Trygghamna og Alkhornet

Trygg­ham­na lig­ger på nordsi­den av Isfjor­den.

Gener­elt

Trygg­ham­na lig­ger på nordsi­den av Isfjor­den, rett over­for Barents­burg. Trygg­ham­na er den ves­t­ligs­te av en hel rek­ke bukter på nordsi­den av Isfjor­den. Områ­det er en nas­jo­nal­park, men turis­ter har lov til å gå i land og dra på tur hvor man måt­te øns­ke det.

Utsikt mot Trygg­ham­na fra rutefly­et på vei inn til Lon­gye­ar­by­en. Foran til venst­re Alk­hor­net.

Trygg­ham­na er omgitt av fjell, og buk­ta er bare åpen mot sør, mot Isfjor­den. I øst­lig eller ves­t­lig vind gir buk­ta van­lig­vis god le, noe som for­kla­rer det opp­rin­ne­li­ge engels­ke nav­net «Safe Har­bour». Trygg­ham­na er den førs­te buk­ta på nordsi­den som et skip på vei inn Isfjor­den kom­mer til, og er der­for en mye brukt ank­rings­plass, både før og nå. Men når vin­den blå­ser i nord-sør­lig ret­ning, kan det være stormfullt i den lil­le buk­ta som er omkran­set av fjell. Og jeg er ikke helt sik­ker på hvor og hvor­dan hval­fan­ger­ne ankret opp i sin tid, for det mes­te av buk­ten er alt­for dyp til å ank­re opp, med dyb­der på over 100 meter. Innerst i Trygg­ham­na er det gode ank­rings­dyb­der for mind­re far­tøy, men det­te områ­det eksis­ter­te ikke i hval­fangst­tiden på 1600- og 1700-tal­let, etter­som isbree­ne fort­satt strak­te seg dit på den tiden, og de har siden truk­ket seg til­ba­ke.

Utsikt fra Knu­v­len mot sørøst over Trygg­ham­na.

På øst­siden av Trygg­ham­na er det et lite grunt områ­de, men på ett punkt er det 4,4 meter grunt, med and­re ord grunnt nok til at det kan være far­lig for skip. Det lig­ger også et his­to­risk skipsvrak i nær­he­ten av det­te grun­ne områ­det. Det er avmer­ket på sjø­kar­tet, og det er ank­rings- og dykke­for­bud der.

Trygg­ham­na er en impon­e­ren­de og natur­skjønn bukt med for­rev­ne fjell og fle­re isbre­er. Rundt Alk­hor­net, et mar­kant fjell i inn­sei­lings­om­rå­det på ves­t­siden, strek­ker det seg en bred, fro­dig grønn tun­dras­let­te. I det hele tatt er det mye å opp­dage i det­te vak­re områ­det!

Alk­hor­net er et populært turist­mål og er mye besøkt i som­mer­se­son­gen.

Trygg­ham­na pan­ora­ma

De føl­gen­de side­ne er dedi­kert til de enkel­te stede­ne i buk­ta, hver med fle­re bil­der, inklu­dert 360-gra­d­ers pan­ora­ma­bil­der, og informas­jon.

• Alk­hor­net med den omkring­lig­gen­de tun­draen.
• Det lil­le fjel­let Knu­v­len i den nord­li­ge delen av Trygg­ham­na, del­vis omgitt av isbre­er.

Geo­lo­gi

På ves­t­siden, rundt Alk­hor­net og litt len­ger inn i buk­ta, fin­ner du Sval­bards gam­le geo­lo­gis­ke grunnf­jell: det såkal­te grunnf­jel­let, som går i dagen langs hele ves­t­kys­ten inklu­dert på Trygg­ham­nas ves­tbredd med ski­fer og kvart­sitt.

Fol­det ski­fer i fjæra ved Alk­hor­net.

Den mar­kan­te Värm­lan­dryg­gen på øst­siden av buk­ta viser at den geo­lo­gisk sett består av en helt annen berg­art. Berg­grun­nen her er mye yng­re, og består av avlei­rin­ger fra øvre paleo­zoi­kum (øvre paleo­zoi­kum), kar­bon og perm.

Sær­lig kar­bon­la­gene består del­vis av kvart­sit­tisk sand­stein, som er for­vi­tret til så gro­ve blok­ker i fjells­i­de­ne ved frost­spreng­ning at det kan være gans­ke anstren­gen­de å beve­ge seg rundt. Det­te fin­nes fle­re steder i den ind­re delen av Trygg­ham­na, for eks­em­pel rundt fjel­let Knu­v­len.

For­vi­tret sand­stein på Knu­v­len.

And­re steder består de per­mo-kar­bo­ne berg­ar­te­ne (per­mo-kar­bon: sam­le­be­teg­nel­se for perm og kar­bon) av har­de kalk­steins­lag der man sted­vis kan fin­ne vak­re fos­si­ler.

Fos­si­le korall­stamm­er fra øvre karbon/nedre perm (ca. 300 mil­lio­ner år gam­le) på øst­siden av Trygg­ham­na.

Ved Värm­lan­dryg­gen har tek­to­nis­ke beve­gel­ser vip­pet dis­se lagene opp i lodd­rett stil­ling, noe som gir den­ne ryg­gen sitt karak­te­ris­tis­ke utse­en­de. Det­te er sær­lig syn­lig i fjæra på øst­siden av inn­lø­pet til Trygg­ham­na, ved Sel­ma­ne­set.

Brat­te lag ved Sel­ma­ne­set og Värm­lan­dryg­gen.

Lands­kap

Spits­ber­gen i et nøt­tes­kall! Fra Alkor­net og ves­to­ver blir kyst­s­let­ta bre­de­re og bre­de­re, noe som er typi­sk for store deler av ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen. Tun­draen ved Alk­hor­net med sine iski­ler er en opp­le­vel­se i seg selv.

Tun­dra med iski­ler ved Alk­hor­net.

I sel­ve Trygg­ham­na er det lite (ves­t­siden) eller ingen flatt land (hovedsa­ke­lig på øst­siden). Her sti­ger skrå­nin­ge­ne mer eller mind­re rett fra fjæra opp til 500-700 meter.

På vest- og nord­vest­siden av buk­ta er det fle­re mind­re isbre­er, Pro­tek­tor­breen, Har­riet­breen og Kje­rulfbreen, men ingen av dem når frem til hav­ni­vå. Mot nord fort­set­ter den lil­le fjor­den Trygg­ham­na inn i en liten dal der det fin­nes fle­re inns­jøer.

Bre­vand­ring på Har­riet­breen.

I geo­lo­gisk nær fort­id, frem til 1800-tal­let og muli­gens tid­lig på 1900-tal­let, nåd­de Har­riet­breen og Kje­rulfbreen helt til kys­ten og dan­net bre­fron­ter der. Her, som and­re steder, gjør bree­nes til­ba­ket­re­k­ning seg ster­kt gjel­den­de, tid­li­ge­re som føl­ge av slut­ten på den lil­le isti­den på 1800-tal­let og i dag på grunn av de pågåen­de men­nes­kes­kap­te klima­en­drin­ge­ne.

More­ne­lands­kap i strand­kan­ten foran Har­riet­breen og Kje­rulfbreen.

Flo­ra og fau­na

Store deler av Trygg­ham­na er lite iøy­ne­fal­len­de når det gjel­der flo­ra og fau­na: Til det er ter­ren­get for bratt og pre­get av stein eller bre­er og more­ner.

Alk­hor­net står i sterk kon­trast til det­te: Som nav­net anty­der, hek­ker det man­ge sjø­fug­ler på klip­pene, selv om det i hovedsak er krykkje og ikke polar­lom­vi (alke) som hek­ker her.

Alk­hor­net står i et vak­kert tun­draom­rå­de.

Gjøds­lin­gen fra fuglef­jel­let har skapt en tun­dra på kyst­s­let­ta rundt Alk­hor­net som er så grønn og fro­dig som du kan fore­stil­le deg. Et para­dis for reins­dyr og fjell­rev, og i hek­ket­iden på for­som­me­ren er tun­draen hjem­s­ted for man­ge gjess.

Reins­dyr ved Alk­hor­net.

His­to­rie

Alle som kom til Spits­ber­gen treng­te en trygg natur­lig­havn, og det fant og fin­ner man i Trygg­ham­na. Der­for var de her alle sam­men: Hval­fan­ge­re, pomo­rer og sene­re fang­st­folk, og alle sat­te de spor etter seg.

Gra­ver fra hval­fangst­tiden, Trygg­ham­na.

Det mest fremt­re­den­de er nok pomorst­as­jo­nen på ves­t­siden av Trygg­ham­na.

Res­ter av pomorst­as­jo­nen i Trygg­ham­na.

Helt øde­lagt, men fort­satt godt syn­lig, er fang­sthyt­ta som den berøm­te fang­st­man­nen Hil­mar Nøis byg­de i fjæra ved Alk­hor­net i 1920. Det var ikke den førs­te hyt­ta på stedet, og hvis du ser nøye etter, kan du se hvor det en gang sto en hyt­te før den.

Res­ter av fang­sthyt­ta fra 1920 ved Alk­hor­net.
Bil­det er fra 2014, siden da har hyt­ta for­falt ytter­li­ge­re.

Litt nord for den­ne fang­sthyt­ta står en gans­ke moder­ne hyt­te fra 1970-tal­let oven­for strand­kan­ten. Det er Sys­sel­mes­te­ren som eier hyt­ta og den er van­lig­vis brukt av felt­in­spek­tø­rer i som­mer­se­son­gen.

Foto­sam­ling Trygg­ham­na

Noen bil­der av Trygg­ham­na som viser hvor variert lands­ka­pet er, fra Sel­ma­ne­set ved inn­gan­gen til isbree­ne innerst i buk­ta.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Foto­sam­ling Alk­hor­net

Noen inn­trykk av Alk­hor­net og tun­draen rundt omkring.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

← Til­ba­ke