Du tror kanskje at overskriften er en spøk, eller du tror: who cares … men da kjenner du Longyearbyen dårlig hvis du tror det. Det er helt sant, og det er mange i Longyearbyen som bryr seg, eller rettere sagt, som har et problem. Muligens et stort problem, til og med, avhengig av hva som kommer til å skje nå i saken.
Men hva skjedde egentlig? Tidlig i oktober gjorde Sysselmester oppmerksom på reglene som gjelder for sertifikat på Svalbard. Internasjonale førerkort gjelder ikke på Svalbard, men om du har førerkort i landet du kommer fra så bør det holde med det. Bare en betingelse: sertifikatet må svare til Wien-konvensjonsens regler. Aldri hørt om Wien-konvensjonen? Den er fra 1968 og den ordner mye i sammenheng med internasjonal veitrafikk. Blant mye annet står det en del om hvor nøyaktig et sertifikat bør se ut.
Det er mange i Longyearbyen som regelmessig trenger bilen, også i jobbsammenheng.
Regelverket som gjelder førerkort på Svalbard har vært på plass siden 2004 uten endringer, men det var ikke før nå at Thaifolk ble stanset i en kontroll og politibetjenten begynte vel å lure på om det som han eller hun så var helt i tråd med det som står med liten skrift. Selv om Thailand har signert og ratifisert Wien-avtalen, ser thailandske sertifikater litt annerledes ut. Det kan være en del av problemet at det finnes bare piktogrammer for fartøyklassene på slike sertifikater men ikke bokstaver.
Og hva betyr det nå? Det betyr at Sysselmesteren har nå bedt Longyearbyens Thaibefolkning å la bilen stående med mindre de har et norsk eller annet godkjent sertifikat, noe som langt de fleste ikke har. Men det finnes mange som trenger bilen hver dag, gjerne i jobben. Det finnes bedrifter hvor de fleste ansatte er Thailendere, som ISS Facility Management, som blant annet leverer rent sengetøy til overnattingsbedriftene, noe som er «litt vanskelig» uten transport. Hurtigruten Svalbard er et annet eksempel. Det er 20 Thailendere som jobber i bedriften, og bare 2 av dem har norsk sertifikat. Men mange jobber i logistikk. Det er bare to eksempler på bedrifter som plutselig har et problem, når en del av deres ansatte ikke har lov å kjøre bil.
Statens vegvesen har varslet en forklaring in løpet av denne uken.
Egentlig bør det være en selvfølge, men det er jo en nyhet – og en gledelig en – i disse dager når den russiske krigen i og mot Ukraina fortsatt raser i all sin grusomhet: idrettsutøvere fra Longyearbyen tok turen til Barentsburg på søndag med Sysselmesterens skip Polarsyssel for å delta i idrettsutvekslingen, noe som har en mangeårig tradisjon på Svalbard. Utvalget fra Longyearbyen ble hilset velkommen på vennlig måte og så stillte man opp i badminton, bordtennis, sjakk, innebandy, volleyball og fotball.
Fotballkamp i Barentsburg (arkivbilde fra 2019).
Hvis du vil lese alt om resultatene så er det bare å gå over til Svalbardpostens sider men det går i hvert fall ut på at Longyearbyen vant alle konkurranser, noe som i seg selv kommer som litt av en overraskelse.
Men det som helt klart er det viktigste er at man møttes på en fredelig og hyggelig måte. Begivenheten ble avsluttet med bankett før utvalget reiste tilbake til Longyearbyen.
Internasjonal Svalbardpolitikk i disse tider er preget av spenninger med Russland. For tiden er det blant annet en russisk søknad om tillatelse for en «forskningstokt» i Svalbards farvann som tiltrekker oppmerksomhet i norske sikkerhetspolitiske kretser. Søknaden ble sendt inn til Utenriksdepartementet i oktober av den russiske ambassaden på vegne av Murmansk marinbiologiske institutt, som ønsker å dra på tokt fra 15. desember 2022 til 10. januar 2023. Instituttet ønsker å bruke sitt eget skip Dalnie Zelentsy som skal oppholde seg i farvannet rundt Svalbard under store deler av perioden.
Russiske fartøy ble ofte brukt av vestlige selskap og forskingsintitusjoner i bedre tider som nå ligger flere år tilbake. Her ser vi MV Professor Molchanov i Adventfjorden – 2013, flere år etter sjarterkontrakten med vestlige selskaper innen cruiseturisme gikk ut
(arkivbilde, bare illustrasjon).
Sikkerhetseksperter sa til NRK at det ville vært naivt å at toktet er bare ment å drive uskyldig forsking. Ifølge søknaden skal det samles bunn- og vannprøver, men ekspertene peker ut at det er neppe bare det som vil skje under turen. De sier at instituttet i Murmansk har sterke forbindelser til det russiske militæret, blant annet gjennom en programm hvor man trener hvaler og seler til militære formal. Dermed må instituttet ikke oppfattes som en uskyldig forskingsinstitusjon, men som et sivilt institutt med et tydelig militært aspekt, og det heter at den planlagte tokten må forventes til å inkludere mer enn bare ren vitenskapelig forsking. Det kan være alt fra sabotage og spionering til transport av militært utstyr og personell, eksempelvis til Barentsburg, som Dalnie Zelentsy skal besøke under turen. Det utelykker ikke at et vitenskapelig programm faktisk finner sted i tillegg. I tidligere år ble skipet også brukt under vestlige forskingsprosjekter på Svalbard, eksempelvis i 2019 av UNIS.
I det siste ble russiske «forskingsskip» ved flere anledninger sett i nærheten av viktig norsk infrastruktur, eksempelvis olje- og gassinstallasjoner, og ekspertene tror at det er neppe bare ren vitenskapelig informasjon som blir hentet inn under slike anledninger. I tillegg kan det være et formål av slike aktiviteter å binde norske kapasiteter, eksempelvis kystvakten og sjøforsvaret.
Ekspertene konkluderer med at norske myndigheter bør avslå den russiske søknaden så langt det lar seg gjøre, i hvert fall innenfor 12 mil sonen.
Det er én ting som er sikker: Longyearbyen trenger en ny energikilde. Det gamle kullkraftverket er nettopp det: a) gammelt og b) et KULLkraftverk.
På onsdag bekreftet administrasjonsutvalget Lokalstyrets avgjørelse om å utfase kull i strøm- og varmeproduksjonen i Longyearbyen i 2023.
Men om du tror at Longyearbyen neste år vil få noe modernt og miljøvennlig tar du feil. For i første omgang vil kull erstattes med diesel. Fra en fossil energibærer til den neste. Reservekraftverket som bruker diesel oppgraderes slik at det kan står for Longyearbyens forsyning med strøm og varme i noen år framover. Men på sikt skal byen i Adventfjorden få en mer miljøvennlig løsning: tanken er at klimagassutslippene blir redusert med 70-80 % til og med 2030. Dette skal oppnås gjennom en miks av forskjellige teknologier som vil, etter alt man vet, inkludere solpaneler, vindkraft og batteribasert lagring av strøm.
Kullkraftverket i Longyearbyen.
Diskusjonen om en ny løsning er nesten så gammel som selve kraftverket.
Men klimavern er ikke blant grunnene for skiftet fra kull til diesel i 2023. Ifølge Svalbardposten er forsyningssikkerhet en viktig faktor. Strømbrudd er noe man forholdsvis ofte opplever i Longyearbyen. Det siste var på onsdag ettermiddag. Strømmen var borte i 1,5 timer, med litt on og off underveis. I tillegg heter det at det ville kreve store finansielle og materielle ressurser å holde kullkraftverket gående, og HMS situasjonen på det gamle kraftverket er ikke akeptabel heller.
Basert på prognoser av fremtidige energipriser forventer man likevel en prisøkning i nærheten av 14 % som følge av omstillingen til diesel. Det overrasker ikke at det er mange i Longyearbyen som ser kritisk på avgjørelsen. Mange er stolte av Longyearbyens historie som en kullgruveby og mener at lokalprodusert kull vil på mange måter være en bredre løsning enn importert diesel.