Du tror kan­skje at over­s­krif­ten er en spøk, eller du tror: who cares … men da kjen­ner du Lon­gye­ar­by­en dår­lig hvis du tror det. Det er helt sant, og det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som bryr seg, eller ret­te­re sagt, som har et pro­blem. Muli­gens et stort pro­blem, til og med, avhen­gig av hva som kom­mer til å skje nå i saken.

Men hva skjed­de egent­lig? Tid­lig i okto­ber gjor­de Sys­sel­mes­ter opp­merksom på reg­le­ne som gjel­der for ser­ti­fi­kat på Sval­bard. Internas­jo­na­le fører­kort gjel­der ikke på Sval­bard, men om du har fører­kort i lan­det du kom­mer fra så bør det hol­de med det. Bare en beting­el­se: ser­ti­fi­ka­tet må sva­re til Wien-kon­vens­jon­sens reg­ler. Aldri hørt om Wien-kon­vens­jo­nen? Den er fra 1968 og den ord­ner mye i sam­men­h­eng med internas­jo­nal vei­t­ra­fikk. Blant mye annet står det en del om hvor nøyak­tig et ser­ti­fi­kat bør se ut.

Det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som regel­mes­sig tren­ger bilen, også i jobbsam­men­h­eng.

Regel­ver­ket som gjel­der fører­kort på Sval­bard har vært på plass siden 2004 uten end­rin­ger, men det var ikke før nå at Thai­folk ble stan­set i en kon­troll og poli­ti­bet­jen­ten begyn­te vel å lure på om det som han eller hun så var helt i tråd med det som står med liten skrift. Selv om Thai­land har signert og rati­fi­sert Wien-avta­len, ser thai­lands­ke ser­ti­fi­ka­ter litt anner­le­des ut. Det kan være en del av pro­b­le­met at det fin­nes bare pik­to­gramm­er for far­tøy­klas­se­ne på slike ser­ti­fi­ka­ter men ikke boksta­ver.

Og hva betyr det nå? Det betyr at Sys­sel­mes­te­ren har nå bedt Lon­gye­ar­by­ens Thai­be­fol­k­ning å la bilen ståen­de med mind­re de har et norsk eller annet godkjent ser­ti­fi­kat, noe som langt de fles­te ikke har. Men det fin­nes man­ge som tren­ger bilen hver dag, gjer­ne i job­ben. Det fin­nes bedrift­er hvor de fles­te ansat­te er Thai­len­de­re, som ISS Faci­li­ty Manage­ment, som blant annet leve­rer rent sen­ge­tøy til over­nat­tings­be­drif­te­ne, noe som er «litt van­skel­ig» uten trans­port. Hur­tig­ru­ten Sval­bard er et annet eks­em­pel. Det er 20 Thai­len­de­re som job­ber i bedrif­ten, og bare 2 av dem har norsk ser­ti­fi­kat. Men man­ge job­ber i logis­tikk. Det er bare to eks­emp­ler på bedrift­er som plut­se­lig har et pro­blem, når en del av deres ansat­te ikke har lov å kjø­re bil.

Sta­tens veg­ve­sen har vars­let en for­kla­ring in løpet av den­ne uken.

Egent­lig bør det være en selv­føl­ge, men det er jo en nyhet – og en gle­de­lig en – i dis­se dager når den rus­sis­ke kri­gen i og mot Ukrai­na fort­satt raser i all sin gru­som­het: idrett­su­tø­ve­re fra Lon­gye­ar­by­en tok turen til Barents­burg på søn­dag med Sys­sel­mes­ter­ens skip Polar­sys­sel for å del­ta i idrett­sut­veks­lin­gen, noe som har en man­geå­rig tra­dis­jon på Sval­bard. Utval­get fra Lon­gye­ar­by­en ble hil­set vel­kom­men på venn­lig måte og så still­te man opp i bad­min­ton, bord­ten­nis, sjakk, inne­ban­dy, vol­ley­ball og fot­ball.

Fot­ball­kamp i Barents­burg (arkiv­bil­de fra 2019).

Hvis du vil lese alt om resul­ta­te­ne så er det bare å gå over til Sval­bard­pos­tens sider men det går i hvert fall ut på at Lon­gye­ar­by­en vant alle kon­kurran­ser, noe som i seg selv kom­mer som litt av en over­ras­kel­se.

Men det som helt klart er det vik­tigs­te er at man møt­tes på en fre­de­lig og hyg­ge­lig måte. Begi­ven­he­ten ble avs­lut­tet med ban­kett før utval­get reis­te til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en.

Internas­jo­nal Sval­bard­po­li­tikk i dis­se tider er pre­get av spen­nin­ger med Russ­land. For tiden er det blant annet en rus­sisk søk­nad om til­l­atel­se for en «forsk­ningst­okt» i Sval­bards far­vann som tiltrek­ker opp­merksom­het i nor­ske sik­ker­he­ts­po­li­tis­ke kretser. Søk­na­den ble sendt inn til Uten­riks­de­par­te­mentet i okto­ber av den rus­sis­ke ambassa­den på vegne av Mur­mansk marin­bio­lo­gis­ke insti­tutt, som øns­ker å dra på tokt fra 15. desem­ber 2022 til 10. janu­ar 2023. Insti­tuttet øns­ker å bru­ke sitt eget skip Dal­nie Zel­ent­sy som skal opp­hol­de seg i far­van­net rundt Sval­bard under store deler av peri­oden.

Rus­sis­ke far­tøy ble ofte brukt av ves­t­li­ge sels­kap og forsking­s­in­ti­tus­jo­ner i bed­re tider som nå lig­ger fle­re år til­ba­ke. Her ser vi MV Pro­fes­sor Molch­a­nov i Advent­fjor­den – 2013, fle­re år etter sjar­ter­kon­trak­ten med ves­t­li­ge sels­ka­per innen crui­se­tu­ris­me gikk ut
(arkiv­bil­de, bare illus­tras­jon).

Sik­ker­he­tseks­per­ter sa til NRK at det ville vært naivt å at tok­tet er bare ment å dri­ve uskyl­dig forsking. Iføl­ge søk­na­den skal det sam­les bunn- og vann­prø­ver, men eks­per­te­ne peker ut at det er nep­pe bare det som vil skje under turen. De sier at insti­tuttet i Mur­mansk har ster­ke for­bin­del­ser til det rus­sis­ke mili­tæ­ret, blant annet gjen­nom en pro­gramm hvor man tre­ner hva­ler og seler til mili­tæ­re for­mal. Der­med må insti­tuttet ikke opp­f­at­tes som en uskyl­dig forsking­s­in­sti­tus­jon, men som et sivilt insti­tutt med et tyde­lig mili­tært aspekt, og det heter at den plan­lag­te tok­ten må for­ven­tes til å inklu­de­re mer enn bare ren viten­ska­pe­lig forsking. Det kan være alt fra sabo­ta­ge og spio­ne­ring til trans­port av mili­tært uts­tyr og per­so­nell, eks­em­pel­vis til Barents­burg, som Dal­nie Zel­ent­sy skal besøke under turen. Det ute­lykker ikke at et viten­ska­pe­lig pro­gramm fak­tisk fin­ner sted i til­legg. I tid­li­ge­re år ble ski­pet også brukt under ves­t­li­ge forsking­s­pros­jekter på Sval­bard, eks­em­pel­vis i 2019 av UNIS.

I det sis­te ble rus­sis­ke «forsking­s­skip» ved fle­re anled­nin­ger sett i nær­he­ten av vik­tig norsk infra­struk­tur, eks­em­pel­vis olje- og gas­s­in­stal­las­jo­ner, og eks­per­te­ne tror at det er nep­pe bare ren viten­ska­pe­lig informas­jon som blir hen­tet inn under slike anled­nin­ger. I til­legg kan det være et for­mål av slike akti­vi­te­ter å bin­de nor­ske kapa­si­te­ter, eks­em­pel­vis kyst­vak­ten og sjø­fors­va­ret.

Eks­per­te­ne kon­klu­de­rer med at nor­ske myn­di­ghe­ter bør avs­lå den rus­sis­ke søk­na­den så langt det lar seg gjø­re, i hvert fall innen­for 12 mil sonen.

Det er én ting som er sik­ker: Lon­gye­ar­by­en tren­ger en ny ener­gi­kil­de. Det gam­le kull­kraft­ver­ket er net­to­pp det: a) gam­melt og b) et KULL­kraft­verk.

På ons­dag bekref­tet admi­nis­tras­jons­ut­val­get Lokals­ty­rets avgjø­rel­se om å utfa­se kull i strøm- og varme­pro­duks­jo­nen i Lon­gye­ar­by­en i 2023.

Men om du tror at Lon­gye­ar­by­en nes­te år vil få noe modernt og mil­jø­venn­lig tar du feil. For i førs­te omgang vil kull erstat­tes med die­sel. Fra en fos­sil ener­gi­bæ­rer til den nes­te. Reser­ve­kraft­ver­ket som bru­ker die­sel opp­grade­res slik at det kan står for Lon­gye­ar­by­ens for­sy­ning med strøm og var­me i noen år framo­ver. Men på sikt skal byen i Advent­fjor­den få en mer mil­jø­venn­lig løs­ning: tan­ken er at kli­ma­gas­sut­slip­pene blir redu­sert med 70-80 % til og med 2030. Det­te skal opp­nås gjen­nom en miks av for­skjel­li­ge tekno­lo­gier som vil, etter alt man vet, inklu­de­re sol­pa­ne­ler, vind­kraft og bat­te­ri­ba­sert lag­ring av strøm.

Kull­kraft­ver­ket i Lon­gye­ar­by­en.
Dis­kus­jo­nen om en ny løs­ning er nes­ten så gam­mel som sel­ve kraft­ver­ket.

Men kli­ma­vern er ikke blant grun­nene for skif­tet fra kull til die­sel i 2023. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten er for­sy­nings­sik­ker­het en vik­tig fak­tor. Strøm­brudd er noe man for­holds­vis ofte opp­le­ver i Lon­gye­ar­by­en. Det sis­te var på ons­dag etter­mid­dag. Strøm­men var bor­te i 1,5 timer, med litt on og off under­veis. I til­legg heter det at det ville kre­ve store fin­an­si­el­le og mate­ri­el­le res­sur­ser å hol­de kull­kraft­ver­ket gåen­de, og HMS situas­jo­nen på det gam­le kraft­ver­ket er ikke akep­ta­bel hel­ler.

Basert på pro­gno­ser av fremt­idi­ge ener­gi­pri­ser for­ven­ter man lik­e­vel en prisø­k­ning i nær­he­ten av 14 % som føl­ge av omstil­lin­gen til die­sel. Det over­ras­ker ikke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som ser kri­tisk på avgjø­rel­sen. Man­ge er stol­te av Lon­gye­ar­by­ens his­to­rie som en kull­gru­ve­by og mener at lokal­pro­du­sert kull vil på man­ge måter være en bred­re løs­ning enn importert die­sel.