Snøspurv (Plectrophenax nivalis)

Snø­spurv. Slut­ten av mai, Lon­gye­ar­by­en.

Bes­kri­vel­se: Snø­spur­ven (leng­de 16-17 cm, vekt 25-40 g) er mind­re enn svart­tros­ten og har en kon­trast­rik fjærd­rakt med hvit mage og lyst hode, samt brun ekke­de vin­g­er og rygg. Han­nen (hodet er helt hvitt) er hovedsa­ke­lig svart-hvit og mer kon­trast­rik enn hun­nen. Snø­spur­ven er ikke bare den fug­le­ar­ten (i den­ne stør­rel­ses­ka­te­go­rien) som har den mest kon­trast­rike fjærd­rak­ten på Sval­bard, men den er også den enes­te sang­fug­len.

Snø­spurv. Tid­lig juli, Advent­da­len.

Utbredelse/Migrasjon: Snø­spur­ven er sir­kum­po­lar og til­brin­ger vin­te­ren i tem­pe­r­er­te bred­de­gra­der. På Sval­bard fin­nes den nes­ten over­alt fra april til slut­ten av august/tidlig sep­tem­ber. Deret­ter trek­ker den til Kvits­jøen i Nord-Russ­land, samt til step­pene nord for det kaspi­ske hav og Kasakh­stan.

Bio­lo­gi: På meny­en står hovedsa­ke­lig frø, men også insek­ter når de fin­nes. Snø­spur­ven er ikke sær­lig kre­sen når det gjel­der hek­ke­om­rå­de, reir til fug­ler som ruger i skift fin­nes over­alt fra vege­tas­jons­ri­ke steder nær sjø­fu­gl­ko­lo­nier opp til kar­ri­ge skrå­nin­ger, nær kys­ten og langt inn på lan­det. Ofte er det vel­i­sol­er­te rei­ret imid­lert­id godt gjemt.

Snø­spur­ver. Hun­nen til venst­re, han­nen til høy­re. Slut­ten av mai, Alk­hor­net.

Kort tid etter ankom­s­ten ved hek­ke­om­rå­de­ne i april byg­ger snø­spur­ven små snøhul­er til bes­kyt­tel­se mot ekstrem­vær. Han­nen eta­ble­rer et ter­ri­to­ri­um og lok­ker hun­nen til seg med sang. I slut­ten av mai eller i begyn­nel­sen av juni, leg­ger hun­nen fire til sju egg og ruger i 12 til 14 dager. Han­nen del­tar ikke i rugin­gen, men hjel­per til med å lete etter fôr mens unge­ne mates i 12 til 14 dager etter klek­kin­gen.

Snø­spurv. Lon­gye­ar­by­en.

Annet: Den eks­ak­te stør­rel­sen til popu­las­jo­nen på Sval­bard er ukjent, men lig­ger muli­gens ved omt­rent 1000 hek­ke­par og kan varie­re kraft­ig i peri­o­der. På lang sikt ser popu­las­jo­nen imid­lert­id ut til å være sta­bil. Snø­spur­ver sees ofte i Lon­gye­ar­by­en, spe­sielt i mai og juni. Dens melo­dis­ke sang er en kjær­kom­men lyd om våren, for den syn­ger som­me­ren inn.

←Til­ba­ke