Svalbard globale frøhvelv er et av Spitsbergens mest kjente byggverk. Det ligger over flyplassen, omtrent 130 meter over havet, i skråningen langs Platåberget. Tanken med frøhvelvet er å lagre frøprøver fra arter som er viktige for jordbruk og matforsyning fra land over hele verden. I tilfelle den regionale variasjonen av hvete, ris og andre matplanter blir ødelagt av krig, klimaendringer eller naturkarastrofer, skal Svalbard globale frøhvelv ha disse frøene i reserve. At dette vil skje kan virke usannsynlig, men konseptet har allerede blitt satt i live da frø ble hentet for å erstatte en tom beholdning i Syria. På bakgrunn av dette har hvelvet ofte blitt kalt «Dommedagshvelvet».
Prøvene i Longyearbyen blir kun hentet ut når det ikke er noe igjen i beholdninger andre steder. Derfor er hvelvet en reserve for reservelagrene.
Konseptet dukket opp tidlig på 1980-tallet, da en atomkrig virket som en reell trussel. Det første hvelvet på Svalbard ble etablert i 1984 i en nedlagt gruve (gruve 3, ikke langt fra dagens frøhvelv). Det globale frøhvelvet som er i bruk nå er ikke i en gammel gruve, men ble spesialbygget som en tunnel inn i solid sandstein. Det første laget med kull var uskikket til å holde hvelvet grunnet forekomsten av metan som følger med kull. Tunnelen går 125 meter inn i fjellet. Den naturlige permafrosten skal kjøle frøene ned i tilstrekkelig grad over lang tid i tilfelle kjølesystemet i tunellen skulle feile.
Prosjektet Svalbard globale frøhvelv ble støttet av den norske regjeringen og åpnet i 2008. Siden den gang har den fått betydelig oppmerksomhet fra mange verdensborgere og fra media. Frøprøvene tilhører prøvenes avsendere. På den måten er frøhvelvet ikke noe mer enn et kaldt, høysikkerhets lager for de rike. Hundretusenvis av prøver ligger nå lagret der, de fleste sendt fra internasjonale forskningsinstitusjoner. Prøvene lagres i 3 sikkerhetskamre med høye hyller. De kommer fra land fra alle kontinenter (selvsagt bortsett fra Antarktis), inkludert Nord-Korea.
Panoramabildene på denne nettsiden ble tatt under et slikt mediabesøk. Hvelvet er ikke åpent for publikum, og det er ingen muligheter til å besøke det (i det minste ikke innsiden).
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.