Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

man
23 sep
2024

Turens sis­te dag, og der­med den sis­te dagen «Sval­bard under seil» i 2024. Det var Ekm­anfjor­den og Dick­son­fjor­den som sto på pro­gram­met. Vi begyn­te med en tur på Flin­thol­men, en ekte ark­tisk natur­per­le.

Så var det Dick­son­fjor­den. Jeg had­de en sånn følel­se. Det var jo fort­satt isbjørn som sto på ønskel­is­ten. Og … yes, vi fikk se isbjør­ner, tre av dem! For en flaks! Det var man­ge ombord som ble vel­dig gla­de. De var gans­ke langt bor­te, så det ble nok ingen bil­der av ver­dens­rang, men det er jo sel­ve opp­le­vel­sen som er vik­tig, det å ha sett isbjør­nen i sitt rike. Distan­sen var for øvrig gans­ke nøyak­tig 500 m, med and­re ord det som kre­ves fra og med 2025 om våren (den lov­li­ge distan­sen fra og med juli er 300 meter).

Noen timer sene­re var vi til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en og der­med var den­ne vak­re turen over. Nå var det bare å si takk for turen og far­vel. Det var litt trist på fle­re måter. Det var den aller­sis­te turen for meg på gode gam­le Anti­gua på Sval­bard, etter fle­re enn 30 turer siden 2010. Det ble man­ge mil vi reis­te sam­men, men nå er det slutt med den­ne rei­sen i Sval­bards far­vann. Men vi sees nok snart, om bare noen uker, på fast­lan­det 🙂

Og det var den sis­te seil­tu­ren på Sval­bard under dagens regel­verk. Mye vil bli anner­le­des nes­te år (trykk her for å lese mer om det). Uto­ver avstands­krav til isbjørn blir det dras­tis­ke inns­kren­knin­ger på hvor det vil fort­satt være lov å gå i land. Det vil fort­satt bli fine turer, men mye vil være anner­le­des. Kan­skje til og med bed­re, på en måte. Mind­re press på å sei­le til områ­der langt bor­te. Mind­re avstan­der, mind­re sjø­mil. Mer tid for opp­le­vel­ser. Det er jo i seg selv ikke verst. Men vi skul­le gjer­ne selv ha bestemt hvor­dan vi skal kjø­re våre turer, i mot­set­ning til noen idio­ter langt bor­te (bekla­ger, men det lig­ger rett og slett svært lite kom­pe­tan­se i de nye reg­le­ne, de ble helt klart skre­vet av kon­tor­folk og ikke fra folk med lokal kom­pe­tan­se og fel­t­erfa­ring).

Det er der­for et stort stykke Sval­bard som vil gå tapt for de aller­fles­te fra og med 2025, spe­sielt for dem som har fer­det rundt om øyri­ket i man­ge år og kjen­ner stedet godt. Vi har gjort gans­ke mye på den­ne sis­te turen nå, vi var på steder om Fjer­de­breen på ves­t­kys­ten, Idun­nes­et i Wahl­enberg­fjor­den, Zei­pe­lod­den i Pal­an­der­buk­ta og Mof­fen. De vil, i lik­het med vel­dig man­ge ilands­tig­nings­plas­ser spredt over vel­dig store områ­der på Sval­bard, gå tapt for det aller­fles­te – med mind­re du er på pri­vat tur. Og det er jo nes­ten en spøk i seg selv. Hvem kom­mer til slike stede­ne på pri­vat tur? Jo, det fin­nes vel noen få.

Jeg er vel­dig tak­knem­lig for å ha seilt rundt Sval­bard i man­ge år og for å ha vært på man­ge steder i de aktu­el­le områ­de­ne.

Tusen takk Anti­gua! Tusen takk for a ha vært en stor og vik­tig del av den­ne lan­ge, gle­deful­le rei­sen! Ski­pet og men­nes­kene som gjor­de alt det­te mulig, alle som har vært en del av rei­sen og som har gjort sitt for å gjø­re den til den fine opp­le­vel­sen som den var. Ha det bra, på gjen­syn!

Bil­de­gal­le­ri Isfjor­den: Ekm­anfjor­den & Dick­son­fjor­den – 22. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
23 sep
2024

Til­ba­ke i Isfjor­den! Godt å være her. Det er fort­satt mye vi skal gjø­re i Sval­bards størs­te fjord. Vi begyn­te med det utro­lig vak­re tun­draom­rå­det ved Alk­hor­net, med man­ge reins­dyr, en fjell­rev og to ryper. Og en av Sys­sel­mes­ter­ens polar­sir­kel­bå­ter som var par­kert på en litt uvan­lig måte i fjæra.

Sene­re sam­me dag var vi ved Bore­breen, en vel­dig impon­e­ren­de isb­re tak­ket et kraft­ig frems­tøt. Isfjel­let som snud­de seg var minst like impon­e­ren­de.

På kvel­den var det show­time hos kjøk­kens­jef Piet og gjen­gen i ser­vice­av­de­lin­gen. Fan­tas­tisk gjort!

Nå gjensto det bare å se om vi skul­le avs­lut­te den­ne vak­re rei­sen uten å ha sett isbjørn …

Bil­de­gal­le­ri Isfjor­den: Alk­hor­net & Bore­breen – 21. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
21 sep
2024

Etter en lang seil­as gjen­nom hele nat­ten nåd­de vi frem til St. Jons­fjor­den net­to­pp i rute for en liten men vak­ker fjell­tur innerst i St. Jons­fjor­den. Med en utro­lig flott utsikt på bre­lands­ka­pet der!

Sene­re gikk vi en liten tur på Gjert­se­nod­den, med Per John­sons gam­mel hyt­te, vak­ker tun­dra, fine stein­rin­ger og sol­skinn!

Bil­de­gal­le­ri St. Jons­fjor­den: Valen­tins­ryg­gen, Gjert­se­nod­den – 20. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
20 sep
2024

Det ble en ilands­tig­ning på Mof­fen på ons­dag kveld. En sjel­den opp­le­vel­se på den­ne vel­dig spe­si­el­le øya.

Vær­mel­dinga så ikke sær­lig bra ut på nord­kys­ten og der­for fort­sat­te vi med en gang til Hol­miabuk­ta. Det vis­te seg å være den ret­te plas­sen, og vi kun­ne nyte for­mid­da­gen i Sal­ly­ham­na og på Sabi­neodden.

Så begyn­te det å blå­se i Smee­ren­burg­fjor­den. Dagen end­te med en spon­tan og vel­dig kul ilands­tig­ning ved Smee­ren­burg­breen.

Bil­de­gal­le­ri – Mof­fen, Sal­ly­ham­na, Smee­ren­burg­breen – 18./19. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

ons
18 sep
2024

Så var det tåke igjen i Hin­lo­pens­tre­tet. Det var såvidt bra nok for å besøke hval­ros­se­ne på Wahl­ber­gøya. De var fak­tisk i god humør 🙂

Så ble det tåke igjen hele etter­mid­da­gen. Vi fikk ikke se him­melen igjen før vi nåd­de frem til Murch­ison­fjor­den tirs­dag kveld. Full­må­ne over fjel­le­ne. Net­tene blir gans­ke mør­ke nå.

En natt for anker i Wea­sel­buk­ta er noe gans­ke spe­sielt i seg selv. Det sam­me gjel­der en fot­tur på Nord­aus­t­lan­det, på Roald­top­pen på sør­si­den av Murch­ison­fjor­den.

Bil­der­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet: Wahl­ber­gøya, Murch­ison­fjor­den – 17./18. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
16 sep
2024

Det vak­re Nord­aus­t­lan­det! Så langt bor­te. I hvert fall for noen som, for man­ge år siden, begyn­te å opp­dage Sval­bard ved å vand­re fra boset­nin­ge­ne i Isfjor­den. Vi kom gans­ke langt da, men Nord­aus­t­lan­det var jo lik­som the dark side of the moon.

Men nå var vi der. I Wahl­enberg­fjor­den. På Idun­nes­et, ret­te­re sagt. En vak­ker fot­tur, med en flott utsikt over Ves­t­fon­na og bree­ne som når frem til kys­ten man­ge steder i Wahl­enberg­fjor­den.

Gyl­dé­nøya­ne var ingen isbjørn­pa­ra­dis den­ne gan­gen. Vel, det ville vel ha vært for enkelt. Bams­ene vil rett og slett ikke vise seg for tiden. Men det kom­mer nok. Vi har fort­satt en del tid igjen.

I Pal­an­der­buk­ta gikk vi på tur i polarør­kenen, men kom til­ba­ke gans­ke tid­lig der­som vin­den begyn­te å blå­se gans­ke kraft­ig.

Bil­der­gal­le­ri – Wahl­enberg­fjord: Idun­nes­et & Pal­an­der­buk­ta – 16. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
15 sep
2024

Vi så på Vil­la Oxford i Lief­defjor­den, en ekte Nøis-hyt­te fra 1920-tal­let. Og vi gikk en tur der­fra til Wood­fjor­den, det er ingen lang tur, men nyde­lig. Under­veis fant vi en var­de med en min­ne­p­la­te for Frank Wors­ley, kap­tain på Endu­rance under Shack­le­ton sin ekspe­dis­jon. Jeg lurer på hvem som sat­te den opp. Det var kan­skje ekspe­dis­jo­nen fra Oxford ledet av Geor­ge Bin­ney i 1924, de var jo i områ­det her.

Sene­re gjor­de vi en sving innom Mus­ham­na. Alt nord­o­ver der­fra – kan­skje isbjør­ner, hvem vet, og helt sik­kert „Rit­te­rhyt­ta“ på Gråhu­ken – var stort sett gjemt bak lave sky­er og regn­by­ger.

Bil­der­gal­le­ri – Wors­ley­ham­na, 15. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

lør
14 sep
2024

Dagen begyn­te ved Ler­nerøya­ne. For en vak­ker mor­gen, kris­tall­klar med speil­bil­der på van­net. Sånt fort­sat­te det ved Mona­co­b­reen. Utro­lig flott! Mona­co­b­reen hol­der for­res­ten på med et kraft­ig frems­tøt på sin øst­lig side.

Sene­re var det på tide å strek­ke litt på bei­na. Det fikk vi gjort på Reins­dyr­flya, etter et besøk med den tyske værst­as­jo­nen Kreuz­rit­ter fra kri­gens mør­ke dager.

Bil­der­gal­le­ri: Lief­defjor­den: Mona­co­b­reen & Sørd­a­len – 14. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

fre
13 sep
2024

En vak­ker dag på den nord­li­ge ves­t­kys­ten, Dei Sju Isfjel­la. En av få dager hvor man fak­tisk får gjort mer på den­ne utsat­te, ville kyst­stri­pen enn bare å pas­se­re. Vi to gum­mi­bå­te­ne inn i lagu­nen ved Fjer­de­breen og nytet fin­væ­ret på more­neh­au­ge­ne med stors­lått utsikt mot den mek­ti­ge og vel­dig akti­ve isbreen. For en mor­gen!

Sene­re seil­te vi inn i Kob­befjor­den på ves­t­siden av Dan­s­køya. Det er den­ne fjor­den hvor ishavstra­ge­dien av Møkle­by og Simon­sen skjed­de i 1922. Men det var nok først og fremst stein­kob­be­ne som sto i fokus. Så tok vi anled­nin­gen til en liten spa­ser­tur. Vi fant noen spor av gam­mel hval­fangst­his­to­rie og en ark­tisk post­boks.

Bil­der­gal­le­ri: Ves­t­kys­ten: Fjer­de­breen & Kob­befjor­den, 13. sep­tem­ber 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
12 sep
2024

Kongsfjor­den. Vi nåd­de frem til Ny-Åle­sund midt i nat­ten og og vi bruk­te for­mid­da­gen på å utfor­ske den lil­le forsk­nings­byen som er Sval­bards nord­ligs­te boset­ning. Det var kalt men vak­kert, med god utsikt mot de Tre Kro­ner og and­re fjell og bre­er innerst i Kongsfjor­den.

Vi kom nær­me­re inn på det­te stors­låt­te lands­ka­pet i løpet av etter­mid­da­gen under en skip­s­crui­se innerst i fjor­den. Det er utro­lig vak­kert, men samt­idig trist når man vet hvor mye breis som gikk tapt de sis­te åre­ne.

Men det var over­ras­ken­de mye is i fjor­den nå. Og en vak­ker sol­ned­gang i fjor­den­de Juli­buk­ta.

Bil­der­gal­le­ri – 12. sep­tem­ber 2024 – Kongsfjor­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.