Isbjør­nen som ble bedø­vet ved Lon­gye­ar­by­en og døde kort tid deret­ter i heli­ko­pter­et ble obdu­sert. Nå ble resul­ta­tet offent­liggjort i en pres­se­mel­ding av Sys­sel­man­nen: det var ei bin­ne som døde av sir­ku­las­jons­svikt iføl­ge stress, sjokk og medi­ka­men­ter.

Bin­na ble fun­net ved Ves­t­pyn­ten vest for Lon­gye­ar­by­en og skremt bort av Sys­sel­man­nen med heli­ko­pter. Bjør­nen ble jaget over Advent­fjor­den og inn i en side­dal. Også snøs­ku­ter ble brukt og det er snakk om at bjør­nen fikk en kort pau­se under hen­dels­en. 2,5 timer etter jagin­gen begynn­te ble hun bedø­vet. 2,5 er et langt tids­rom for et dyr som er ikke fysisk for­be­redt på a løpe lan­ge avstan­der med høy has­ti­ghet: god iso­las­jon gjør at isbjør­ner er sen­si­ti­ve mot overv­ar­ming. Der­for er det også strengt for­budt å for­føl­ge isbjør­ner. I Sval­bard­mil­jøl­oven § 30 står det: «Det er for­budt å lok­ke til seg, for­føl­ge eller ved annen aktiv hand­ling oppsøke isbjørn slik at den blir fors­tyr­ret eller det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller isbjørn.»

Men det er nok akku­rat det som skjed­de her når man vur­de­rer at bjør­nen ble jaget i 2,5 timer (inklu­dert en «kort­e­re pau­se») med heli­ko­pter og snøs­ku­ter selv om Sys­sel­man­nen had­de «isbjørn­fag­lig bistand fra Norsk Polar­in­sti­tutt». Pro­se­du­ren og bedø­ving ble nok for mye for bjør­nen som vei­de bare 62 kg: hun fikk fle­re medi­ka­men­ter på heli­ko­pter­et og døde av sir­ku­las­jons­svikt på fly­tu­ren til Kinn­vi­ka på Nord­aus­t­lan­det.

Isbjørn­fa­mi­lie med mor (til venst­re, foran) og to toår­sun­ger. August, Edgeøya.

Ellers skal bjør­nen ha vært i god hel­se. Vek­ten på bare 62 kg og stør­rel­sen tyder på at hun var en før­s­teårs ungbjørn eller en liten toåring. I hvert fall skul­le hun ha vært sam­men med moren.

Etter en gans­ke hel­dig hjem­tur fra Ant­ark­tis, den enes­te kon­ti­nen­ten som ikke er direk­te påvir­ket av Coro­na-virus­et (men indi­rek­te!), er jeg nå på plass igjen og vil fort­set­te med å skri­ve på dis­se side­ne her. Ting fort­set­ter jo å skje i nord. Til å begyn­ne hvor jeg lik­som stop­pet for fle­re uker siden: kull­gru­ven Svea Nord ble offi­sielt stengt med en liten seremo­ni på stedet den 4. mars. Det betyr slut­ten på godt 100 år av gru­ve­his­to­rie i Sveagru­va.

And­re emner vil jeg kom­me til­ba­ke til de nes­te dage­ne. Nå først og fremst det som ver­den er mest opptatt av for tiden: Coro­na-virus­et. Det ble så langt hel­dig­vis ikke påvist på Sval­bard. Men det blir nok ikke mulig å hol­de øygrup­pen isol­ert i all fremt­id og der­for er det nok bare et spørs­mål om hvor mye tid det tar til virus­et fin­ner vei­en opp til 78 gra­der nord. Lon­gye­ar­by­en Syke­hu­set gjør alt for å være for­be­redt.

I mel­lomt­iden prø­ver man selv­føl­ge­lig å hol­de virus­et bor­te fra Sval­bard i lengst mulig tid. Mars og april er van­lig­vis høy­se­song innen turis­me, men for tiden er det ingen turis­ter på Sval­bard i det hele tatt. Alle som rei­ser opp fra fast­lan­det har plikt til 14 dager i karan­te­ne. Bedrift­er og insti­tus­jo­ner kan i vis­se til­fel­ler søke unn­tak, men det vil bare bli gitt under stren­ge bestem­mel­ser. Det er kun virksom­he­ter som kan søke unn­tak; hen­ven­del­ser ret­tes til Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re hvis det gjel­der Lon­gye­ar­by­en og til Sys­sel­man­nen i til­fel­le det gjel­der Sval­bard ellers, inklu­dert de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne.

Snøs­ku­te­re i Lon­gye­ar­by­en: stan­set av Coro­na-virus­et.

Den nåvæ­ren­de situas­jo­nen vil klart ha alvor­li­ge kon­sek­ven­ser for nær­lings­li­vet, spe­sielt innen turis­me og ser­vice­yr­ket. Mens hotel­le­ne og akti­vi­te­ter er van­lig­vis boo­ked fullt i mars og april er det nå uvan­lig taus i Lon­gye­ar­by­en. Man­ge bedrift­er ser alvor­li­ge risi­koer foran seg og man­ge sesong­ar­bei­de­re har aller­e­de reist hjem, hvor de fles­te vil kun­ne leve rime­li­ge­re, i påven­te av bed­re tider.

Det­te gjel­der nå til og med 13. april, men kan for­lenges.

This is now in force until 13 April but may be exten­ded. The future deve­lo­p­ment remains to be seen, also with regards to the sum­mer ship­ping sea­son.

The win­ter sea­son should be super busy at this time in Spits­ber­gen, but ins­tead it is very silent now in Lon­gye­ar­by­en and Barents­burg. No tou­rists the­re at all. The only thing that you might hear is the tou­rism indus­try crying.

And on this blog and news site: also not­hing at the time being.

The Ant­ar­c­tic is the only coro­na-free con­ti­nent, but that does not mean that it does not affect us here in the south. We have now been to the Ant­ar­c­tic for a while and I am still far south with Ort­eli­us. So I guess that I am curr­ent­ly the last one in the world who gets any news that seem to be chan­ging by the minu­te and hence it would pro­ba­b­ly be sil­ly to post any „news“ here.

But I did and do still wri­te about our jour­ney here in the south, in the blog on www.antarctic.eu. Also here, the Coro­na virus curr­ent­ly governs the world. No, not direct­ly. We on Ort­eli­us are all well, health-wise. But it sends us on a stran­ge jour­ney. Not as plan­ned back to the Ant­ar­c­tic Pen­in­su­la, but up north and back home. Slow­ly and with quite a few extra twists and bends that we still need to find out about. Read more in my ant­ar­c­tic blog.