spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Krossfjorden

Kart over Krossfjord

Kart over Krossfjor­den.

Foto­gal­le­rier Krossfjord

Det fin­nes fle­re foto­gal­le­rier nederst på den­ne siden for å vise noen av Krossfjor­dens vak­re steder:

Gener­elt: Krossfjor­den

Krossfjor­den strek­ker seg drøye 30 km inno­ver den nord­lig-sen­tra­le ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen med en rek­ke mind­re fjor­der og buk­ta som gre­ner ut fra fjor­den. De vik­tigs­te gre­ne­ne er Lil­lie­höökfjor­den og Møl­lerfjor­den i den nord­li­ge delen. Spe­sielt den nord­li­ge og øst­li­ge delen av Krossfjor­den er pre­get av isbre­er, inn­lan­det bes­tår stort sett av brat­te fjell.

Nav­net Cross Bay / Krossfjord stammer anta­ge­lig­vis fra det 17. århund­re da hval­fan­ger­ne reis­te et kors på stedet. Det­te kor­set er bor­te for len­ge siden.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­je­rt info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Den­ne delen av ves­t­kys­ten er påvir­ket av Golf­strøm­men og har der­for et for­holds­vis mildt ark­ti­sk kli­ma. Som­re­ne er ofte grå og våte og vin­tre­ne er pre­get av kraf­ti­ge stor­mer. Fjor­di­sen og pak­ki­sen kom­mer sent slik at ski­pe­ne, i hvert fall i inn­gangs­par­tiet som Krossfjor­den og Kongsfjor­den deler, kom­mer seg fram nes­ten hele året. Deri­mot fry­ser de ind­re fjor­dom­rå­de­ne van­lig­vis til. Hele Krossfjor­den er en del av Nord­vest-Spits­ber­gen nas­jo­nal­park. På Kapp Guis­sez fin­ner man et fug­le­re­ser­vat (sai­so­nalt ferd­sels­for­bud), og det er helå­rig ferd­sels­for­bud på Ebeltof­tod­den på sør­si­den av Ebeltoft­ham­na på grunn av kul­tur­min­ner.

Brefront Lilliehöökbreen

Bre­front til Lil­lie­höök­breen innerst i Krossfjor­den.

Krossfjord-pan­ora­ma

Her kan du ta en vir­tu­ell tur til fle­re vak­re og spen­nen­de steder i Krossfjor­den.

Geo­lo­gi

Grunn­f­jell-ski­fer og fyl­litt med fle­re små kvartså­rer. Regio­nen har fle­re gan­ger vært tek­to­nisk stres­set: Under den kale­dons­ke peri­oden (400 mil­lio­ner år siden) og sene­re under den alpi­dis­ke peri­oden (ca. 50 mil­lio­ner år siden). Den kale­dons­ke peri­oden brak­te i til­legg til deformas­jon også meta­mor­fo­se (omd­an­ne­de berg­ar­ter). Under den alpi­dis­ke peri­oden had­de man ikke len­ger meta­mor­fo­se, men deri­mot en sterk hor­i­son­tal inns­ne­v­ring med en sterk fold­ning og skyv­ning av store sky­ve­dek­ker. Det­te kan man obser­ve­re på øst­siden av Krossfjor­den i Tinay­re­buk­ta og i Fjor­ten­de Juli­buk­ta.

Forkastninger i Fjortende Julibukta

Fjell­ve­gg med for­kas­t­nin­ger (sky­ve­dek­ker) i Fjor­ten­de Juli­buk­ta.

Lands­kap

Fjell, Krossfjorden

Fjell på øst­siden av Krossfjor­den.

Regio­nen bes­tår hove­dsa­ke­lig av fjell, med unn­tak av det fla­te neset på Kapp Guis­sez og Kapp Mitra samt ves­t­lig for dis­se. Inn­lan­det nord og øst for Krossfjor­den og dens gre­ner er pre­get av isbre­er, og fle­re av dem strek­ker seg helt ned til sjøen med akti­ve bre­tun­ger. Lil­lie­höök­breen er spe­sielt vak­ker med sin 8 kilo­me­ter bre­de, halvsir­kel­for­me­te front, men også isbree­ne i Tinay­re­bucht og Fjor­ten­de Juli­buk­ta er impo­ne­ren­de.

Fjortende Julibukta

Fjor­ten­de Juli­buk­ta.

Flo­ra og Fau­na

På grunn av det mil­de kli­ma­et, de del­vis fin­kor­ne­te for­vi­tre­te ski­fer­stei­ne­ne samt gjød­se­len fra fuglef­jel­let i nær­he­ten, er områ­det pre­get av en rik vege­tas­jon, med et far­ge­rikt lap­pe­tep­pe av lav og mose, for eks­em­pel i Signe­ham­na. På stede­ne hvor dis­se tre fak­to­re­ne lig­ger til grun­de, fin­ner man far­ge­ri­ke «hen­gen­de hager» som for eks­em­pel i Fjor­ten­de Juli­buk­ta, hvor fle­re blomster­ar­ter strut­ter med store og kraf­ti­ge bloms­ter. For å beva­re det­te, er det vik­tig å bes­kyt­te plan­te­ne, ved å prø­ve og ikke tråk­ke på den sår­ba­re vege­tas­jon samt å ta hen­syn til de hek­ken­de fug­le­ne, som for eks­em­pel gjess.

Svalbardrein og Tundra, Signehamna

Sval­bard­rein bei­ter på tund­ra­en i Signe­ham­na.

Blomster, Fjortende Julibukta

Bloms­ter i Fjor­ten­de Juli­buk­ta: her vok­ser også den mer sjeld­ne svart­bak­kest­je­r­na
(Eri­ge­ron humi­lis).

Det fin­nes en rek­ke fuglef­jell her som er bebodd av polar­lom­vi, krykkjer og hav­hest. Noen gan­ger fin­ner man også lun­de og til og med alken, som er svært sjel­den på Spits­ber­gen. De fles­te fuglef­jel­le­ne lig­ger høyt over havet, og der­med uten­for rek­ke­vid­de, men i Fjor­ten­de Juli­buk­ta og på Cadio­pyn­ten fin­nes det kolo­nier som lig­ger rett over­for van­net.

Fjell­re­ve­ne er gla­de for alt som fal­ler ned fra fuglef­jel­le­ne og Sval­bard­rein gle­der seg over den frukt­ba­re tund­ra­en. Isbjørn er ikke noe hver­dags­syn i den­ne regio­nen, men av og til kan den, som over­alt ellers på Spits­ber­gen, duk­ke opp.

Polarlomvi, Fjortende Julibukta

Polar­lom­vi, Fjor­ten­de Juli­buk­ta.

His­to­rie

Siden områ­det er godt tilg­jen­ge­lig, har det også en lang his­to­rie. Fjor­de­ne var alle­re­de kjent for hval­fan­ger­ne i det 17. århund­re, like­vel er det ikke fun­net res­ter av hval­fangststas­jo­ner. Områ­det ble kart­lagt i 1906 og i 1907 av eks­pe­dis­jo­ner, som ble spon­set og orga­nis­ert av Prince Albert I av Mona­co. Det­te min­nes navn som for eks­em­pel Fjor­ten­de Juli­buk­ta (i anled­ning av den frans­ke nas­jo­nal­da­gen den 14. Juli).

I Ebeltoft­ham­na sto det i åre­ne 1910-1914 et tysk obser­va­to­ri­um som hove­dsa­ke­lig skul­le under­sø­ke om vær­for­hol­de­ne her var egnet for luft­skip. Det­te tema­et opp­tok også en eks­pe­dis­jon ledet av grev Fer­di­nand von Zep­pe­lin, som i 1910 var under­veis i områ­det Krossfjord-Kongsfjord. Om det­te min­ner også fle­re steds­navn, spe­sielt i Ny-Åle­sund.

I Signe­ham­na i Krossfjor­den had­de den tyske mari­nen beman­ne­de værstas­jo­ner under den and­re ver­dens­k­rig (1941-1942 stas­jo­nen «Knos­pe» og 1942-1943 stas­jo­nen «Nuss­baum»).

Tysk værstasjonen fra krigen, Signehamna, Krossfjorden

Res­ter av den tyske værstas­jo­nen fra kri­gen i Signe­ham­na.

Krossfjor­den bil­de­gal­le­ri 1: Fjor­ten­de Juli­buk­ta

Fjor­ten­de Juli­buk­ta er en av de mest popu­læ­re ilands­tignings­plas­se­ne i Krossfjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Krossfjor­den bil­de­gal­le­ri 2: Lil­lie­höök­breen

Lil­lie­höök­breen er den størst isbreen i områ­det. På grunn av kli­ma­en­drin­gen er den på kraf­tig til­ba­ke­gang.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Krossfjor­den bil­de­gal­le­ri 3: Möl­lerfjor­den, Lloyds Hotel

Möl­lerfjor­den lig­ger på øst­siden innerst i Krossfjor­den. Her står også Lloyds Hotell.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Krossfjor­den bil­de­gal­le­ri 4: Signe­ham­na

Signe­ham­na blir også ofte besøkt av turis­ter. Tysker­ne had­de to værstas­jo­ner her under den and­re ver­dens­k­ri­gen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Krossfjor­den bil­de­gal­le­ri 5: Ebeltoft­ham­na, Col­l­ins­od­den

Fra 1910 til 1914 sto det tyske «geo­phy­si­ka­li­sche Obser­va­to­ri­um», en vær- og forsk­nings­stas­jon, på nordsi­den av Ebeltoft­ham­na. Noen kilo­me­ter len­ger sør bruk­te de tid­vis en fangsthyt­te som bistas­jon for å kun­ne dri­ve nord­lys­ob­ser­vasjo­ner på to steder samt­idig for å måle høy­den. De opp­ret­tet til og med en mid­lerti­dig tele­fon­for­bin­delse mel­lom Ebeltoft­ham­na og Col­l­ins­od­den for å kun­ne kjø­re målin­ge­ne nøyak­tig samt­idig!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 01.09.2020 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php