Saken mot en mann som skutt en isbjørn på Longyearbyen camping tidlig den 28. august 2020 ble nå offisielt henlagt. Dette resultatet kommer neppe som en overraskelse. Skuddet ble avfyrt under ibjørnangrepet hvor en mann døde.
Det var veldig tidlig på morgenen at isbjørnen kom inn på campingplassen mens de få menneskene som var tilstede sov. Bjørnen angrep nederlenderen Johan «Job» J. Kootte i teltet hans mens han sov. En av de andre på campingplassen hadde tilgang til et våpen og avfyrte et skudd mot bjørnen, som deretter trakk seg tilbake.
Bjørnen ble senere funnet død på parkeringsplassen ved flyplassen, ikke langt borte fra campingplassen.
Campingplassen ved Longyearbyen (arkivbilde).
Det opprettes automatisk sak i hvert tilfelle hvor en isbjørn kommer til skade gjennom menneskelige handlinger på Svalbard, fordi arten er strengt vernet i Norge. Nå kunngjorde Sysselmannen at saken er nedlagt fordi det var et tilfelle av nødverge, et forsøk å redde et menneskelig liv.
Dessverre sto livet til Kootte ikke til å redde. Han døde før han kunne bli innlagt på sykehuset.
Det er en sak til som er fortsatt under etterforskning ifølge Sysselmannen. Den gjelder Longyearbyen camping, som var arbeidsgiveren overfor Kootte. Her undersøkes om det er snakk om «eventuelle brudd på plikter etter arbeidsmiljøloven.»
Polarnatten er vanligvis ikke hovedsesongen for store overskrifter, og den nåværende sesongen ser ut til å følge tradisjonen i hvert fall så langt. Og det er bra. Årets nyheter har, altfor ofte, ikke vært gode. En isbjørn i Adventdalen valgte å dra sin vei uten å nærmere seg byen. Det er bra. Og det er så langt ingen skredfare av betydning for selve bosetningen. Det er også bra. I tidligere år har skredfaren ført til evakueringer av hele gater i flere uker eller til og med måneder.
Men det betyr ikke at ingenting skjer under nordpolen. Mye er gjort for å takle coronakrisens utfordringer, som byr på store vanskeligheter for mange i byen, selv om sykdommen ble så langt ikke påvist i Svalbards bosetninger.
Et batteri for Longyearbyen
Det er vel noe det fleste kan si seg enig om: kullkraftverket, bygget i 1982, er en steinalders engergiløsning for en modern by og energiforsyningen trenger en omfattende oppdatering. Men hvordan den skal se ut i praksis er et hett debattert spørsmål.
Men én ting er vel sikkert: enhver energiløsning som inkluderer fornybare energikilder vil behøve et system for energilagring. Lokalstyret har nå tatt viktige skritt i denne retningen ved å vedta 40 millioner kroner i neste års budsjett til en batteripark som skal bygges ved kraftverket. Kostnadene til denne løsningen er estimert ved 60 millioner. Resten skal komme fra Enova, ifølge Svalbardposten.
Batteriparken er forventet til også å gjøre driften av dagens kullkraftverk billigere, påliteligere og miljøvennligere. Forbruksspisser kan da betjenes gjennom batteriene heller enn fra kullfyrte kjeler.
Dagens kullkraftverk i Longyearbyen: tilfedsstiller ikke dagens behov.
Det er ikke alltid banken som vinner
Det er vanligvis banken som vinner til slutten, men slik gikk det ikke denne gangen. Tidligere i år besluttet SpareBanken Nordnorge å stenge kontoret i Longyearbyen, som er – var – Svalbards eneste bank. Det er neppe overraskende at denne avgjørelsen ble lokalt møtt med mye kritikk. Mange banktjenester er i dag tilgjengelig på nettet, men det finnes fortsatt spørsmål som kunder vil helst snakke om personlig. I tillegg kommer noe som kanskje er et særproblem i Longyearbyen: det finnes mange fastboende med statsborgerskap fra forskjellige land og disse må møte opp og identifisere seg personlig for å åpne en konto, eksempelvis. Nå er planen at posten skal tilby denne tjenesten.
Et annet spørsmål kan også være av betydning for turister. Øygruppens eneste minibank har allerede vært ut av drift i mange måneder. Dette skyldes problemer med å få kontanter fra fastlandet til Longyearbyen. Selv om moderne betalingsløsninger blir brukt av flere og flere i hverdagen, er det fortsatt mange som setter pris på noen sedler og mynter i lommeboka, og kontanter er fortsatt en betalingsmetode som kreves å være tilgjengelig.
Uansett fikk de ansatte i banken en hyggelig farvel ved at byens sanggrupper møtte opp, og bankens siste åpningsdag sies til å ha flyttet til Karlsbergeren.
Vår plan B, å flytte foredragene fra den reelle verden til nettet, var opprinnelig selvfølgelig bare en nødløsning, men det fungerer overraskende bra. Derfor har vi, Birgit Lutz og Rolf Stange, bestemt oss for å kjøren en liten serie, den «Arktiske Onsdagen», med 6 foredrag hvor vi tar opp forskjellige polare emner. Vi setter i gang på onsdag, 13. januar. Birgit og jeg har en del spennende emner fra eventyr og reise til historie og miljø, og vi håper at dere kommer til å like dem.
Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag på nettet med Birgit Lutz andog Rolf Stange.
Foredragene vil bli på tysk. Det er folk som besøker denne norske siden som snakker, eller i det mindste forstår, tysk, og derfor har jeg valgt å nevne det her. For videre opplysninger, vennligst besøk den tyske versjonen av dette innlegget ved å bytte språk (trykk på symbolet øverst på siden).
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. For tiden er det Kjerstin Askholt som er i denne posisjon som den andre kvinnen i historien. Likevel heter stillingen Sysselmannen.
Ifølge ny lov må tittelen bli kjønnsnøytral neste år. Dette hadde vist seg å være litt av en utfordring angående Sysselmannen. Publikum i Longyearbyen kom med mange morsomme foreslag som Sysselsheriff eller Sysselhøvding, men lite brukbart.
Sysselmannen blir Sysselmester i 2021.
Nå har Svalbardministeren bestemt at Sysselmannen vil bli Sysselmester, en løsning som alle involverte ser ut til å kunne leve med. Nåværende Sysselmann Kjerstin Askholt mener at den nye tittelen passer bra også med tanke på at Sysselmannen samtidig har funksjon som politimester på Svalbard, noe som går bedre fram av det nye navnet.
Fra og med 1. juli 2021 vil Sysselmannen bli historie og Sysselmesteren vil bli den nye tittelen. Mye står igjen å bli gjort på den praktiske siden til alt er klart for Sysselmesteren å ta over.
Skjermspareren består av 133 vakre landskapsbilder tatt fra luften på Jan Mayen og Svalbard. Samlingen er basert på bildene som du vil finne i fotoboka Aerial Arctic.
Arktis online: Svalbard skjermesparer.
Så langt fungerer skermspareren bare på windows-baserte datamaskiner. Den fungerer ikke på Apple datamaskiner eller andre systemer.
133 flotte luftbilder fra Jan Mayen og Svalbard.
Live foredrag som vanlig var ikke mulig i år. Da er det bare å flytte opplegget til nettet! Vi møtes på Zoom og reiser Svalbard rundt gjennom årstidene, fra polarlyset til midnattsola.
Foredraget er på tysk, men jeg vet at det er noen tysktalende besøkere til denne norske siden, og derfor legger jeg presentasjonen også ut her.
Den første datoen som jeg hadde lagt ut, onsdag 9. desember, er nesten full, så det blir en kveld til: tirsdag, 22. desember.
Spitzbergen – Norwegens arktischer Norden: Inntrykk fra arktiske årstider på Svalbard, fra mørketid til midattsol.
Mangler du en riktig spesiell og vakker gave til deg selv eller nærstående? Her er løsningen for alle Svalbard-entusiaster! Nei, faktisk ikke for alle, bare for 4 heldige, fordi hvert eneste bilde av disse 4 finnes bare én eneste gang, i eksklusiv singel edisjon.
Nå har jeg til syvende og sist gjort det som var egentlig planen da jeg satte i gang med prosjektet med bilderammer laget av ekte Svalbard drivved. Bildene mine skulle jo stå sentralt, de skulle bare … vel, få gode rammebetingelser. Det var det som var tanken i utgangspunktet. Men prosjektet med rammene gikk jo veldig bra og saken utviklet en viss dynamikk, og tanken med bildene ble satt litt på ventesporet.
Så her har jeg nå 4 fantastisk vakre fotografiske høydepunkter valgt ut blant et titusentall av bilder. Mange kunne godt ha fått den samme æren, men denne gangen ble det bare disse 4 som fikk være med. Isbjørner står sentralt i 2 av dem, mens Svalbard-landskap og arktisk vinterlys preger de andre 2.
Her er bildene. Som sagt, hvert eneste av dem finnes bare én eneste gang. Så saken er er førstemann til mølla.
Fargene er mye raskere som disse bilder som jeg tok av bildene sammen med rammene kanskje indikerer.
Heuglinbreen i Mohnbukta
Heuglinbreen i Mohnbukta.
Det er april og vi står på fastisen ved brefronten til Heuglinbreen i Mohnbukta på Spitsbergens østkyst. Sola står lavt på himmelen slik at isens vakre farger blir godt synlige.
Et vakkert bilde av en imponerende hannbjørn som står i fjæra i Hornsundet. Denne bamsen var faktisk så imponerende at en besetningsmedlem av seilskipet som vi var ute med senere valgte å ha akkurat denne bjørnen tatovert på skulderen! Det kan jeg ikke tilby, men på stueveggen er denne isbjørnen uten tvil likeså vakker og imponerende.
Til spitsbergen-svalbard.no webbtikken: Fototrykk med Svalbard-drivved-bilderamme – Isbjørn i Hornsund
Bre og fjell i Tempelfjorden
SOLGT
Bre og fjell i Tempelfjorden.
det er begynnelsen av mars og vi står på toppen av et lite fjell ved Tempelfjorden. Selv om det er midt på dagen står sola fortsatt lavt på himmelen slikt at lyset kaster utrolig vakre farger og lange skygger over Tunabreen.
Her ser vi på isbjørnbinna «Frost», som ble berømt gjennom TV-dokumentarfilmer, sammen med ungene hennes. Ungene er litt over fem måneder gamle og nyter det gode livet på isen i Tempelfjorden. Her er det godt med snadd på denne årstiden og Frost har ingen vanskeligheter med å skaffe mat til familien, slik at de kan nyte isbjørnlivet i fred og uten sorg, noe som kommer gjennom ved første øyekast på dette bildet.
En isbjørn døde i september under en bedøvelse i vitenskapelig sammenheng i Austfjorden. Bedøvelsen ble gjort rutinemessig av forskere ved Norsk Polarinstitutt i sammenheng med isbjørnforskning.
Livet er farlig og det gjelder også isbjørn. Til og med drukning under en bedøvelse i vitenskapets tjeneste. Men vi vet ikke hva som skjedde med denne stakkars bamsen.
Saken ble rutinemessig undersøkt av Sysselmannen som alle tilfeller hvor vernede dyr kommer til skade. Ifølge resultatet døde isbjørnen mest sannsynlig av drukning «fordi den under bedøvningen og før veterinær kom til stedet, hadde havnet med hodet i en grop med vann», som det heter i pressemeldingen. Men en bevirking av legemiddelet Medetomidin som ble brukt for å bedøve bjørnen kunne heller ikke utelukkes. En kombinasjon av begge faktorer er også mulig.
Sysselmannen ser ingen straffbare forhold og har nedlagt saken.