spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  
Marker
HomeSvalbard infosideDyreliv → Svalbardrein

Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus)

Svalbard reindeer, Blomstrandhalvøya

Svalbardrein (bukk). Blomstrandhalvøya, September.

Beskrivelse: Svalbardreinen er det eneste reinsdyret på Svalbard, og er en underart av reinsdyret som er litt mindre enn på det skandinaviske fastlandet. Man kan bli overrasket over hvor stor forskjellen er: svalbardreinen er tydelig mindre, mer kompakt og har kortere ben. Bukken er større enn simlen og har et kraftigere gevir, men begge kjønn har denne slags hodepynt. Bukkens gevir vokser fra april til juli. Reinsdyret trenger bastlaget for veksten av geviret og dette mister reinsdyret i august til september. Bukken mister geviret sent på høsten, etter brunsttiden. Simlen får geviret i juni og beholder det hele året.

Simler: Vekt 53 kg om våren, 70 kg om høsten. Lengde 1,50 m.
Bukk: Vekt 65 kg om våren, 90 kg om høsten. Lengde 1,60 m.

Svalbardrein, Alkhornet

Svalbardrein: simle og kalv. Alkhornet, tidlig august.

Den gjennomsnittlige vekten ser ut til å ha avtatt med flere kilo i den senere tiden. Forskere antar at det er et resultat av klimaendringer. Antakeligvis er det mer is på bakken som gjør at reinen ikke kommer til maten.

På Svalbard ser man bare solitære dyr eller mindre flokker. Dyrene er ikke stedbundne og det er ingen som eier dem.

Svalbard reindeer: strong bull. Hornsund

Svalbardrein: kraftig bukk. Hornsund, sent i August.

Utbredelse/vandringsmønster: Reinsdyret har sirkumpolar utbredelse, men underarten Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) finnes bare på Svalbard.

Beskatningen var tidlig på 1900-tallet så stor at denne underarten sto i fare av å bli utryddet. I 1925 ble reinsdyret på Svalbard fredet og i mellomtiden har bestanden stabilisert seg slik at dyrene er nå spredt over hele øygruppen, punktuell hjulpet ved at man har omplassert dyrene innenfor øygruppen. Selv i den karrige polarørkenen på det høyarktiske Nordaustlandet går det reinsdyr og tygger på de få flekkene med vegetasjon. Kun på de avsidesliggende øyene Storøya, Kvitøya, Hopen og Bjørnøya finnes det ingen reinsdyr. De største flokkene befinner seg på de grønne tundraområdene i Nordenskiöld Land, på Barentsøya og Edgeøya. Svalbardreinen har ikke noe spesielt vandringsmønster over året da det ikke er noen forskjell mellom sommerbeite og vinterbeite.

Svalbardrein, vinter, Sassendalen

Svalbardrein, på senvinteren, Sassendalen.

Biologisk: Svalbardreinen spiser nesten alt som har røtter nede og blader oppe med få unntak, som for eksempel kantlyng. Om sommeren spiser de på seg et tykt spekklag som den tærer på om vinteren. Reinsdyr tilbringer vinteren på steder hvor vinden blåser bort snøen, også i høyere områder, for å få tak i vegetasjonen.

En vanskelig årstid er sent på vinteren, så lenge snøen ennå ligger og spekkreservene er brukt opp. Hvis det sent på vinteren tiner opp for så å fryse på igjen, blir tundraen dekket av et islag, noe som kan bety en sultedød for mange reinsdyr. Denne dødsårsaken er sammen med nedslitte tenner ved høy alder, den hyppigste dødsårsaken for reinsdyr. Gamle dyr med dårlig tanngard sulter i hjel med full mave, da tennene er for dårlige til å kunne tygge den harde vegetasjonen tilstrekkelig. Av denne grunne blir reinsdyrene på Svalbard sjelden mer enn ti år gamle. Om sommeren dør nesten ingen dyr.

Paringstiden er i oktober. På denne tiden forsvarer sterke bukker et harem på opptil ti simler. Tidlig på sommeren året etter, vanligvis i juni, fødes kalven slik at den i de første månedene opplever den gunstige sommeren. Antall simler som kalver varierer sterkt; fra 10 % i vanskelige år til 90 % i gunstige år.

Annet: Den samlede populasjonen blir antatt å være på omtrent 11 000 dyr og varierer sterkt fra år til år. I 1925 ble Svalbardreinen fredet og siden 1983 er atter en begrenset fangstkvote tillatt innenfor spesielle jaktområder. Jaktsesongen er i september og jakten har ingen innflytelse på bestanden. I 2010 ble 332 jaktkort frigitt (for et dyr per kort) og 202 dyr ble felt. Til tross for jakten kan reinsdyrene bli meget nysgjerrige og har man hell, kan de komme bare et par meter fra mennesker. Vanligvis streifer de gressende, langsomt over tundraen og bryr seg i det store og hele ikke om mennesker. Blir de var på nærværet av mennesker varierer oppførselen mellom flukt og nysgjerrig tilnærmelse.

Turister og reinsdyr

Turister og reinsdyr i Kongsfjorden.

Snøscootere kan være et problem for reinsdyrene og spesielt i den for reinsdyrene mest vanskelige årstiden. Da er det veldig viktig å ta hensyn.

Om sommeren flnner man ofte hår fra reinsdyrpelsen, og da er tanken ofte ikke langt fra at det var hår fra isbjørnpelsen. Forskjellen er enkel: Hårene fra den grove pelsen til reinsdyret kan man lett rive i stykker, mens håret fra en isbjørnpels er vesentlig hardere.

Svalbardrein i Longyearbyen

Svalbardrein i Longyearbyen.

Tilbake

Siste modifikasjon: 14.03.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php