Krossfjorden strekker seg drøye 30 km innover den nordlig-sentrale vestkysten av Spitsbergen med en rekke mindre fjorder og bukta som grener ut fra fjorden. De viktigste grenene er Lilliehöökfjorden og Møllerfjorden i den nordlige delen. Spesielt den nordlige og østlige delen av Krossfjorden er preget av isbreer, innlandet består stort sett av bratte fjell.
Navnet Cross Bay / Krossfjord stammer antageligvis fra det 17. århundre da hvalfangerne reiste et kors på stedet. Dette korset er borte for lenge siden.
Denne delen av vestkysten er påvirket av Golfstrømmen og har derfor et forholdsvis mildt arktisk klima. Somrene er ofte grå og våte og vintrene er preget av kraftige stormer. Fjordisen og pakkisen kommer sent slik at skipene, i hvert fall i inngangspartiet som Krossfjorden og Kongsfjorden deler, kommer seg fram nesten hele året. Derimot fryser de indre fjordområdene vanligvis til. Hele Krossfjorden er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. På Kapp Guissez finner man et fuglereservat (saisonalt ferdselsforbud), og det er helårig ferdselsforbud på Ebeltoftodden på sørsiden av Ebeltofthamna på grunn av kulturminner. Det finnes tre steder i Krossfjorden hvor det er lov å gå i land for turister: Signehamna, Lloyds Hotell/Regnardneset og Camp Zoe/Tinayrebukta.
Brefront til Lilliehöökbreen innerst i Krossfjorden.
Krossfjord-panorama
Her kan du ta en virtuell tur til flere vakre og spennende steder i Krossfjorden.
Grunnfjell-skifer og fyllitt med flere små kvartsårer. Regionen har flere ganger vært tektonisk stresset: Under den kaledonske perioden (400 millioner år siden) og senere under den alpidiske perioden (ca. 50 millioner år siden). Den kaledonske perioden brakte i tillegg til deformasjon også metamorfose (omdannede bergarter). Under den alpidiske perioden hadde man ikke lenger metamorfose, men derimot en sterk horisontal innsnevring med en sterk foldning og skyvning av store skyvedekker. Dette kan man observere på østsiden av Krossfjorden i Tinayrebukta og i Fjortende Julibukta.
Fjellvegg med forkastninger (skyvedekker) i Fjortende Julibukta.
Landskap
Fjell på østsiden av Krossfjorden.
Regionen består hovedsakelig av fjell, med unntak av det flate neset på Kapp Guissez og Kapp Mitra samt vestlig for disse. Innlandet nord og øst for Krossfjorden og dens grener er preget av isbreer, og flere av dem strekker seg helt ned til sjøen med aktive bretunger. Lilliehöökbreen er spesielt vakker med sin 8 kilometer brede, halvsirkelformete front, men også isbreene i Tinayrebucht og Fjortende Julibukta er imponerende.
Fjortende Julibukta.
Flora og Fauna
På grunn av det milde klimaet, de delvis finkornete forvitrete skifersteinene samt gjødselen fra fuglefjellet i nærheten, er området preget av en rik vegetasjon, med et fargerikt lappeteppe av lav og mose, for eksempel i Signehamna. På stedene hvor disse tre faktorene ligger til grunde, finner man fargerike «hengende hager» som for eksempel i Fjortende Julibukta, hvor flere blomsterarter strutter med store og kraftige blomster. For å bevare dette, er det viktig å beskytte plantene, ved å prøve og ikke tråkke på den sårbare vegetasjon samt å ta hensyn til de hekkende fuglene, som for eksempel gjess.
Svalbardrein beiter på tundraen i Signehamna.
Blomster i Fjortende Julibukta: her vokser også den mer sjeldne svartbakkestjerna
(Erigeron humilis).
Det finnes en rekke fuglefjell her som er bebodd av polarlomvi, krykkjer og havhest. Noen ganger finner man også lunde og til og med alken, som er svært sjelden på Spitsbergen. De fleste fuglefjellene ligger høyt over havet, og dermed utenfor rekkevidde, men i Fjortende Julibukta og på Cadiopynten finnes det kolonier som ligger rett overfor vannet.
Fjellrevene er glade for alt som faller ned fra fuglefjellene og Svalbardrein gleder seg over den fruktbare tundraen. Isbjørn er ikke noe hverdagssyn i denne regionen, men av og til kan den, som overalt ellers på Spitsbergen, dukke opp.
Polarlomvi, Fjortende Julibukta.
Historie
Siden området er godt tilgjengelig, har det også en lang historie. Fjordene var allerede kjent for hvalfangerne i det 17. århundre, likevel er det ikke funnet rester av hvalfangststasjoner. Området ble kartlagt i 1906 og i 1907 av ekspedisjoner, som ble sponset og organisert av Prince Albert I av Monaco. Dette minnes navn som for eksempel Fjortende Julibukta (i anledning av den franske nasjonaldagen den 14. Juli).
I Ebeltofthamna sto det i årene 1910-1914 et tysk observatorium som hovedsakelig skulle undersøke om værforholdene her var egnet for luftskip. Dette temaet opptok også en ekspedisjon ledet av grev Ferdinand von Zeppelin, som i 1910 var underveis i området Krossfjord-Kongsfjord. Om dette minner også flere stedsnavn, spesielt i Ny-Ålesund.
I Signehamna i Krossfjorden hadde den tyske marinen bemannede værstasjoner under den andre verdenskrig (1941-1942 stasjonen «Knospe» og 1942-1943 stasjonen «Nussbaum»).
Rester av den tyske værstasjonen fra krigen i Signehamna.
Fra 1910 til 1914 sto det tyske «geophysikalische Observatorium», en vær- og forskningsstasjon, på nordsiden av Ebeltofthamna. Noen kilometer lenger sør brukte de tidvis en fangsthytte som bistasjon for å kunne drive nordlysobservasjoner på to steder samtidig for å måle høyden. De opprettet til og med en midlertidig telefonforbindelse mellom Ebeltofthamna og Collinsodden for å kunne kjøre målingene nøyaktig samtidig!
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.