Svalbardrype

Sval­bar­dry­pa er vel­dig utbredt og det er ikke uvan­lig å fin­ne en under en fjell­tur rundt omkring Lon­gye­ar­by­en. Men den er vel­dig godt kam­uf­lert, som oftest hører vi den før vi ser den når den flyr opp i sis­te liten.

Sval­bar­dry­pe: hanen i vin­terdrakt.

Bes­kri­vel­se: Sval­bar­dry­pen blir 35-40 cm lang og vei­er 490-1200 g. Den er hvit om vin­te­ren og om som­me­ren har den en brun­ak­tig fjærd­rakt. Han­nen byt­ter fjærd­rakt sene­re enn hun­nen. De godt kam­uf­ler­te fug­le­ne er van­skel­ig å opp­dage, men når man fin­ner dem er de umiskjen­ne­li­ge. Det er ofte den karak­te­ris­tis­ke rape­ly­den fug­len lager som man hører først.

Utbredelse/Migrasjon: Fjell­ry­pen er sir­kum­po­lar. Under­ar­ten hyper­bo­rea (sval­bar­dry­pen) fin­nes bare på Sval­bard og Frans Josefs Land. På Sval­bard fin­nes den nes­ten over­alt. Sval­bar­dry­pen er den enes­te fug­len som over­vin­trer på øyene.

Bio­lo­gi: Sval­bar­dry­pen lever av vege­tas­jon, men meny­en varie­rer med års­ti­de­ne. Han­nen okkup­pe­rer hek­ke­om­rå­det aller­e­de i mid­ten av mars, som oftest på brat­te, stei­ne­te skrå­nin­ger, så høyt oppe som mulig, der det frem­de­les fin­nes vege­tas­jon. Parin­gen nner sted i mai, ni til elle­ve egg leg­ges i begyn­nel­sen eller mid­ten av juni, avhen­ting av snøs­mel­tin­gen. Hun­nen ruger i tre uker.

Sval­bar­dry­pe, høne frem­mest.

Annet: Popu­las­jo­nens stør­rel­se på Sval­bard er ukjent. Totalt sett er sval­bar­dry­pen en hyp­pig art på Sval­bard med tre til fem han­ner med en til to hun­ner hver per kva­drat­ki­lo­me­ter på egne­te områ­der. I høs­ten og tid­lig vin­ter jak­tes sval­bar­dry­pen: per sesong er det snakk om mel­lom 1000 og 2000 fug­ler.

Sval­bar­dry­pe i ruget­iden.

←Til­ba­ke