spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Rei­se­dag­bø­ker og bil­der → Ark­ti­sk blogg: Jan May­en, Sval­bard

Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard

Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­reks­pe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­ti­s­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

Isfjor­den

Og igjen: utro­lig vak­kert lands­kap i strå­len­de sol­skinn alle vei­er rundt omk­ring oss her i Ymer­buk­ta.

Ymerbukta

Ymer­buk­ta.

Det er man­ge Sval­bard­rein på den fort­satt snø­dek­te tund­ra­en nå som ser frem til at snøen fors­vin­ner.

Svalbardrein, Erdmannodden

Sval­bard­rein på Erd­mannod­den.

Sene­re fikk vi en kraf­tig visu­ell avveks­ling og en god del lokal­his­to­rie i den gam­le rus­sis­ke boset­nin­gen i Cole­s­buk­ta, som var en del av kull­gru­ven i Grum­ant­by­en. (Trykk her for mer bak­grunn om rus­sisk kull­gru­ve­drift på Sval­bard på 1900-tal­let).

Colesbukta

Cole­s­buk­ta.

Pho­to gal­le­ry Isfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Bellsun­det – Isfjor­den

Dagen begy­n­te i Van Mijen­fjor­den og igjen med sol­skinn.

Store deler av fjor­den er fort­satt islagt, og vi bruk­te en god stund ved iskan­ten.

Meander, iskanten, Van Mijenfjorden

SV Mean­der ved iskan­ten i Van Mijen­fjor­den.

Sene­re fikk vi god seil­vind på turen nordover til Isfjor­den, hvor en isbjørn hils­te på oss sent på nat­ten så snart anke­ren lå på bun­nen.

Isbjørn, Ymerbukta

Isbjørn i Ymer­buk­ta.

Bil­de gal­le­ri Bellsun­det – Isfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Bellsund

På sei­la­sen opp hit fra Bjørnøya kun­ne vi nok ha brukt vind fra en annen ret­ning – uan­sett hvilken – enn rett på nesen. Vel, sånt er det bare. Vi kom oss opp hit, og det er det som er vik­tig.

Drivis, Barentshavet

Dri­vis i Bar­ents­ha­vet, nord for Bjørnøya.

Så snart vi kom inn i kyst­far­van­net var det bare skjønn­het alle vei­er. En fin van­d­ring i vin­ter­lands­ka­pet under Mid­ter­hukfjel­let. Med isbjørn (en frede­lig og vak­ker opp­le­vel­se).

Isbjørn, Bellsund

Isbjørn i Bellsund.

Store deler av fjor­de­ne er fort­satt islag­te, det er fort­satt vin­ter her mer en noe annet. Kyst­lin­jen er fort­satt blok­kert av is man­ge steder, så det er ikke all­tid lett å kom­me i land og det blir gje­r­ne en liten tur med små­bå­ten langs iskan­ten. Og det byr jo på man­ge flot­te inn­trykk.

Meander, Bellsund

Mean­der ved Akseløya.

Bil­de­gal­le­ri Bellsund

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

3. mai 2022 – Bjørnøya

Bjørnøya! Det had­de jo tatt en stund å kom­me så langt, med tan­ke på vin­den som had­de kom­met fra nord i man­ge døgn.

Men på søn­dag kveld kun­ne vi fak­ti­sk se øya fra en avstand på over 40 sjø­mil.

Barentssee

Sene­re den­ne nat­ten fant vi ut at store deler av øya, i hvert fall på sør­si­den, er inne­sper­ret av en tett dri­vis­bel­te, noe som er jo blitt litt uvan­lig i nye­re tider. Sør­ham­na var der­med ikke tilg­jen­ge­lig og det ble fak­ti­sk helt på nord­vesth­jør­net av øya at vi fikk anke­ren på bun­nen.

Kapp Duner

Og her fikk vi også lett­bå­ten på van­net. Med tan­ke på dagens van­ske­lig kom­bi­nasjon av is, døn­nin­ger og vind var det nok det enes­te stedet rundt hele Bjørnøya hvor det var anled­ning å kom­me seg ut. Det ble en tur langs kys­ten med lett­bå­ten med en kort ilands­tigning inklu­dert. Helt sik­kert ikke den lengs­te turen som noen­sin­ne ble gjort på den­ne spen­nen­de øya, men vak­kert var det like­vel, med en impo­ne­ren­de klip­pe­kyst, del­vis dek­ket av is, og det hele med blå him­mel og sol­skinn!

Kapp Duner

Så fort­sat­te vi turen nordover mot Spits­ber­gens ves­t­kyst. Dri­vi­sen lig­ger leng­re vest enn for­ven­tet og det er ikke fritt for litt manø­v­re­ring i isen og noen eks­tra sjø­mil. Vi får se hvor og når vi når frem til Spits­ber­gens kyst.

Lil­le Kval­fjor­den & Ham­mer­fest

Været er ikke helt på vår siden. Å sei­le nordover til Bjørnøya og Sval­bard er så langt ikke aktu­elt for oss, på en ganske liten seil­båt. Men det er jo selvsagt mye spen­nen­de her på fast­lands­kys­ten. Etter litt atter og fram kas­tet vi anker i Lil­le Kval­fjor­den på Stje­rnøya i Altafjor­den. Et sted som jeg had­de ald­ri hørt om før.

Lille Kvalfjorden

Lil­le Kval­fjor­den på Stje­rnøya i Altafjor­den.

Det er vir­ke­lig en «lost place», med en liten boset­ning som ser ut til å være for­latt. Brat­te fjell på alle sider. Adgang er bare fra sjøen. Natu­ren er vak­ker og stors­lått. Stje­rnøya har vært vik­tig for sjø­sa­mene i alle tider, og om som­me­ren er det fort­satt rein­drift her.

Bil­de­gal­le­ri Lil­le Kval­fjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så sat­te vi kurs for Ham­mer­fest

Ham­mer­fest

Ham­mer­fest – kult! Her had­de jeg ikke vært tid­li­ge­re hel­ler. Vi had­de ingen for­ven­tin­ger om å kom­me hit, men så blås­te vin­den oss den­ne vei­en. Flott!

Hammerfest

Ham­mer­fest med vær som pas­ser belig­gen­he­ten.

Ham­mer­fest er jo blant stede­ne som kre­ver å være den nord­ligs­te byen i ver­den. Og med litt over 11000 inn­byg­ge­re er den jo i hvert fall klart stør­re enn Lon­gye­ar­by­en.

Struve-Meridian, Hammerfest

Struve-meri­di­an­s­tøt­ten i Ham­mer­fest.

Og det er jo en del for­skjel­lig å se og å gjø­re her. Bort­sett fra sel­ve byen med hav­ner, plas­ser og butik­ker, caféer og kir­ker er det støt­ten som min­ner om Georg Stru­ves fan­tas­ti­sk arbei­de med meri­di­an-opp­må­lin­gen helt fra Svar­te­ha­vet opp til Ham­mer­fest tid­lig på 1900-tal­let. Så er det den ver­dens­berøm­te isbjørn­klub­ben (nei, jeg ble ikke med­lem) og Gjen­reis­nings­mu­seet som for­tel­ler om byens his­to­rie helt fra steinal­de­ren, men med fokus på kri­gens store øde­leg­gel­ser og de tun­ge åre­ne som fulg­te deret­ter. Det er lett å forstå hvor­for det fin­nes ingen eld­re byggn­in­ger i Ham­mer­fest.

Vi for­ven­ter å set­te kurs nordover mot Bjørnøya og Spits­ber­gen i mor­gen (lør­dag).

Bil­de­gal­le­ri Ham­mer­fest

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Kåfjor­den

I går etter­mid­dag kun­ne vi set­te seil og så nåd­de vi frem til Kåfjor­den, innerst i Altafjor­den. Det var gru­ve­drift der for man­ge år siden og man kan fort­satt se etter­la­tens­ka­per etter den­ne virksom­he­ten i dag. Det fin­nes fak­ti­sk en kul­tur­min­nes­ti i det­te vak­re fjor­d­lands­ka­pet kledd i hvit. Vi fikk en del snø i går kvel.

Været skif­ter vel­dig raskt i dis­se dage­ne, og vi tren­ger helt klart en for­an­d­ring før vi kan set­te kurs nordover, mot Bjørnøya og Spits­ber­gen.

Alta

Kåfjor­den.

Sene­re kun­ne vi set­te seil igjen. Tan­ken var Oksfjor­den, men det var bare å snu så snart vi møt­te mot­vin­den i Stje­rn­sun­det.

Meander i Altafjorden

SV Mean­der i Altafjor­den.

Foto­ga­le­rie Kåfjord

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Ark­tis-rei­se­b­log­gen fort­set­ter: med SV Mean­der i Altafjor­den

Til havs, til havs! Med SV Mean­der i Alta. Mean­der er ikke et nytt skip, det ble opprin­ne­lig byggd i 1946, med fle­re ombygn­in­ger i yng­re år, men det er et nytt skip for oss her oppe og vi er vir­ke­lig spent på den­ne «førs­te» turen. Ski­pet har fak­ti­sk vært i Ant­ark­tis fle­re gan­ger, så hun er vant til is og kul­de! Vi, det er en grup­pe på 11 gjes­ter fra tysk­tal­en­de land, kaptain/eier Mario, styrmann/kaptain/eier Hei­ne, matros Bas­tien og kokk Eek.

Vi begy­n­te turen i Alta.

Alta

Alta, her med nord­lys­ka­te­dra­len midt i det moder­ne bysen­te­ret.

Grup­pen kom ombord på man­dag og så seil­te vi ut i Altafjor­den. Vi skal nordover til Bjørnøya og Spits­ber­gen, men til å begy­n­ne med vil vi i alle fall bru­ke noen dager i kyst­far­van­net her, også med tan­ke på vær­mel­din­ga.

SV Meander i Alta

SV Mean­der i Alta.

Etter noen timer når vi frem til Årøy, en liten øy i Altafjor­den med en impo­ne­ren­de lang his­to­rie og vak­kert lands­kap. Og vel­dig raskt skif­ten­de vær­for­hold!

SV Meander ved Årøy

SV Mean­der for anker ved Årøy i Altafjor­den.

Været var vir­ke­lig impo­ne­ren­de mens vi holdt på med å vand­re over Årøya tirs­dag mor­gen. Fra still snø­fall til snøs­torm og så til sol­skinn noen øye­b­likk sene­re, og så hele turen frem og til­ba­ke igjen. Bil­de­ne gir kanskje et inn­trykk:

Foto­gal­le­ri Alta – Årøy

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Den lyse vin­te­ren

Sval­bard­vin­te­ren på sitt bes­te. Den lyse vin­te­ren, eller «lys­vin­te­ren» – vin­ter i kom­bi­nasjon med lys som kan være utro­lig flott! Det er det man øns­ker seg på Sval­bard på den­ne årst­iden. Vi fikk jo mer­ke at det kan kom­me ganske så anner­le­des omk­ring mid­ten av mars når været vis­te seg på en rek­ke for­skjel­li­ge, men stort sett lite hyg­ge­li­ge måter. Men deret­ter kom vin­te­ren til­ba­ke med all sin prakt, ganske kraf­tig kul­de og mye sol­skinn. For alle som øns­ket seg ut på tur var det bare å kom­me i gang! 🙂

Snø, Nordenskiöld Land

Snø­lands­kap i Nor­dens­kiöld Land.

Og det var akku­rat det som vi gjor­de. Utro­lig flot­te vin­ter­opp­le­vel­ser. Lys­et kan være både spen­nen­de og vak­kert. Det begy­n­ner å bli litt smått med mør­ke og der­med også med nord­lys så langt mot nord. Men man kan fort­satt opp­le­ve time­lan­ge sol­ned­gan­ger som kan kas­te utro­lig vak­re far­ger over snø­lands­ka­pet. Etter vår­je­vndø­g­net (i år 20. mars) begy­n­ner nat­tens mør­ke å vike for mid­natt­so­la som er tyde­lig­vis ikke langt unna.

Frostrøyk i solnedgangens lys, Adventfjord

Frostrøyk i sol­ned­gan­gens lys i Advent­fjor­den, med fly­plas­sen i bak­grun­nen.

Vi gjor­de godt bruk av god­væ­ret. Her er noen inn­trykk av dis­se lyse vin­ter­d­a­ge­ne på Sval­bard mot slut­ten av mars mel­lom Advent­fjor­den, øst­kys­ten og Van Mijen­fjor­den:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vær­kalei­do­skop

Værest den sis­te uka var stort sett ikke vel­dig opp­løf­ten­de, noe jeg alle­re­de skrev om tid­li­ge­re her på den­ne siden. På fre­dag pas­ser­te et polart lav­trykksom­rå­de Sval­bard og det før­te en del vide­re spen­nen­de væropp­le­vel­ser med seg. Det begy­nn­te hel­dig­vis med at det slut­tet å reg­ne og vi fikk litt snø og tem­pe­ra­tu­rer under fry­se­punk­tet, noe nok man­ge had­de leng­tet etter i fle­re dager. Det ble fak­ti­sk ikke vel­dig kal­dt, men bed­re enn ingen­ting.

Skitour, Adventdalen

Under den førs­te lil­le turen i Advent­da­len etter mel­te­væ­ret.

Det var nå en gang i alle fall noe bruk­bart.

Men det gikk ikke mer enn noen timer til vi fikk den nes­te spen­nen­de væropp­le­vel­sen i form av en ganske kraf­tig snøs­torm. Jeg vet fak­ti­sk ikke hvilken max vind­hasti­ghet vi had­de, men det var i hvert fall en ganske inter­es­sant opp­le­vel­se å være ute, og det kun­ne til og med være far­lig: ikke bare at det var van­ske­lig å se og å pus­te i den­ne vil­le blan­din­gen av vind og snø og at stor­men kun­ne blå­se deg over til enhver tid, men det var hel­ler ikke fritt for at gjen­stan­der fløy rundt. Det oppsto fak­ti­sk mind­re ska­der her og der, inklu­dert på gjen­stan­der som had­de vært ute i åre­vis.

Snøstorm, Longyearbyen

Snøs­torm i Lon­gye­ar­by­en.

Det­te lil­le even­ty­ret var ikke av lang vari­ghet hel­ler, og alle­re­de på lør­dag kun­ne vi nyte livet ute på en måte som kom­mer litt nær­me­re inn på det som de fles­te vil se for­an seg når de ten­ker på Sval­bard­vin­te­ren. Men vi må kon­sta­te­re at snø­for­hol­de­ne og der­med føret ble helt klart ikke bed­re i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en den­ne uken.

Men kan jo hen­de vi får litt mer snø igjen. Da er det vel å hol­de fin­gre­ne krys­set.

Elveneset, Sassenfjord

Vin­ter­lands­kap på Elve­ne­set i Sas­sen­fjor­den på lør­dag.

Det har all­tid vært et feno­men at snøs­mel­ting og vår­løs­ning kom­mer tid­li­ge­re i og ved Lon­gye­ar­by­en enn ellers på Sval­bard, uan­sett om det kom­mer etter kalen­de­ren og tar knek­ken på vin­te­ren for godt eller om det kom­mer alt­for tid­lig og nok bare mid­lerti­dig som den­ne gan­gen. Man kan nes­ten satse på at det er godt med snø, for­hold og kul­de e.g. i Sas­senda­len når det er full vår­løs­ning i Lon­gye­ar­by­en. Så snart du har lagt Lon­gye­ar­by­en og den førs­te delen av Advent­da­len bak deg har du alle sjan­ser å opp­le­ve gode vin­ter­for­hold i fle­re uker til.

Noen inn­trykk av været og for­hol­de­ne på fre­dag og lør­dag:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

… og tøf­fe tider: regn og var­me

«Tøf­fe tider» er selvføl­ge­lig en vel­dig rela­tiv bes­kri­vel­se av livet i Lon­gye­ar­by­en. Vi har et godt liv. Det er ingen bom­ber som fal­ler fra him­me­len. Bare regn. Men … regn! I mars! Ganske mye regn, og en god del av den hvi­te skjønn­he­ten rundt omk­ring oss are bor­te nå.

Lav­tryk­kom­rå­det som her­jer i Nord­at­lan­te­ren har suget mye varm luft nordover. Dis­se luft­mas­sene tar vind, regn og var­me med seg. Mye mer en man fak­ti­sk vil­le øns­ke seg.

Sval­bard smel­ter.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Lon­gye­ar­by­en: regn og smel­tevann har for­vand­let noen av vei­e­ne i dam­mer og bek­ker.

Det var i hvert fall mitt inn­trykk her i fle­re dager, uan­sett hvor du gikk og kik­ket. Vann komm fra him­me­len, vann far­ger snøen først grå og så enda mør­ke­re før den ble til vann og ska­pet sjøer på tund­ra­en som lå mer og mer åpen. Vann gikk i elve­ne som egent­lig bør lig­ge fros­ne i fle­re måne­der fre­mo­ver.

Gum­mi­støv­ler var et godt valg for en liten spa­ser­tur, gje­r­ne i kom­bi­nasjon med brod­der, det er bare så jæv­la glatt noen steder.

Longyearbyen: regn og snøsmelting

Avløp måt­te ska­pes man­ge steder for å for­hind­re flom.
Van­lig ruti­ne i mai og juni, men abso­lutt ingen hver­dags­sak i mars.

For de som vil­le dra på tur i Sval­bards win­ter­won­der­lands­kap var nok det bes­te – om ikke det enes­te – val­get å leg­ge seg på vent og fin­ne et alter­na­tiv i byen til Sval­bard fak­ti­sk er et win­ter­won­der­land igjen. Det har det ikke vært i fle­re dager, og det er det fort­satt ikke i skri­ven­de stund. Vin­te­ren vil uten tvil kom­me til­ba­ke, i dag var det alle­re­de snø isteden­for regn. Vin­te­ren tar bare en pau­se, den er jo ikke bor­te for godt. Det vil bli kal­dt igjen, og elve­ne og sjøe­ne på tund­ra­en vil snart fry­se igjen.

Spørsmå­let er om det vil kom­me nok snø for å lap­pe hul­le­ne i snøen i ter­ren­get. Det får man bare håpe. Det er så man­ge som øns­ker seg ut og på tur nå i mars og april, hove­d­vin­ter­se­son­gen på Sval­bard.

Svalbard: regn og snøsmelting

Snøs­ku­ter­tra­séer er blitt til slush og sjøer. Kjør du her har du en risi­ko for å bli sit­ten­de fast – og for å ska­de vege­tas­jo­nen under snø og vann.

Det er i mai at vår­løs­nin­ga vil ta knek­ken på vin­te­ren for godt.

Adventdalen: erosjonsskader på tundraen

Det er med god grunn at det ikke er lov til å kjø­re på mark som ikke er både snø­dekt og fros­sen. Det er noen som har en ganske libe­ral fram­gangs­må­te med hen­syn til den­ne loven, spe­sielt mot slut­ten av seson­gen eller under varm­vær­s­pe­ri­oder som nå. Bil­det viser hvor­dan resul­ta­tet ser ut, og det vil ta man­ge år uten vide­re forstyr­rel­ser for å bli bed­re igjen (Advent­da­len ved siden av vei­en. Bil­de tatt i juni 2019).

Spørsmå­let vil sik­kert kom­me om det er nå vær eller kli­ma. Mitt kort svar: det er litt av beg­ge to. Vær og kli­ma er van­ske­lig å skil­le mel­lom når det er snakk om meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter. Beg­ge to er for­skjel­li­ge per­spek­tiv, først og fremst på for­skjel­li­ge tids­ska­la­er, på de sam­me feno­me­ne­ne, som sam­let bes­kri­ver atmos­fe­rens til­stand. Blant annet tem­pe­ra­tur, ned­bør, vind, luft­trykk og luft­fuk­ti­ghet, for å nev­ne de vik­tigs­te. Vær er det du kan se, føle og måle der og da. Hvis du sam­ler obser­vasjo­nene i man­ge år og blan­der dem sam­men for a ekstra­he­re gjen­noms­nitts­ver­dier osv, så tar du klim­pa­per­spek­ti­vet.

Så det er van­ske­lig å si om den­ne ukens var­me og våte dager vil­le ha skjedd uten kli­ma­en­drin­ge­ne. Vitenska­pet har gjort vik­ti­ge frams­kritt ved å bedøm­me sli­ke spørsmål i de sis­te åre­ne. Det vil­le vært spen­nen­de å høre hva eks­per­te­ne har å si om den­ne ukens meteo­ro­lo­gis­ke begi­ven­he­ter på Sval­bard, og hva slags resul­ta­ter deres model­l­er vil­le pro­du­se­re.

Alt som jeg kan gjø­re her og nå er å gjø­re noen gjet­nin­ger på bak­grunn av det som vi vet om kli­ma­en­drin­ger. Ten­den­sen som de fører med seg for Sval­bard er stort sett ganske klar: været blir mind­re sta­bilt, det blir mer vind, mer ned­bør og spe­sielt mer regn om vin­te­ren.

Det er de som nå vil si at en dag eller to med regn var ikke noe ukjent for 100 år siden hel­ler. Og det er jo sant. Men både frek­ven­sen og inten­site­ten til sli­ke epi­so­der øker, og det er noe som klart kan knyt­tes til kli­ma­en­drin­ge­ne i vår tid.

Der­med er det rime­lig å anta at kli­ma­en­drin­ger har hatt en sterk inn­fly­tel­se på vær­for­lø­pet i den­ne uken på Sval­bard. Det vil­le kanskje gå litt for langt å si at uten kli­ma­en­drin­ge­ne vil­le vi ikke hatt den­ne ukens for­bi­gåen­de vår­løs­ning. Men man kan vel si at den med stor sann­syn­li­ghet vil­le vært kor­te­re og mind­re intens. Men fak­ti­sk har vi hatt regn og tem­pe­ra­tu­rer omk­ring 5 varm­e­gra­der i fle­re dager. I mid­ten av mars, på Sval­bard!

Det fin­nes folk som har bodd her i man­ge år og som har sett man­ge vin­trer kom­me og gå og som ser med for­bau­sel­se på alt som fly­ter og flom­mer i by og mark. Og alle de som kom opp net­topp den­ne uken for å opp­le­ve Sval­bards win­ter­won­der­land … vel, hva kan jeg si. Feil plass, feil tid. Jeg syn­es litt synd på dem.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Opphavsrett: Rolf Stange
css.php