spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Kong Karls Land

Kart Kong Karls Land

Generelt: Liten, avsidesliggende øygruppe helt øst for Svalbard. Kong Karls Land består av tre større øyer og noen mindre holmer, og er beskyttet som del av Nordøst-Svalbard Naturreservat. Det er helårs ferdselsforbud på Kong Karls Land inkludert farvannet 500 m ut fra kysten inkludert småøyer og stein. Sysselmannen kan gi tillatelse til å besøke Kong Karls Land, men dette gis ikke for turistformål.

Kong Karls Land: Svenskøya in drift ice

Svenskøya omgitt av tykk drivis.

Geologi: Mesozoiske sedimenter og intrusiver (Svenskøya og Kongsøya) som er tektonisk uforstyrret og derfor ligger i horisontale lagrekker. Diagenesen er ikke fullstendig, derfor er sedimentene ikke godt konsoliderte, med andre ord kan det være svært gjørmete (spiller ingen rolle ettersom det er ikke lov gå i land likevel). Den lavtliggende Abeløya helt øst består kun av basaltiske intrusiver, lignende dem man finner på Edgeøya. Kong Karls Land er ett av få områder på Svalbard hvor vulkanisme nådde overflaten (ekstrusiv aktivitet som danner lava, i motsetning til intrusiv aktivitet som vi finner spor av mange steder i form av intrusiver). Derfor er Kong Karls Land, geologisk sett, en link mellom Svalbard og Frans Josefs Land, hvor ekstrusive bergarter er mer vanlig.

Kong Karls Land

Landskap: Platåformede fjell, mindre enn 300 meter i høyde, og kystsletter. Der berggrunnen består av basalt finnes store blokker, ellers er det svært gjørmete. På strendene ligger mye drivved. Til sammen gir området inntrykk av et høyarktisk, goldt område. Kong Karls Land er omkranset av tykk drivis mesteparten av året. Det er ingen isbreer her, men noen flerårige snøfonner finnes.

Kong Karls Land

Svenskøya.

Plante- og dyreliv: Høyarktisk. Plantelivet er høyarktisk og goldt. Området er viktig som «barnerom» for isbjørner når isbjørnen går i hi (desember til april). Dette er grunnen til at Kong Karls Land er sterkt beskyttet. Den høyeste tettheten med isbjørner er på skråningen opp mot Tordenskjoldberget, et fjell på Kongsøya. De siste årene derimot, har det hendt av binner ikke når Kong Karls Land i sesonger med lite sjøis tidlig på vinteren.

Historie: Sjeldent besøkt og kartlagt sent grunnet de vanskelige isforholdene i området. Kong Karls Land dukket opp på kartet siste halvdel av 1800-tallet,  ganske overestimert i størrelse i de første versjonene. Besøkende Pomorer eller hvalfangere på 1600-tallet vet man ikke om har vært her.

Øyene ble kartlagt ordentlig for første gang i 1898, da de ble besøkt av både en tysk ekspedisjon (Theodor Lerner på skipet Helgoland) og en svensk ekspedisjon (Alfred G. Nathorst med skipet Antarktis).

Norske fangstmenn overvintret her minst én gang tidlig på 1900-tallet for å jakte på isbjørner, som de fikk mange av, men de kom seg ikke hjem den påfølgende sommeren. Båten som skulle plukke dem opp kom seg ikke gjennom isen. Ettersom de ikke kunne overvintre igjen måtte de dra robåten sin over isen til de nådde åpent vann ved Kapp Lee på Edgeøya. De rodde seg over Storfjorden til Agardhbukta på østkysten av Spitsbergen, og gikk til Longyearbyen (eller Longyear City, som byen ble kalt den gangen).

Tilbake

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php