Den indre Tjuvfjorden på sørsiden av Edgeøya er ikke akkurat blant Svalbards mest besøkte steder. Den ligger langt borte fra alt, og farvannet er ikke kartlagt. Tidligere, tvertimot, var Tjuvfjorden et kjent fangstområde for isbjørn og mange norske fangstmenn overvintret her. Det står fortsatt fangsthytter i området som den som „isbjørnkongen“ Henry Rudi byggde på Andréetangen og den berømte hytta Bjørneborg på Halvmåneøya.
Men Tjuvfjordens indre strøk ble vanligvis bare besøkt av disse fangstmennene (eller andre folk) for å supplere matholdet med reinsdyrkjøtt.
Mange steder ligger det en utstrakt kystslette mellom fjellene og kysten. Her ved Tjuvfjordskarvet på vestsiden av Tjuvfjorden er denne kystsletten veldig flat og karrig. Her ligger mange gamle hvalbein, og slike steder er tundraen litt grønnere.
Etter en times tid har vi nådd frem til foten av fjellene. Disse har en vidstrakt platå på toppen, noe som er typisk for fjellene på Edgeøya og Barentsøya lenger nord. Den isolerte Fløya står mellom en lang fjellkjede og en isbre. Mellom Fløya og fjellene lenger nordøst er en kløft skjæret inn i bergrunnen av en breelv. Dette første panoramabildet viser landskapet ved foten av kløften.
Her står vi litt høyere opp, på skulderen av kløfta ved dens inngang. Kløfter som denne er ganske typisk for Edgeøya og Barentsøya. De er alltid skjæret inn i de samme sedimentlagen, som kan lett eroderes men er istand til å danne bratte vegger. Størrelsen til denne kløfta er ganske imponerende, men i motsetning til andre kløfter er det bare få teister som hekker her (andre steder finnes det gjerne store kolonier av krykkjer på de bratte veggene i slike kløfter).
Etter en liten tur oppover har vi nådd frem til platået som ligger i en høye av litt over 250 meter. Dette platået er meget vidstrakt, den strekker seg over mange kilometer mellom Tjuvfjorden og det islagte innlandet av Edgeøya. Fjellet består av triassiske avsetningsbergarter. Her kan du finne fossiler som muslinger og ammonitter, og med litt hell til og med knokler til kjempeøglene som svøm i Trias-havet (plesiosaurer, pliosaurer). Bare husk at vi befinner oss innenfor et naturreservat: alt er strengt vernet og det er ikke lov å ta noe med seg.
Vi går litt lenger opp på platået for å nyte den fulle utsikten. Dette er absolutt verdt turen fordi vi kan se over et stort området rundt hele Tjuvfjorden. Kystlinjen er fasinerende: her har dynamikken mellom havstrømmer, bølger og sedimentene som kommer med en breelv dannet en serie av halvøyer, øyer og grunne laguner. På den fjerne siden av Tjuvfjorden kan vi skimte den fjerne, store Tjuvfjordlaguna gjemt bak en belte av tett drivis.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.