spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
HomeSval­bard info­si­de → Øygrup­pen Sval­bard: Spits­ber­gen og omegn

Svalbards øyer - Spitsbergen og omegn.

Interaktiv Svalbard-kart

Trykk på kar­tet for mer detal­je­rt informas­jon og kar­tuts­nitt.

Guidebok: Svalbard - Norge nærmest Nordpolen

For mer og detal­je­rt info: gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len.

Bjørnøya (liten øy mel­lom Spits­ber­gen og Nor­ge)

Bjørnøya (liten øy mel­lom Spits­ber­gen og Nor­ge)

Bjørnøya

Les detal­jer om regio­nene på kar­tet oven­for, eller ved å trykke på len­ke­ne neden­for:

Per dags dato er man­ge steder og regio­ner bes­kre­vet med bil­der, pan­ora­ma­bil­der og tekst i delen av den­ne netts­iden som omhand­ler Spits­ber­gen pan­ora­ma­bil­der.

Gene­rell info: Spits­ber­gen er nav­net på hove­døy­en, mens Sval­bard er det offi­si­el­le nav­net på øygrup­pen mel­lom 76°26’N (Bjørnøya) og 80°50’N (Sjuøya­ne), og 10°30’Ø and 28°10’Ø. Tid­li­ge­re ble hove­døy­en kalt Vest-Spits­ber­gen, men det nav­net gjel­der ikke leng­re.

Det tota­le land­area­let er på 62,450 km2, hvor­av 39,500 km2 oer på hove­døy­en Spits­ber­gen,  Edgeøya spen­ner seg over 5,150 km2, Bar­entsøya 1,300 km2, og Prins Karls For­land 650 km2. Sval­bard er under nor­sk her­re­døm­me og admi­ni­s­tras­jon, men bor­ge­re fra alle ver­densh­jør­ner har adgang her (se Sval­bard­trak­ta­ten). For å bes­kyt­te mil­jøet og kul­tur­min­ner, samt å sik­re til­rei­sen­de en trygg opp­le­vel­se, er det en del reg­ler man må føl­ge, gitt av nor­sk lov­giv­ning og sunn for­nuft (se her).

Geo­lo­gi: Vel­dig variert; man­ge kapit­ler med jor­dens his­to­rie og en stor vari­as­jon i berg­ar­ter er repre­sen­tert i et rela­tivt lite områ­de. Det­te inklu­de­rer noen fos­sil­ri­ke sedi­men­ter i til­legg til mine­ra­ler som er (eller var) av øko­no­misk inter­es­se, hove­dsa­ke­lig kull. And­re ver­di­ful­le mine­ra­ler ble under­søkt på 1900-tal­let, men før­te ikke til noen suk­sess­full gru­ve­drift. Utfor­sking av mine­ra­ler her er fort­satt pågåen­de (se de for­skjel­li­ge områ­de­ne i kar­tet oven­for). Det er ikke akti­ve vul­ka­ner i Spits­ber­gen.

Sedimentære lag i Fuglefjella vest for Longyearbyen

Sedi­men­tæ­re lag i Fuglef­jel­la vest for Lon­gye­ar­by­en.

Kli­ma: Kli­ma­et er sterkt påvir­ket av to vik­ti­ge hav­strøm­mer. Det­te ska­per et polar-mari­timt kli­ma med mind­re kal­de vint­re og som­rer kjø­li­ge­re enn i mer kon­ti­nen­ta­le områ­der i Ark­tis, som for eks­em­pel Nord-Cana­da. Den årli­ge gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i sen­tra­le Spits­ber­gen Isfjor­den) er -7,5°C, som er varmt i for­hold til hvor nær Nord­po­len områ­det lig­ger på mel­lom 78°N og 80°N. Det­te på grunn av effek­ten fra den var­me Vest-Spits­ber­gen-strøm­men (Golf­strøm­men, se neden­for). Mid­natt­s­so­len skin­ner på 78°N i rundt 4 måne­der, fra 20. april til 20. august.

Vest-Spits­ber­gen-strøm­men er den nord­ligs­te avs­tik­ke­ren av Golf­strøm­men, og frak­ter rela­tivt varmt vann til nor­dom­rå­de­ne langs Spits­ber­gens ves­t­kyst. Det­te fører til at kli­ma­et langs Spits­ber­gens vest- og nord­kyst er rela­tivt mild, med lite sjøis. Det sen­tra­le ves­t­kys­ten (sær­lig Kongsfjor­den) er tilg­jen­ge­lig ved bruk av båt meste­par­ten av året.

Øst­li­ge deler av Sval­bard påvir­kes av en kald strøm fra nor­døst, hvor kal­dt polar­vann og mye sjøis fra pol­ha­vet fin­nes også om som­me­ren. Den­ne kal­de strøm­men frak­ter dri­vis fra nor­døst til og rundt sørs­pis­sen av Spits­ber­gen (Sør­kapp-strøm­men). Isen kan dri­ve rundt sørs­pis­sen og nordover langs ves­t­kys­ten. Det­te betyr at sørfjor­de­ne på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen kan være ful­le av dri­vis, selv når nord­li­ge­re fjor­der alle­re­de er isfrie. Det kun­ne være dri­vis i Isfjor­den hele året rundt, men det­te er sjel­den­het nå i kli­ma­en­drin­gens tider.

Lands­kap: Lands­ka­pet er svært variert grun­net geo­lo­gien og kli­ma­et. Nær ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen er lands­ka­pet vel­dig alpint med spis­se fjell­tin­der, og der­av fikk Spits­ber­gen sitt navn. Sen­tra­le, nord­li­ge og øst­li­ge deler av Sval­bard har et mer vids­trakt lands­kap, med fla­te fjell­top­per. De høyes­te fjel­le­ne lig­ger nor­døst på Spits­ber­gen (Ny Fries­land): New­ton­top­pen er 1, 713 m. o.h., men ruver ikke over de omkring­lig­gen­de, høye pla­tå­bree­ne – i alle fall ikke når man ser fjel­let fra avstand. Fjel­le­ne nær ves­t­kys­ten tår­ner seg over hav­ni­vå mer enn 1000 meter rett opp fra like ved fjor­de­ne, og ser mer spek­ta­ku­læ­re ut, som for eks­em­pel Horn­sund­tind i Horn­sund, Sør-Spits­ber­gens høyes­te topp med sine 1431 meter.

Kon­tras­ter i lands­ka­pet: Pla­tå­for­me­de fjell i det sen­tra­le Spits­ber­gen (Dick­son Land)

Platåformede fjell i det sentrale Spitsbergen. Lyckholmdalen, Dickson Land

Islag­te, brat­te tin­der nord­vest i Spits­ber­gen (Raudfjor­den).

Islagte, bratte tinder nordvest i Raudfjorden

Omt­rent 60% av Sval­bards land­are­al er dek­ket av isbre­er, med en syn­ken­de trend grun­net kli­ma­en­drin­ger. Isbree­ne end­rer seg lokalt på grunn av lokal­k­li­ma­et; ned­bør og der­med isbreens volum øker gener­elt sett med høy­de og mot vest, som er områ­det som får mest fuk­tig luft. Nord­li­ge luft­mas­ser frak­ter også med seg snø, og der­for er det mye gla­si­as­jon på Nord­aus­t­land og Kvi­tøya, som har store iskap­per.

Brefront, Kongsfjorden

Bre­front i Kongs­for­den

Vest og nord­vest­kys­ten på Spits­ber­gen har en rek­ke spek­ta­ku­læ­re fjor­der, mens nor­døst­li­ge og øst­li­ge deler av Sval­bard impo­ne­rer som avsi­des­lig­gen­de, impo­ne­ren­de lands­kap.

Til­ba­ke

Heleysund - Edgeøya - Barentsøya - Tusenøyane Kong Karls Land Kvitøya Hopen Spitsbergen (Northern part) Prins Karls Forland & Forlandsund/St. Jonsfjord Spitsbergen (Southern part) Isfjord https://www.spitsbergen-svalbard.com/spitsbergen-information/islands-svalbard-co/nordaustland.html

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 19.02.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php