Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

tor
8 mai
2025

For en dag! Det fan­tas­tis­ke været, til å begyn­ne med. Det kun­ne ikke ha vært bed­re.

Vi til­brak­te for­mid­da­gen i Coles­buk­ta. I til­legg til den­ne vik­ti­ge delen av Spits­ber­gens his­to­rie, var det snø­spurv, reins­dyr, still­het, vak­ker natur og en og annen grup­pe snøs­coo­terkjø­re­re, noe som vir­ker gans­ke uvan­lig når man selv rei­ser med båt.

For å gjø­re his­to­ri­en kom­plett, gjor­de vi sene­re en pas­se­ring i nær­he­ten av Gru­mant­by­en. De to stede­ne hør­te sam­men.

Om etter­mid­da­gen dro vi til Bore­buk­ta. Rett og slett vid­under­lig vak­kert! Det var hval­ros­ser over­alt på isfla­kene av opp­brutt fjor­dis og man­ge små isfjell som drev i van­net ved siden av dem. Og alt det­te under blå him­mel og helt vind­stil­le!

Det enes­te vi ikke så mer enn antyd­nin­gen til kon­gen av Ark­tis … men det end­ret seg i Dick­son­fjor­den, hvor vi egent­lig bare had­de plan­lagt å gå en kort kveld­stur. Men så kom isbjør­nen gåen­de, og vi opp­daget at man kan få en fan­tas­tisk opp­le­vel­se og ta vak­re bil­der selv fra den nå lov­pålag­te avstan­den på 500 meter. Det er ikke så dumt at jeg inves­ter­te i kame­ra og objek­tiv igjen i høst, det gir vir­ke­lig poeng i en slik situas­jon. For øvrig vil alle som er her på Mean­der selv­føl­ge­lig bli for­synt med bil­der av meg.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

For øvrig vil jeg gjer­ne benyt­te anled­nin­gen til å gjø­re opp­merksom på at vi fort­satt har fle­re ledi­ge plas­ser på Mean­der i den vak­res­te ark­tis­ke som­me­ren, 10.-18. juli (tysk tal­en­de)! Hvis du er inter­es­sert, kan du ta direk­te kon­takt med Uwe Maaß i Geo­gra­phi­sche Rei­se­ge­sell­schaft. På alle turene våre vil jeg bru­ke kame­ra­te­kno­lo­gi av høy kva­li­tet for å sik­re best mulig bil­der, som alle del­ta­ke­re vil få!

tir
6 mai
2025

En fan­tas­tisk dag i For­lands­un­det! Hval­ros­se­ne på Sar­stan­gen var i godt humør. Det var uvan­lig å se lands­ka­pet i så utpre­get vin­terdrakt der, men det var vel­dig vak­kert.

Det var også skikke­lig vin­ter­lig på Prins Karls For­land, på tru­ge­tur i Sel­vå­gen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
6 mai
2025

En dag i dri­vi­sen nord­vest på Spits­ber­gen. Det var den per­fek­te dagen, vind­stil­le og sta­dig mer sol, ufor­glem­me­lig vak­kert! Vin­den de sis­te dage­ne had­de fått isen til å dri­ve gans­ke langt søro­ver, vi had­de møtt den sør for Mag­da­le­nefjor­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
5 mai
2025

En fan­tas­tisk dag i Kross­fjor­den, ved breen i Fjor­ten­de Juli­buk­ta og ved Lloyd’s Hotell. Res­ten av his­to­ri­en fortel­les av bil­de­ne …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
5 mai
2025

Om mor­ge­nen sto Ny-Åle­sund i Kongsfjor­den på pro­gram­met. Av de man­ge besøke­ne i den nord­ligs­te boset­nin­gen på Spits­ber­gen – eller i ver­den, avhen­gig av hvor­dan man defi­ne­rer «boset­ning» – var det­te defi­ni­tivt et av de hyg­ge­li­ge­re for meg, med et utpre­get vin­ter­lig preg, sol­skinn og blå him­mel. Så flott!

Et dri­vis­felt had­de mid­lert­idig blok­kert hav­nen, men Mean­der har en tykk hud og mye damp i kje­len, så det var ikke noe pro­blem.

Til vår over­ras­kel­se had­de dri­vi­sen i den ind­re Kongsfjor­den aller­e­de brutt helt opp og i stor grad løst seg opp. Det er gans­ke uvan­lig i begyn­nel­sen av mai.

Lik­e­vel gjor­de situas­jo­nen at vi kun­ne kjø­re til enden av Kongsfjor­den og nyte den stors­låt­te utsik­ten over de man­ge isfjel­le­ne foran Krone­breen i sol og blå him­mel.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
3 mai
2025

Turens tred­je dag til­brak­te vi på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen i For­lands­un­det. I Farm­ham­na, på øst­siden a buk­ta, la vi ut på en kort fot­tur i vin­ter­lands­ka­pet, mens den iskal­de vin­den drev snøen rundt føt­te­ne våre. Et fan­tas­tisk ark­tisk lands­kap: stort og goldt, vilt og vak­kert!

Dah­l­breen var den førs­te isbreen vi sene­re fikk se med egne øyne og lin­ser. Hvem vet hvor man­ge isbre­er som skul­le vise seg å være tilg­jen­ge­li­ge på den­ne tid­li­ge tiden av året? Det var i hvert fall rik­tig å benyt­te anled­nin­gen her. Det var i hvert fall ikke noe galt med det 🙂

Vi nåd­de Ny-Åle­sund sent på kvel­den, før vær­mel­din­gen spåd­de at det skul­le bli litt ukom­for­ta­belt uten­for kys­ten.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
1 mai
2025

Kas­tet loss i går (ons­dag 30. april) i Lon­gye­ar­by­en med Mean­der – Spits­ber­gen under seil 2025 er i gang! Fan­tas­tisk!

Det er tid­lig i seson­gen. Den­ne turen er fort­satt i den ark­tis­ke vin­te­ren. Sen­vin­ter, men vin­ter, snøen lig­ger over­alt og tem­pe­ra­tu­ren er under fry­se­punk­tet.

Så vi leg­ger av går­de i godt humør, med Mario ved roret og Jan ved gry­te­ne, for å nev­ne navn som kan­skje fort­satt er kjent for dem som har vært med på Mean­der en gang de sis­te åre­ne. Det er selv­føl­ge­lig også Fabi­an, Mar­tin og Nane. Og meg og elle­ve and­re som har san­sen for ark­tisk natur.

Førs­te etap­pe tok oss nord­o­ver til Skans­buk­ta, der vi i dag også gjor­de turens førs­te land­gang. Skans­buk­ta i vin­terdrakt, vel­dig vak­kert og gans­ke anner­le­des enn det vi er vant til!

Rei­se­blog­gen vil fort­set­te å bli opp­datert de nes­te dage­ne. Og hvis det­te gir mer­s­mak, er du vel­kom­men til å bli med oss på Mean­der i juli, da vi fort­satt har noen få ledi­ge plas­ser fra 10. til 18. juli! En tysk­tal­en­de tur, men hvis det ikker til hin­der er det bare å ta kon­takt. Ellers er stort sett alt full­boo­ket.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
18 mar
2025

I det­te strå­len­de været måt­te vi bare dra, og et områ­de vi all­tid liker å besøke er øst­kys­ten av Spits­ber­gen, her Mohn­buk­ta. Knu­sen­de minus 20 gra­der, blå him­mel, blå­grønn is … vid­under­lig!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

En annen grunn til å ta en tur er selv­føl­ge­lig når man får hyg­ge­lig besøk. I det­te til­fel­let fikk vi sels­kap av Ser­ge, som noen av dere sik­kert hus­ker godt som kapt­ein på SV Anti­gua de sis­te åre­ne. Des­to mer glad er jeg for at Ser­ge blir hos oss også uten Anti­gua: Som kapt­ein skal han også være med på fle­re av turene våre på SV Mean­der som­me­ren 2025! 😃👍

Ser­ge (t.h.) og Rolf gle­der seg til å spi­se i Lon­gye­ar­by­en 😋
Etter 10 timer i -20 gra­der ser du ikke fullt så sprø ut som du plei­er … 😵‍💫

ons
4 des
2024

For en stund siden begyn­te jeg å fortel­le his­to­rie­ne til bil­de­ne i den nye foto­bo­ken «Spits­ber­gen – kald skjønn­het», og det ville jeg jo fort­set­te med så snart bare anled­nin­gen var til stede. Jeg tar også med den nye kalen­de­r­en, og det er den jeg snak­ker om her og nå.

2025-kalen­de­r­en er en dob­belt­ka­len­der, Sval­bard og Grøn­land er pre­sen­tert med 12 bil­der hver. Her er det novem­ber og desem­ber som står for tur, alt­så fire bil­der totalt.

Kalen­de­r­en «Sval­bard & Grøn­land 2025»: Novem­ber-bil­de­ne

Høs­ten i Ark­tis for­ven­tes å brin­ge vak­kert lys. Lav sol, endelø­se sol­ned­gan­ger. Solen skin­ner selv­føl­ge­lig ikke i det hele tatt på Sval­bard i novem­ber, siden polar­nat­ten begyn­ner i slut­ten av okto­ber. Spits­ber­gen-bil­det på novem­ber­si­den ble tatt på en vak­ker dag i slut­ten av august 2022, på den førs­te omsei­lin­gen av Spits­ber­gen med det vak­re seilski­pet Mean­der noen­sin­ne. Været var helt topp, og da er den sjeld­ne anled­nin­gen til stede til å besøke sprø steder der du nor­malt ikke ville dratt. For­di de er vel­dig eks­po­ner­te, for­di far­van­net nær kys­ten er ukjent og grunt.

Akku­rat det­te er til­fel­let i den lang­strak­te Dis­ko­buk­ta på Edgeøya. Hver bøl­ge blir raskt til en brotts­jø aller­e­de før den når land, og ved lav­vann kver­ner pro­pel­len i mud­de­ret langt uten­for kys­ten. Der­for er det for­nuf­tig å hol­de seg unna slike steder i hver­da­gen. Men ikke hver dag er hver­dag, og vi er jo ikke all­tid for­nuf­ti­ge 😄 hvor ville vi ellers hav­net … abso­lutt ikke til den­ne delen av Dis­ko­buk­ta! (Og det er ikke den for­holds­vis godt kjen­te krykkje­ko­lo­nien vide­re nord det er snakk om her). Der var vi i land om kvel­den den­ne ufor­glem­me­li­ge dagen og tok en liten tur til og opp en ås. Jeg had­de sett den så ofte på avstand når vi seil­te for­bi i Storfjor­den, og all­tid tenkt at jeg en dag måt­te bare kom­me dit … og det­te var den ret­te anled­nin­gen! Det må bare skje, du kan ikke tvin­ge det frem.

Dis­ko­buk­ta bes­kri­ves tref­fen­de som «enorm». Kar­rig, høyark­tisk, en vids­trakt, mørk­far­get allu­vi­als­let­te. Tall­ri­ke hval­bein gir varias­jon til det ellers mono­to­ne lands­ka­pet, og det flot­te lys­et en vak­ker kveld i slut­ten av august på rundt 78 gra­der nord gjor­de sitt til det.

Sval­bard-novem­ber-bil­det viser Dis­ko­buk­ta på Edgeøya.

Jeg had­de vært der noen år tid­li­ge­re. Den gan­gen var det snø­vær – og en isbjørn i fjæra. Det var også flott. Men den kvel­den i slut­ten av august, da vi kun­ne gå i land … ufor­glem­me­lig! Det er det stof­fet mine Sval­bard­drøm­mer er laget av. Det var så vak­kert at jeg innså på stedet at et av bil­de­ne skul­le med i kalen­de­r­en så snart som mulig. «Kalen­der­po­ten­si­al» er nå den høy­es­te foto­gra­fis­ke stan­darden her 🙂.

De and­re his­to­rie­ne er rela­tivt raskt for­talt. I Score­s­by­sund på Øst-Grøn­land står mos­ku­sen på en måte omt­rent på sam­me plass som isbjør­nen på Sval­bard: De fles­te turis­tene vil se dem.

Nå står de som regel et sted langt bor­te i fjells­i­den. Det kre­ver litt flaks å få se dem på nært hold. Og for nær­me er selv­føl­ge­lig også poten­sielt hel­ses­ka­de­lig, sær­lig hvis man fer­des til fots.

En fin dag en gang i sep­tem­ber – vin­te­ren had­de aller­e­de satt in – i Rypefjor­den langt inne i Score­s­by­sund, var alt akku­rat som det skul­le: mos­ku­sok­se­ne var gans­ke nær­me land, og vi kun­ne godt se dem fra båten – det var den­ne gan­gen det vak­re seilski­pet Ópal fra Island. Og vel­dig nyt­tig: Jeg had­de med meg 600-mil­li­me­ter­ob­jek­ti­vet mitt, det vir­ke­lig store som van­lig­vis får bli på Spits­ber­gen og bor på ski­pet i stedet for å bli slept rundt på land. Bare for isbjør­nene, van­lig­vis. Men den­ne gan­gen også på Grøn­land for mos­ku­sok­se­ne. Her var det ver­dt inn­sat­sen.

Novem­ber-bil­det på Grøn­land-siden: mos­ku­sok­ser i Rypefjor­den.

Kalen­der «Sval­bard & Grøn­land 2025»: desem­ber

Vi kun­ne selv­føl­ge­lig ikke gå glipp av nord­ly­set på slut­ten av året. Desem­ber er nå en gang den dypes­te polar­nat­ten. På den­ne tiden av året kan du selv­føl­ge­lig ikke kom­me deg til de mest avsi­des­lig­gen­de hjør­nene av Sval­bard. Men hvor­for skul­le du det, du kan se nord­ly­set i Advent­da­len, ikke langt fra Lon­gye­ar­by­en.

Desem­ber-bil­det, Spits­ber­gen: Nord­lys over Advent­da­len.

Store deler av Grøn­land, inklu­dert Score­s­by­sund, er fak­tisk enda bed­re for nord­ly­s­ob­ser­vas­jo­ner enn Sval­bard, der du aller­e­de befin­ner deg nord for den var­me nord­lys­so­nen. Score­s­by­sund er det ret­te stedet å være, for her skjer det mye når det først blir mørkt om nat­ten. Og på grunn av den sør­li­ge­re belig­gen­he­ten er det­te til­fel­let tid­li­ge­re, sep­tem­ber er en gans­ke påli­te­lig måned. På det­te bil­det ser vi nord­ly­set over Bjør­neøer­ne, med den stors­låt­te Øfjor­den og det mar­kan­te fjel­let Grundt­vigs­kir­ke i bak­grun­nen.

Grøn­land-bil­det, desem­ber: nord­lys over Bjør­neøer­ne.

Dob­belt­ka­len­de­r­en «Sval­bard & Grøn­land 2025» er tilg­jen­ge­lig i nett­bu­tik­ken til Spitsbergen-svalbard.no i to stør­rel­ser (A3 og A5), i til­legg til man­ge and­re flot­te ting – ikke bare bøker – selv­føl­ge­lig.

man
2 des
2024

Joda, Lon­gye­ar­by­en lig­ger nå en gang i Advent­fjor­den 🤪😵‍💫 det­te er fak­tisk ikke bare et av mine beryk­te­de ords­pill, men fak­tisk også en ikke så sjel­den mis­fors­tåel­se. Nav­net Advent­fjord har ikke noe med jule­se­son­gen å gjø­re, men med et engelsk hval­fangst­skip, Adven­ture, som var her på 1600-tal­let.

Men det er ikke det det­te hand­ler om, det hand­ler om star­ten på adventsti­den i Lon­gye­ar­by­en. Her er det også et jule­mark­ed, eller ret­te­re sagt til og med to. De er imid­lert­id litt anner­le­des enn det folk flest kan­skje er vant til. I to hel­ger, i mid­ten av novem­ber og for­ri­ge helg, stil­ler de flit­ti­ge og krea­ti­ve kunst­ner­ne, kunst­hånd­ver­ker­ne og alle de and­re opp bodene sine, først i kul­tur­hu­set i sen­trum og den førs­te hel­gen i advent i kunst­ner­sen­trum i Nyby­en oppe i dalen. Dess­ver­re ingen bren­te man­dler og ingen gløgg, men mas­se flott kunst­hånd­verk laget i Lon­gye­ar­by­en, blant annet bil­der av Eva Grøn­dal fra det loka­le foto­graf­dy­nas­tiet med sam­me navn (førs­te bil­de) og Wolf­gang Hüb­ner-Zach fra snek­ker­verks­tedet Alt i 3 (det er der de vak­re skjæ­ref­jø­le­ne og Sval­bard-driv­ved-bil­deram­mene kom­mer fra 😉). Og mye annet flott, her kan man gå på leting og fin­ne vel­dig fine ting. Lenas bed­ra­gersk ekte sjo­ko­la­de­fos­si­ler, kjempebra! For å nev­ne bare ett eks­em­pel til.

Jule­mark­ed i Nyby­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og så er det selv­føl­ge­lig det tra­dis­jo­nel­le fak­kel­to­get på etter­mid­da­gen førs­te søn­dag i advent – det er mørkt, til og med gate­be­ly­s­nin­gen er slått av i områ­det under den­ne begi­ven­he­ten – fra Huset til jule­n­is­sens post­kas­se neden­for den gam­le gru­ven 2b, «jule­n­is­se­gruve». Jule­n­is­sen er i full sving der oppe, så den­ne gam­le kull­gru­ven, som ble ned­lagt i 1964, er nå opp­lyst igjen frem til jul. Og nede ved vei­en står post­kas­sen der bar­na (også de eld­re, hvis de vil) kan leg­ge inn bre­ve­ne sine til jule­n­is­sen med alle øns­kene sine.

Ruten fort­set­ter til sen­trum, der juletreet ten­nes. Selv­føl­ge­lig blir det var­me ord, mun­ter sang og god stem­ning, og sist, men ikke minst, kom­mer jule­n­is­sen med sine assis­ten­ter og deler ut et lite for­skudd til de man­ge bar­na.

Juletreet ten­nes

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det­te mar­ke­rer star­ten på adventsti­den i Lon­gye­ar­by­en, som samt­idig begyn­ner alle and­re steder også, selv­føl­ge­lig. Jeg øns­ker alle en rik­tig god og gle­de­lig adventstid!