spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker

Fred­heim

Pan­ora­ma «Vil­la Fred­heim»: vir­tu­ell tur av huset til Hil­mar Nøis i Tem­pel­fjor­den

Bruks­an­vis­ning

Så snart du har åpnet den vir­tu­el­le turen kan du enten bru­ke kar­tet i ned­re hjør­net på venst­re siden eller bil­de­lis­ten på ned­re kant for å navi­ge­re. Ellers kan du klik­ke på sym­bo­ler­ne innen­for det akti­ve pan­ora­ma­et, ofte på dør­er­ne, når dis­se er syn­li­ge, for å kom­me vide­re. Men det bes­te er kanskje å la turen gå auto­ma­ti­sk, nes­te pan­ora­ma vil kom­me opp helt ale­ne etter en gjen­nom­gang. Du kan slå lyden av ved å klik­ke på sym­bo­let i ovre hjør­net til høy­re, teks­ten kan du også slå av på sam­me måte. Turen kan also vises på iPad eller and­re tablets om de har aktu­ell pro­gram­va­re. På van­li­ge data­mas­ki­ner kan du bru­ke både HTML5 og flash.

Stas­jo­ner

  1. Dani­els­bu / Gam­melhyt­ta (uten­for)
  2. Dani­els­bu / Gam­melhyt­ta (1)
  3. Dani­els­bu / Gam­melhyt­ta (2)
  4. Fred­heim: Nødhyt­ta
  5. Fred­heim: Nødhyt­ta (1)
  6. Fred­heim: Nødhyt­ta (2)
  7. Vil­la Fred­heim
  8. Vil­la Fred­heim: inn­gang
  9. Vil­la Fred­heim: kjøk­ken
  10. Vil­la Fred­heim: stue (1)
  11. Vil­la Fred­heim: stue (2)
  12. Vil­la Fred­heim: trap­pa
  13. Fred­heim: and­re etas­je (1)
  14. Fred­heim: and­re etas­je (2)
  15. Fred­heim: and­re etas­je (3)

Litt informas­jon om det du ser:

Fred­heim

„Vil­la Fred­heim» er ei fangsthyt­te bygd av den berøm­te jege­ren Hil­mar Nøis fra Andøya i Ves­terå­len. Hil­mar byg­de hyt­ta i 1924 og lev­de der i man­ge år frem til seks­tital­let. I løpet av dis­se åre­ne for­vand­let Fred­heim seg fra ei pri­mi­tiv fangsthyt­te til et kose­lig og kom­for­ta­belt hjem. Den har til og med to etas­jer! Ellers er de fles­te fangsthyt­te­ne på Sval­bard mye mind­re og helt sik­kert mind­re kjent enn berøm­te Fred­heim.

Det fin­nes fak­ti­sk tre bygn­in­ger på stedet. Den elds­te er Dani­els­bu, også kalt for Gam­melhyt­ta. Den står lengst mot øst. Nær­me­re hove­dhyt­ta er nødhyt­ta, bygd som lager og i til­fel­le brann. Det er til og med en ute­do i en viss sik­ker­he­tsav­stand fra hyt­te­ne ellers.

Stedet ble også brukt av pomo­rer (rus­sis­ke jege­re fra Kvits­jøen) før nor­ske fangst­menn begy­n­te å besø­ke Spits­ber­gen regel­mes­sig fra 1890-tal­let. Det lå en rus­setuft et lite stykke vest for Fred­heim, men stedet ble tatt av sjøen, som også true­de dagens hyt­ter til de ble flyt­tet litt leng­re opp på en høye­re ter­ras­se i april 2015.

Fred­heim: Dani­els­bu eller Gam­melhyt­ta (ute)

danielsbu_gammelhytta

Gam­melhyt­ta er den elds­te hyt­ta på Fred­heim. Den ble byggd i 1902 av Lars Gun­nar­sen Nis­ja. Den blir også kalt for Dani­els­bu etter Dani­el Nøis, Hil­mars onkel, som over­tok hyt­ta for en over­vin­tring i 1911-12. Dani­els­bu er et fint eks­em­pel på ei fangsthyt­te i tra­dis­jo­nell stil: en stein­mur rundt veg­ge­ne, iso­l­ert med mose og torv, og taket er kledd med never.

Dani­els­bu eller Gam­melhyt­ta (førs­te rom)

danielsbu_1

Det førs­te av hyt­tas to rom har et gulv iso­l­ert med grus isteden­for tre.

Hil­mar Nøis lev­de ale­ne og i noen år sam­men med den førs­te kona si, Ellen Dort­he Nøis (født Johan­sen) i Dani­els­bu. De to gif­tet seg i Nor­ge høs­ten 1913, og et år sene­re ble dat­te­ren, Embjørg, født. Men kort tid før fød­se­len dro Hil­mar opp til Spits­ber­gen på over­vin­tring. I fle­re år lev­de Hil­mar og Ellen store deler av året langt fra hve­r­and­re, til hun bes­tem­te seg for å rei­se opp sam­men med man­nen sin for førs­te gang i 1921.

Dani­els­bu eller Gam­melhyt­ta (and­re rom)

danielsbu_2

I noen kil­der heter det at parets and­re barn, Johan­nes Nor­mann Kaps Nøis, ble født her i Dani­els­bu 11. juni 1922. Men iføl­ge John-Eldar Peder­sen ble Kaps født på Bohe­man­nes­et, etter­som Hil­mar og Ellen had­de flyt­tet fra Fred­heim tid­li­ge­re den­ne våren. Uan­sett had­de Hil­mar prøvd å få legeh­jelp fra Lon­gye­ar­by­en men det ble for sent: mens Hil­mar var bor­te, had­de Ellen født helt ale­ne uten noen som helst hjelp eller assi­stan­se, i en liten fangsthyt­te i Ark­tis, langt bor­te fra and­re men­nes­ker. Den­ne ekstre­me opp­le­vel­sen var en kraf­tig påk­jennel­se og mer enn hun kun­ne tåle, men like­vel ble det en over­vin­tring til for Ellen og Hil­mar, før hun året etter for­lot Spits­ber­gen med førs­te båt. Det sies at hun ald­ri vir­ke­lig ble kvitt den vold­som­me psy­kis­ke påk­jen­nin­gen etter man­ge mør­ke, storm­ful­le døgn under polarn­at­ten på den ensom­me hyt­ta, mens Hil­mar var ute på sine jakt­tu­rer. Ekte­pa­ret ble skilt etter den­ne and­re vin­te­ren, men Johan­nes Kaps over­vin­tret sene­re fle­re gan­ger sam­men med faren, og han job­bet også i Spits­ber­gens kull­gru­ver.

Nødhyt­ta

nodhytta_aussen

Nødhyt­ta ble bygd av Hil­mar Nøis som lager og for nød­stil­fel­ler, men han ble ald­ri nødt til å bru­ke hyt­ta til sist­nevn­te for­mål. I dag er Nødhyt­ta den enes­te hyt­ta på Fred­heim som ikke er låst.

Nødhyt­ta (førs­te rom)

nodhytta_1

Som nav­net Nødhyt­ta anty­der, ble den­ne hyt­ta ald­ri brukt som over­vin­trings­sted, og det førs­te rom­met har da hel­ler ingen ovn. Det var lager og ver­k­s­ted her inne.

Nødhyt­ta (and­re rom)

nodhytta_2

Det bak­ers­te rom­met i Nødhyt­ta er lite, men det har en fin ovn og det er lett å få opp var­men her.

Vil­la Fred­heim

villa_fredheim

Vil­la Fred­heim er den størs­te av de tre hyt­te­ne på stedet. Den er en av Spits­ber­gens fines­te og mest berøm­te fangsthyt­ter. Den var uts­tyrt med ute-veran­da mot Tem­pel­fjor­den, og det var til og med en hage! Anta­ge­lig­vis voks­te det ingen pelar­go­nier eller tuli­pa­ner, men loka­le bloms­ter som sild­re og sval­bard­val­mue.

Vil­la Fred­heim: inn­gang

Fredheim Entrance

De fles­te fangsthyt­te­ne på Sval­bard had­de et lite rom mel­lom utedø­ra og stue for å hol­de snø og kul­de ute.

Vil­la Fred­heim: kjøk­ken

Fredheim Kitchen

Det var her Hil­mar Nøis og sene­re også Hel­frid lag­de mat til seg selv og sine gjes­ter. Gjes­te­ne fikk van­lig­vis fer­s­ke vaf­ler, eller kaker og fjor­dens hetes­te kaf­fe. Hil­mar og Hel­frid ser­ver­te det bes­te de kun­ne by på, og det betyd­de ikke så lite! Det ble kokt på en gam­mel­dags vedovn i Hil­mar sine dager, men den ble sene­re erstat­tet med en mer moder­ne gass­komf­yr, i lik­het med de fles­te hyt­te­ne på Sval­bard som fort­satt er i bruk.

Vil­la Fred­heim: stue (1)

fredheim_wz_1

Den førs­te delen av stua, nær­mest kjøk­ke­net. Den­ne delen var et sepa­rat lite rom i tid­li­ge år av Vil­la Fred­heim. Det var først og fremst Hel­fri­ds fort­je­nes­te, Hil­mars and­re kone, at hyt­ta grad­vis ble mer og mer kose­lig og kom­for­ta­bel fra og med 1937. Veg­gen mel­lom rom­met i søren­den av stua og stua ble revet for å få bed­re plass i stua. Snart var også gar­di­ner og tep­pe på plass.

Vil­la Fred­heim: stue (2)

fredheim_wz_2

Hil­mar og Hel­frid møt­te hve­r­and­re på Hur­tig­ru­ten og gif­tet seg 22. august på Fred­heim, med Sys­sel­man­nen som vigsels­mann. Det for­tel­les at Hel­frid ble infor­mert om arran­ge­men­tet en dag før det fant sted. Hil­mar had­de åpen­bart plan­lagt det nøye. Han had­de til og med bryl­lups­rin­ger klar for anled­nin­gen.

Den inners­te delen av det­te rom­met er den ori­gi­na­le, mind­re stu­en, hvor Hil­mar og Hel­frid had­de man­ge lan­ge, kose­li­ge kvel­der til de reis­te på slutt til Nor­ge på seks­tital­let. Hil­mar had­de da ikke mind­re enn 38 over­vin­trin­ger bak seg! Han døde 84 år gam­mel i 1975. Hel­frid ble 96 år gam­mel. Hun døde i 1996 i Bodø.

Vil­la Fred­heim: trap­pa

fredheim_aufgang

„Vil­la“ Fred­heim fort­je­ner å bli kalt vil­la, blant annet for­di huset har to etas­jer, noe som var vel­dig uvan­lig for den­ne tidens fangsthyt­ter på Sval­bard. Trap­pa ble og blir fort­satt brukt som lag­rings­plass for mye for­skjel­lig.

Fred­heim: and­re etas­je (1)

fiedheim_oben_1

Den førs­te delen av den and­re etas­jen. Bort­sett fra et lite, sepa­rat lagerrom er det kun ett rom i and­re etas­je, men rom­met er del­vis domi­nert av skor­stei­nen. I Hil­mars dager ble rom­met brukt som lager for alt mulig. I dag er det soverom med fle­re madras­ser.

Fred­heim: and­re etas­je (2)

fiedheim_oben_2

Den sen­tra­le delen i and­re etas­je. Det er ganske syn­lig her at Fred­heim ikke len­ger er fangsthyt­te, brukt av en fangst­mann og kone for et ensomt liv langt bor­te i vill­mar­ken. I dag bru­kes hyt­ta av pri­vi­li­ger­te, først og fremst Sys­sel­man­nens ansat­te, og deres ven­ner.

Fred­heim: and­re etas­je (3)

fiedheim_oben_3

Den bak­ers­te delen av rom­met i and­re etas­je. Det sies at dus­in­vis av gam­le sok­ker med store hull hang under taket her i Hil­mars sene­re år, når Hel­frid ikke var med på over­vin­tring. Hil­mar for­tal­te sine gjes­ter at han bare måt­te ven­te til Hel­frid kom til­ba­ke for å få sok­ke­ne stop­pet!

Jeg tak­ker Sys­sel­man­nens ansat­te under den åpne dagen på Fred­heim 29. mars 2014 som var så venn­li­ge å gi meg nok tid til å foto­grafe­re de tre hyt­te­ne.

I Tem­pel­fjor­den, i utlø­pet av Sas­senda­len, lig­ger Fred­heim, hove­dhyt­ta til den legen­da­ris­ke fangst­man­nen Hil­mar Nøis som holdt til her i fle­re tiår, del­vis sam­men med kona Hel­frid. 1/2

I Tem­pel­fjor­den, i utlø­pet av Sas­senda­len, lig­ger Fred­heim, hove­dhyt­ta til den legen­da­ris­ke fangst­man­nen Hil­mar Nøis som holdt til her i fle­re tiår, del­vis sam­men med kona Hel­frid. 2/2

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 10.10.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php