spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Krossfjorden

E = Ebeltofthamna,
FG = Fjortende Julibukta,
KG = Kapp Guissez,
KHH = Kong Håkons Halvøy,
KM = Kapp Mitra,
LB = Lilliehöökbreen,
M = Møllerfjord,
S = Signehamna,
TB = Tinayrebukta

Kart over Krossfjorden

Generelt: Krossfjorden strekker seg drøye 30 km innover den nordlig-sentrale vestkysten av Spitsbergen med en rekke mindre fjorder og bukta som grener ut fra fjorden. De viktigste grenene er Lilliehöökfjorden og Møllerfjorden i den nordlige delen. Spesielt den nordlige og østlige delen av Krossfjorden er preget av isbreer, innlandet består stort sett av bratte fjell.

Navnet Cross Bay / Krossfjord stammer antageligvis fra det 17. århundre da hvalfangerne reiste et kors på stedet. Dette korset er borte for lenge siden.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detaljert info: guideboka Svalbard – Norge nærmest Nordpolen.

Denne delen av vestkysten er påvirket av Golfstrømmen og har derfor et forholdsvis mildt arktisk klima. Somrene er ofte grå og våte og vintrene er preget av kraftige stormer. Fjordisen og pakkisen kommer sent slik at skipene, i hvert fall i inngangspartiet som Krossfjorden og Kongsfjorden deler, kommer seg fram nesten hele året. Derimot fryser de indre fjordområdene vanligvis til. Hele Krossfjorden er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. På Kapp Guissez finner man et fuglereservat (saisonalt ferdselsforbud).

Lilliehöökbreen

Brefront Lilliehöökbreen

Geologi: Grunnfjell-skifer og fyllitt med flere små kvartsårer. Regionen har flere ganger vært tektonisk stresset: Under den kaledonske perioden (400 millioner år siden) og senere under den alpidiske perioden (ca. 50 millioner år siden). Den kaledonske perioden brakte i tillegg til deformasjon også metamorfose (omdannede bergarter). Under den alpidiske perioden hadde man ikke lenger metamorfose, men derimot en sterk horisontal innsnevring med en sterk foldning og skyvning av store skyvedekker. Dette kan man observere på østsiden av Krossfjorden i Tinayrebukta og i Fjortende Julibukta.

Fjortende Julibukta

Isbre i Fjortende Julibukta. Fjellveggen bak består av metamorfe bergarter, hovedsakelig av skifer, med flere spor av skyvninger som begynner øverst til venstre og ender nederst til høyre.

Landskap: Regionen består hovedsakelig av fjell, med unntak av det flate neset på Kapp Guissez og Kapp Mitra samt vestlig for disse. Innlandet nord og øst for Krossfjorden og dens grener er preget av isbreer, og flere av dem strekker seg helt ned til sjøen med aktive bretunger. Lilliehöökbreen er spesielt vakker med sin 8 kilometer brede, halvsirkelformete front, men også isbreene i Tinayrebucht og Fjortende Julibukta er imponerende.

Kalving fra isbrefronten, Fjortende Julibukta

Kalving fra isbrefronten, Fjortende Julibukta.

Flora og Fauna: På grunn av det milde klimaet, de delvis finkornete forvitrete skifersteinene samt gjødselen fra fuglefjellet i nærheten, er området preget av en rik vegetasjon, med et fargerikt lappeteppe av lav og mose, for eksempel i Signehamna. På stedene hvor disse tre faktorene ligger til grunde, finner man fargerike «hengende hager» som for eksempel i Fjortende Julibukta, hvor flere blomsterarter strutter med store og kraftige blomster. For å bevare dette, er det viktig å beskytte plantene, ved å prøve og ikke tråkke på den sårbare vegetasjon samt å ta hensyn til de hekkende fuglene, som for eksempel gjess.

Lav og mose, Signehamna

Lav og mose, Signehamna.

Vegetasjon, Fjortende Julibukta

Blomster i Fjortende Julibukta.

Det finnes en rekke fuglefjell her som er bebodd av polarlomvi, krykkjer og havhest. Noen ganger finner man også lunde og til og med alken, som er svært sjelden på Spitsbergen. De fleste fuglefjellene ligger høyt over havet, og dermed utenfor rekkevidde, men i Fjortende Julibukta og på Cadiopynten finnes det kolonier som ligger rett overfor vannet.

Fjellrevene er glade for alt som faller ned fra fuglefjellene og Svalbardrein gleder seg over den fruktbare tundraen. Isbjørn er ikke noe hverdagssyn i denne regionen, men av og til kan den, som overalt ellers på Spitsbergen, dukke opp.

Polarlomvi, Fjortende Julibukta

Polarlomvi, Fjortende Julibukta.

Historie: Siden området er godt tilgjengelig, har det også en lang historie. Fjordene var allerede kjent for hvalfangerne i det 17. århundre, likevel er det ikke funnet rester av hvalfangststasjoner. Området ble kartlagt i 1906 og i 1907 av ekspedisjoner, som ble sponset og organisert av Prince Albert I av Monaco. Dette minnes navn som for eksempel Fjortende Julibukta (i anledning av den franske nasjonaldagen den 14. Juli).

I Ebeltofthamna sto det i årene 1910-1914 et tysk observatorium som hovedsakelig skulle undersøke om værforholdene her var egnet for luftskip. Dette temaet opptok også en ekspedisjon ledet av grev Ferdinand von Zeppelin, som i 1910 var underveis i området Krossfjord-Kongsfjord. Om dette minner også flere stedsnavn, spesielt i Ny-Ålesund.

I Signehamna i Krossfjorden hadde den tyske marinen bemannede værstasjoner under den andre verdenskrig (1941-1942 stasjonen «Knospe» og 1942-1943 stasjonen «Nussbaum»).

Krigsværstasjonen i Signehamna

Rester av den tyske krigs-værstasjonen i Signehamna, her ser man en automatisk værstasjon med gamle batterier i forgrunnen.

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.04.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php