Generelt: Wahlenbergfjorden er oppkalt etter den svenske botanikeren og geografen Göran Wahlenberg (1780-1851). Palanderbukta har navnet sitt etter den svenske kapteinen Louis Palander (1842-1920) som var med på flere av Adolf Erik Nordenskiöld sine ekspedisjoner.
Fjorden skjærer dypt fra Hinlopenstretet inn mot vestkysten av Nordaustlandet, og det er kun en stripe med 20 km luftlengde fra kyst til kyst mellom Wahlenbergfjorden og Rijpfjorden som skjærer inn i Nordaustlandet fra nord.
Wahlenbergfjorden er ofte fylt med fjordis langt ut i sommeren, og den nordligste og innerste delen er dårlig kartlagt og ikke besøkt av mange skip. Likevel finnes det en del interessante steder å gå i land, særlig i Palanderbukta, som fikk navnet sitt etter en svensk polarfarer, kapteinen til Adolf Erik Nordenskiöld. Palanderdalen og Zeipelodden er for eksempel gode steder å dra for fotturer med fantastisk utsikt.
På tur i morenelandskapet i Palanderbukta.
Selanderneset ved inngangen til Wahlenbergfjorden. Horisontale sedimentære lag har blitt kuttet av erosjon og dannet skråninger med store ‘tårn’. Basaltlag på toppen.
Geologi: Grunnfjellet på nordsiden består av svakt metamorfe prekambriske sedimenter med sterkt fall. Guldénøyane består av diabas (basalt) som de fleste øyene i Hinlopenstretet.
Sørsiden av Wahlenbergfjorden er karakterisert av sedimenter fra Karbon og Perm som stort sett er rik på karbonater og ofte inneholder mange fossiler. Diorittiske intrusiver har kommet fram i dagen grunnet erosjon, og danner platåer på fjellsiden.
Anbefalt lesing for videre, detaljert og lettforståelig (ja, helt sant) informasjon om geologi/landskap.
Brefront i Wahlenbergfjorden.
Landskap: Vidstrakt og åpent. Wahlenbergfjord er nesten helt omringet av vide isfonner, men striper med isfritt land finnes, hovedsakelig på sørsiden, som blir særlig vide rundt Palanderbukta.
Bratte fjellsider har blitt skjært ut av erosjon og danner utstikkere som ligner ‘tårn’, som er spektakulære å se på. Deler av kysten er bratte eller, særlig på nordsiden av fjorden, dominert av isbreer med kalvende brefronter. Derfor er de fleste stedene man kan legge til med båt hovedsakelig i Palanderbukta, som har et imponerende landskap med polar ørken med vakker polygonmark, og spor fra holocen landheving enkelte steder. Generelt gir dette området et karrig, ørkenaktig utseende.
Karrig polarørken med iskiler i Palanderbukta.
Flora og Fauna: Den isfrie marken er for det mest goldt polar ørken, slik som er typisk for Noraustlandet, og vegetasjonen er veldig begrenset. Dyrelivet er derfor veldig høy arktisk. Et par reinsdyr, som regel veldig sky, vandrer rundt i ingenting, og isbjørnmøter kan skje når som helst, spesielt når det er drivis i området. Det pleide å være noen mindre kolonier av polarmåke som hekket i området ved sørkysten av Wahlenbergfjord, men de har tydeligvis flyttet seg til en annen plass i regionen eller muligens forsvunnet helt.
Historie: Wahlenbergfjord har blitt besøkt av mange vitenskapelige ekspedisjoner på 1800-tallet, men har aldri vært hovedfokuset for ekspedisjonene, så historisk sett er det ikke det mest interessante stedet.
Norske fangstmenn overvintret i området på 1900-tallet, og det endte i tragedie. De to mennene døde antagelig under en eksplosjon i hovedhytten i Augustabukta i Hinlopenstretet. Ruinene etter en fangsthytte i Palanderdalen tilhørte deres jaktområder.
Mannskapet på den tyske værstasjonen fra andre verdenskrig, Haudegen stasjon i Rijpfjorden, etablerte et depot i Bodleybukta innerst i Wahlenbergfjorden i tilfelle stasjonen skulle bli ødelagt. Wahlenbergfjorden ligger en lang dagsmarsj fra lokasjonen fra Haudegen stasjon i Rijpfjorden.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.