Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.

man
19 aug
2019

Stormbukta var ikke noe god plass i dag. Kombinasjonen av lavvann og vind gjør helt klart at man bør holde seg unna det området under slike forhold.

Men alt lå tilrette for en tur til Hyttevika. For en plass! Utrolig vakkert vestkystlandskap med variert terreng, grønn tundra og den flotte fangsthytta hvor Wanny Woldstad overvintret flere ganger på 1930-tallet.

Og en hel fjellrevfamilie, full av lek og nysgjerrighet.

Galleri – Hyttevika – 19 august 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Så bra at de unge revene ikke ennå vet noe om vinteren som vil sette inn snart.

Nå seiler vi mot solnedgangen som ikke helt blir en solnedgang i natt, med kurs mot Bellsundet.

søn
18 aug
2019

I dag har vi den lange seilasen i Storfjorden sørover mot Sørkapp og til vestkysten på agendaen. Været skulle bli perfekt ifølge værmedingen. Og slikt ble det. Bedre blir det rett og slett ikke! Blikkstille på havet, blå himmel, solskinn. Skipperen kunne slappe av (se bilde). Noen finnhvaler dukket opp her og der.

Spitsbergens Sørkapp har et dårlig rykte for mange sjømil på åpent hav under røffe forhold, men i dag åpner kappen en dør for oss. Været er faktisk så bra at vi kan benytte den sjeldne anledningen til å hoppe i land på Sørkappøya, rett sør for Svalbards hovedøy Spitsbergen.

Sett fra avstand ser Sørkappøya bare flat og kjedelig ut, men hvis du kommer nærmere inn på den så ser du en utrolig rikdom av forskjellige strukturer. Geometriske mønster av gamle strandvoller og laguner og sedimentlag som står skjeivt og er fulle av fossiler. Kveldssola kaster et fantastisk vakkert lys over hele denne skjønnheten, den står rett over horisonten. I morgen blir det faktisk den første solnedgangen på denne breddegraden. Da er det slutt med midnattsol. I Longyearbyen, lenger nord, er det fortsatt flere dager igjen til sola forsvinner bak horisonten for første gang etter fire måneder.

Galleri – Storfjord-Sørkappøya – 18. august 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Sent på natten imponerer skipperen Peter med å navigere Arctica II gjennom Mesundet som ligger nord for Sørkappøya, noe som sparer mange sjømil og gir oss en flott opplevelse med trange passasjer gjennom mange holmer og stein, mens sola står rett over Sørkapp-landets fjelltopper.

lør
17 aug
2019

Her i Tjuvfjorden kan vi nyte den spennende følelsen av å være riktige oppdagelsesreisende. Det er ikke veldig mange mennesker som har vært her før oss, og helt sikkert ikke mange turister. Men området ble gjerne brukt av fangstmenn tidligere på 1900-tallet.

Etter hvert fant vi en tilstrekkelig beskyttet ilandstigningsplass og snart gikk vi over den vidstrakte, golde kystsletta mot platåfjellene som strekker seg overalt her rundt nesten hele Tjuvfjorden og ellers på Edgeøya. Det er mange spor etter reinsdyr og isbjørn på sletta, men ingen etter mennesker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjellene hadde vi en utrolig flott utsikt over hele Tjuvfjorden.

Den store Tjuvfjordlagunen skulle bli det neste målet, men her var hele kystlinjen innesperret bak en belte av tett drivis. Et flott syn. Vi fulgte driviskanten noen timer sørover, til vi var i nærheten av Zieglerøya. Et klassisk fangstområde for fangstfolk som var ute etter isbjørn på 1900-tallet og tidligere. Det står fortsatt en hytte på Andréetangen, rett bak Ziegler- og Delitschøya, som ble bygd av Henry Rudi, kjent som „isbjørnkongen“.

Galleri – Tjuvfjord – 17 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

På kvelden kunne vi nyte utsikten på den mektige Kvalpynten igjen i nydelig kveldslys – isbjørnen fra i går spaserte fortsatt rundt i samme område – og senere kastet vi ankeret i Habenichtbukta. I morgen skal vi sørover og rundt Sørkappet. Værmeldingen ser lovende ut.

fre
16 aug
2019

Dagen som ga Longyearbyen et tykt lag snø i midten av august, for første på 30 år, begynte heller ikke med solskinn her på Edgeøya. Men vi er da i Arktis.

Istedenfor en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kikking. Det var ikke mindre enn tre som spaserte rundt på stranda.

Senere fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habenichtbukta. Vakre høstfarger og nydelig solskinn!

Galleri – Edgeøya – 16 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

På kvelden rundet vi Kvalpynten, et mektig kapp som stikker ut på sørvestsiden av Edgeøya, og seilte inn i Tjuvfjorden.

tor
15 aug
2019

Dagene er lange og tiden går så fort. Da hender det at bloggen må vente litt. Og det var litt av en dag i går i Freemansundet!

Utstrakte sletter på Barentsøya, med alt som gjør høsttundraen vakker og spennende. Flere tusen krykkjer og en nysgjerrig fjellrev.

Galleri – Freemansundet – 15 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Og åtte isbjørn.

ons
14 aug
2019

Basert på den vær- og vindinformasjonen vi hadde til rådighet, skulle det bli isføre for oss i dag. I morges satte vi kursen østover, sør for Nordaustland, og litt senere støtte vi på driviskanten.

Her var det massevis av både isfjell som kommer fra Nordaustlandets veldige isbreer, og havis i alle slags farger, former og størrelser. Fantastiske inntrykk! Mange livlige Grønlandshvaler dukket opp en gang for så å forsvinne igjen altfor raskt.

Galleri – Is – 14 august 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

tir
13 aug
2019

Nordre Hinlopenstretet var ikke noe godt sted å være i dag, det blåste som fanden så det var bare å rømme sørover. Første plassen ble Alkefjellet for oss, denne store kolonien med hundretusenvis av polarlomvier. Absolutt utrolig, rett og slett!

Galleri – Hinlopenstretet – 13 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Anledningen til en liten tur kom på Von Otterøya. Deilig vær igjen, og dermed deilig utsikt.

Skipper Peter working hard, fully concentrated during a difficult passage

man
12 aug
2019

Lagunen Claravågen på vestsiden av Nordaustlandet, nord i Hinlopen, er helt sikkert en plass hvor en liten båt kan ankre opp og ligge i fred og ensomhet: Farvannet både utenfor og innenfor Claravågen er dårlig kartlagt og har en del skjær og grunner, inngangen er trang og tidevannstrømmen sterk. Helt perfekt for oss på Arctica II.

Landet er karrig og goldt, og permafrosten har satt sitt preg her. Det er iskil-polygoner som ser ut som om kjemper har skjært dem inn i jordoverflaten med gigantiske økser. Et fascinerende landskap! Været bidrar til den høyarktiske stemningen, det er grått og kaldt, med vind og snøfall.

Galleri – Nordaustland – 12 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Senere kikket vi på den gamle forskingsstasjonen Kinnvika i Murchisonfjorden.

På veien videre sørover passerte vi Sparreneset, hvor tråleren Northguider fortsatt ligger på grunnen, rett ved fjæra.

søn
11 aug
2019

Sett på avstand tror man gjerne at det ikke er mye å se på mange små øyer. Men når man kommer nærmere så viser de seg gjerne å være perler av arktisk natur. Tundraen er tykk og grønn etter tusenvis av år med gjødsling. Ærfugl og rødnebbterner, polarsvømmesniper og fjæreplytter holder til her.

Senere passerte vi hytta på Gråhuken hvor Christiane Ritter overvintret i 1934-35 (Ritterhytta). Hun skrev den kjente boka „Kvinne i polarnatten“ om dette eventyret.

Vi krysset 80 grader nord under seil – faktisk to ganger – før vi seilte inn i Sorgfjorden. Kontrasten mellom det karrige polarørkenlandskapet ved Eolusneset og den frodige tundraen i Woodfjorden kunne neppe ha vært større.

Galleri – Woodfjord-Sorgfjord – 11 August 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Så går turen videre over Hinlopenstretet og mot Nordaustlandet.

lør
10 aug
2019

Mushamna er en flott bukt å ankre opp i. Den må ha vært laget spesielt med tanke på seilbåter som vår gode Arctica II. Det er flott å legge til for å kaste anker her og hvile lett. Selvfølgelig gikk vi også en tur i land senere. Fjellsmelle, fjellsyre og snøsoleie står fortsatt i full blomst her.

Den utrolig vakre rødfargen på den devonske sandsteinen som er kjent under navnet ‘Old Red’ kom ikke så godtut på grunn av det lave skydekket som ikke lot mye lys gjennom. Likevel er landskapet veldig vakkert i Woodfjordens indre strøk. Det er mindre vakkert med den mengden plastsøppel som ligger på strendene her. Nå er det i hvert fall litt mindre enn det var.

Galleri – Woodfjord – 10. august 2019

Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.

Senere, da vi var på tur nordover igjen med båten, så vi en isbjørn labbende rundt omkring på land. Han – eller, kanskje mer sannsynlig, hun – gikk på tundraen og spiste litt vegetasjon her og der. Senere så vi den en gang til på stranda da vi lå for anker igjen i Mushamna.