get alpint med brat­te fjell­veg­ger. Den høy­es­te fjell­top­pen heter Horn­eman­top­pen (1115 m) og lig­ger sør for Smee­ren­burg­fjor­den og øst for Mag­da­len­afjor­den.

Det er begren­set med fla­te slet­ter i områ­det da kyst­stri­pen for det mes­te er bratt og stei­ne­te. Langs stren­de­ne ser man store meng­d­er driv­ved, i til­legg til det sør­ge­li­ge syn­et av plastav­fall som hav­strøm­me­ne fører med seg. Mye av det­te søp­pel­et stamm­er fra fis­ke­flå­ter i Nord-Atlan­ter­ha­vet. Stei­ne­te og sted­vis gjør­me­te stren­der gjør det van­skel­ig å dra ut på fot­tur.

Inn­lan­det på Spits­ber­gen er i stor grad dek­ket av isbre­er. Til sam­men er det snakk om et stort nett av små og store bre­er som er for­bun­det med hver­and­re. Det er også man­ge fjell som stik­ker opp imel­lom dem.

Waggonwaybreen, Magdalenefjorden

Wag­gon­way­breen og Mie­the­breen (til venst­re) i Mag­da­le­nefjor­den.

Flo­ra og fau­na: På grunn av ter­reng­for­hol­de­ne er det lite vege­tas­jon å spo­re, ute­nom noe mose­dek­ket mark ved fugle­ko­lo­niene. Det er store alke­kon­ge­ko­lo­nier på for­skjel­li­ge steder i områ­det. Det­te er den vik­tigs­te fau­n­aen her. Til tross for den til­syn­e­la­ten­de ufrukt­ba­re tun­draen som pre­ger bak­ken, er det noen rein som vand­rer og bei­ter her. Med jev­ne mel­lom­rom duk­ker det opp isbjør­ner, og noen gan­ger er det også obser­vert hval­ros­ser.

Alkekonger i Magdalenefjorden

Alke­kon­ger i Mag­da­le­nefjor­den.

His­to­rie: His­to­risk sett er det­te et av de vik­tigs­te områ­de­ne på Sval­bard. Nord­vest-kys­ten var full­satt av hval­fan­ge­re på 1600-tal­let. De fles­te kom fra Neder­land og Eng­land, men det var også noen som kom fra Dan­mark, Tysk­land og noen and­re land. Vi fin­ner frem­de­les res­ter etter spek­kov­ner og hval­fang­er­gra­ver man­ge steder. En av de størs­te grav­plas­se­ne fra den­ne tiden lig­ger på Grav­ne­set i Mag­da­le­nefjor­den, hvor deg også fin­nes noen ikke vel­dig påfal­len­de res­ter etter spek­kov­ner. På grunn av de høye tall besøken­de ble dis­se kul­tur­min­nene på Grav­ne­set inngjer­det, noe som ellers ikke er van­lig på Sval­bard.

Ham­burg­buk­ta rett sør for Mag­da­le­nefjor­den ble brukt av hval­fan­ge­re fra, net­to­pp, Ham­burg.

Et dra­ma utspant seg i Kob­befjor­den på ves­t­siden av Dan­s­køya i 1922. To nord­menn, Tor­ge­ir Møkle­by og Harald Simon­sen, stran­det her med en liten båt. De had­de vært på jobb på en værst­as­jon på Kva­de­hu­ken ved inn­gan­gen til Kongsfjor­den da de dro ut på leting etter en sav­net fang­st­mann i Kross­fjor­den. De befant seg fle­re uker inne­sper­ret av dri­vis og drev hjel­pes­løst nord­o­ver med isen. Under den fort­vi­le­te turen før­te hav­strøm­me­ne båten også inn i Mag­da­le­nefjor­den sam­men med dri­vi­sen før de til slutt drev i land i Kob­befjor­den. Der døde de noen måne­der sene­re av sult, kul­de og utmat­tel­se.

Horn­eman­top­pen ble besteget for førs­te gang i 1931 av med­lem­mer av »Öster­rei­chi­sche Spitz­ber­gen-Fahrt« (øster­risk Spits­ber­gen-ekspe­dis­jon) med G. Machek og R. Unter­stei­ner.

Cross for Austrian mountaineer, Magdalenefjord

Min­ne­kors for den øster­ris­ke fjell­kla­tre­ren som ble drept av en isbjørn her i 1977.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 26.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php