Smålom

Små­lom­men er en smukk og ele­gant fugl. Syn­et av en små­lom ved siden av en liten inns­jø i tun­draen kan være antas­tisk flott. Ofte kan du høre små­lom­mens karak­te­ris­tisk lyd som ligner på skri­ket av en katt før du kan fak­tisk se den.

Små­lom med kyl­lin­ger på en inns­jø i tun­draen.

Bes­kri­vel­se: Både på van­net og i lufta min­ner lom­mer om store ender. Det fin­nes fle­re arter over hele ver­den. Små­lom­men er den mins­te med en leng­de mel­lom 53 og 69 cm og vekt mel­lom 1500 og 1700 g, og den enes­te som fin­nes på Sval­bard (unn­tatt islom­men, som hek­ker i et lite antall på Bjørnøya). Det gjør den enkel å gjenk­jen­ne. Det lan­ge, spis­se neb­bet som peker lett oppo­ver, den brun­rø­de stru­pe ekken og det ellers grå hodet er karak­te­ris­tis­ke for den­ne fug­len. Hann- og hunn­fug­le­ne ser like ut. Den slan­ke hal­sen er lang­strakt og lett ned­bøyd i luf­ten, noe som gjør sil­huet­ten karak­te­ris­tisk. Små­lom­men sees enten i flukt eller, i hek­ke­se­son­gen, rett ved vann­kan­ten av små inns­jøer i tun­draen ved rei­ret, eller svøm­men­de. Den ykter fort når men­nes­ker eller dyr nær­mer seg. Små­lom­men lig­ger dypt i van­net og har en ele­gant, lett frems­tåen­de sil­huett. Når den går på land, som skjer så sjel­dent som mulig, ser fug­len rela­tivt klø­ne­te ut, for bena er plas­sert langt bak på krop­pen.

Utbredelse/Migrasjon: Små­lom­men er utbredd sir­kum­po­lart i Ark­tis og Sub-Ark­tis til sonen der vi fin­ner de borea­le (nord­li­ge) bars­ko­ge­ne. På Sval­bard fin­nes den oftest på ves­t­kys­ten, i sørøst (Tusenøya­ne), og på Bjørnøya. Små­lom­mer kom­mer for å hek­ke i mai eller juni og blir igjen gans­ke len­ge, til sep­tem­ber eller til og med okto­ber. Så drar de søro­ver, til hav ved kys­tene fra Sør-Nor­ge til Mid­del­ha­vet.

Bio­lo­gi: Små­lom­mer hek­ker par­vis. Av og til ser man fle­re hek­ke­par i kort avstand fra hver­and­re. Reir leg­ges kloss ved vann­kan­ten i flat tun­dra, noen gan­ger også på små øyer i inns­jøer. Maten, hovedsa­ke­lig små fisk, fin­ner de i sjøen – de er utmer­ke­te dykke­re. I til­legg eter de plan­ter og vir­vel­lø­se insek­ter.

Mel­lom slut­ten av juni og begyn­nel­sen av august, så fort inns­jøen er fri for is, leg­ges mel­lom ett og tre egg (som oftest to). Under rugin­gen, som varer mel­lom 26 og 28 dager, ruger beg­ge fug­le­ne på skift. De rote­rer også på å ta seg av unge­ne, frem til dis­se blir selvs­ten­di­ge etter seks eller sju uker.

Små­lom på rei­ret med kyl­lin­ger.

Annet: Popu­las­jo­nens stør­rel­se på Sval­bard er ukjent, men er anta­ke­lig­vis ikke sær­lig stor. Små­lom­mer er vak­re, ele­gan­te fug­ler, og det er en flott Ark­tis-opp­le­vel­se å se de ved en male­risk tun­dra-inns­jø. På den and­re siden er små­lom­mer vel­dig vare og for­la­ter rei­ret fort bare en bare går for­bi i en avstand på fle­re hundre meter. Egge­ne og unge­ne kan i så fall kjø­les ned eller bli byt­te for fjell­rev, stor­jo eller polar­måke. Der­for bør man være vel­dig for­sik­tig under obser­vas­jo­nen, hol­de lang avstand og pas­se på sil­huet­ten sin, i til­fel­le man plut­se­lig duk­ker opp i små­lom­mens syn­s­felt. Vil du ta bil­der av små­lom­men, tren­ger du et tele­ob­jek­tiv med stor brenn­vid­de. For å ta vir­ke­lig gode bil­der må du være ale­ne og ha god tid.

←Til­ba­ke