Svitjodbreen i Fuglefjorden

Dypt inni Fuglefjor­den lig­ger Svitjod­breen, en impon­e­ren­de isb­re med man­ge bre­sprek­ker og en mek­tig klip­pe som kal­ver og er gans­ke aktiv, noes om vises av de man­ge isb­er­ge­ne og ifla­kene som ofte dri­ver der. Breen trek­ker seg kraft­ig til­ba­ke – nær fron­ten er det en liten, stei­ne­te øy som ikke fan­tes for 10 år siden (per 2015), men en gang var dek­ket av breen. Først begyn­te noen stei­ner å bli syn­li­ge ved den laver­elig­gen­de kan­ten av breen for noen år siden, deret­ter ble dis­se stør­re og stør­re inn­til de ble isol­ert fra breen og omrin­get av vann. Den gang var de fort­satt dek­ket av istårn, som smel­tet og fors­vant over et par år, så jeg kun­ne besøke den­ne navn­lø­se øyen for en kort peri­ode. Avstan­den fra øyen til breen var på fle­re hundre meter, og det var der­for ikke noen stor risi­ko med båten like ved. Har noen vært på den­ne øyen tid­li­ge­re? Ja, anta­ge­lig. Man bør aldri ten­ke at du er den førs­te som opp­dager slike ting på Sval­bard, det er all­tid noen som har vært der før deg.

Det er aller­e­de en enda yng­re øy her som lig­ger enda nær­me­re breen, og den var i 2015 fort­satt dek­ket av tårn med breis. Og fle­re stei­ner kom­mer til syne under isen etter­som den smel­ter bort.

Takk til kapt­ein Joa­chim som gjor­de den­ne turen mulig, og til Nadi­ne for bil­det og til Moritz som kjør­te båten – hvis du ser nøye etter kan du se at han lese en bok, som vis­te seg å være boken min gui­de­bok Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len, hvor kult er ikke det 😉

← Til­ba­ke