Sval­bard glo­ba­le frøh­velv

Sval­bard glo­ba­le frøh­velv er et av Spits­ber­gens mest kjen­te bygg­verk. Det lig­ger over fly­plas­sen, omt­rent 130 meter over havet, i skrå­nin­gen langs Pla­tå­ber­get. Tan­ken med frøh­vel­vet er å lag­re frøprø­ver fra arter som er vik­ti­ge for jor­d­bruk og mat­for­sy­ning fra land over hele ver­den. I til­fel­le den regio­na­le varias­jo­nen av hve­te, ris og and­re mat­plan­ter blir øde­lagt av krig, klima­en­drin­ger eller natur­ka­ras­tro­fer, skal Sval­bard glo­ba­le frøh­velv ha dis­se frøe­ne i reser­ve. At det­te vil skje kan vir­ke usann­syn­lig, men kon­sep­tet har aller­e­de blitt satt i live da frø ble hen­tet for å erstat­te en tom behold­ning i Syria. På bak­grunn av det­te har hvel­vet ofte blitt kalt «Dom­me­d­agsh­vel­vet».

Prø­ve­ne i Lon­gye­ar­by­en blir kun hen­tet ut når det ikke er noe igjen i behold­nin­ger and­re steder. Der­for er hvel­vet en reser­ve for reser­ve­lagre­ne.

Kon­sep­tet duk­ket opp tid­lig på 1980-tal­let, da en atom­krig vir­ket som en reell trus­sel. Det førs­te hvel­vet på Sval­bard ble eta­blert i 1984 i en ned­lagt gruve (gruve 3, ikke langt fra dagens frøh­velv). Det glo­ba­le frøh­vel­vet som er i bruk nå er ikke i en gam­mel gruve, men ble spe­si­al­byg­get som en tun­nel inn i solid sand­stein. Det førs­te laget med kull var uskikket til å hol­de hvel­vet grun­net fore­kom­s­ten av metan som føl­ger med kull. Tun­nelen går 125 meter inn i fjel­let. Den natur­li­ge per­ma­fros­ten skal kjø­le frøe­ne ned i til­strek­ke­lig grad over lang tid i til­fel­le kjøle­sys­te­met i tunel­len skul­le fei­le.

Pros­jek­tet Sval­bard glo­ba­le frøh­velv ble støt­tet av den nor­ske reg­je­ri­n­gen og åpnet i 2008. Siden den gang har den fått bety­de­lig opp­merksom­het fra man­ge ver­dens­bor­ge­re og fra media. Frøprø­ve­ne til­hø­rer prø­ve­nes avsen­de­re. På den måten er frøh­vel­vet ikke noe mer enn et kaldt, høy­sik­ker­he­ts lager for de rike. Hundre­t­usen­vis av prø­ver lig­ger nå lag­ret der, de fles­te sendt fra internas­jo­na­le forsk­nings­in­sti­tus­jo­ner. Prø­ve­ne lagres i 3 sik­ker­he­ts­kam­re med høye hyl­ler. De kom­mer fra land fra alle kon­ti­nen­ter (selv­sagt bort­sett fra Ant­ark­tis), inklu­dert Nord-Korea.

Nye prø­ver leve­res fle­re gan­ger i året. Ved slike anled­nin­ger gir Nor­dic Gene­tic Resour­ce Cent­re (Nord­Gen) ofte jour­na­lis­ter en muli­ghet til å besøke hvel­vet.

Pan­ora­ma­bil­de­ne på den­ne netts­iden ble tatt under et slikt media­be­søk. Hvel­vet er ikke åpent for publi­kum, og det er ingen muli­ghe­ter til å besøke det (i det mins­te ikke inn­si­den).

← Til­ba­ke